Banksjefer: – Politiet taper kampen mot investeringssvindlere

– Kjell Samuelsen skal ha ros for å stå fram med at han har blitt lurt. For mange er dette belagt med skam. Men politiet burde ha brukt mer ressurser på å spore opp bakmennene i slike svindelligaer.

Dette sier Thor-Christian Haugland, konserndirektør for kommunikasjon og bærekraft i Sparebank 1 SR-Bank.

Økokrim svarer på kritikken seinere i artikkelen.

NRK har tidligere omtalt hvordan svindlere rundlurte Kjell Samuelsen i Haugesund for 10 millioner kroner:

Del 1: Slik lurte «Maria» ham for 10 millioner kroner

En rekke telefonsamtaler med «Maria Andersen» i Tokyo kostet Kjell Samuelsen alt han eide.

Nylig tok de kontakt på nytt for å forsøke å loppe ham for enda mer penger. Mye tyder på at svindlerne er britiske, og i denne artikkelen kan du høre lydklipp med dem:

Her er Kjells gigantformue – den får han ikke tak i

Nå har svindlerne prøvd på seg på nytt – vi fulgte dialogen fra dag til dag.

Terje Fjeldvær, leder for Financial Cyber Crime Center i DNB, er enig med kollegaen fra Sparebank 1.

– Vi opplever at politiet i liten grad prioriterer disse sakene da de er svært ressurskrevende å etterforske. Dette er svært alvorlig kriminalitet som rammer mange, og det er viktig at politiet tar grep, sier Fjeldvær.

Det var gjennom Fjeldværs bank at Kjell Samuelsen, gjennom til sammen 75 transaksjoner, overførte hele formuen sin til svindlerne.

– Politiet blir hengende etter

Samuelsen anmeldte saken til politiet i fjor, men fikk beskjed fra Sør-Vest politidistrikt at de ikke kunne etterforske den av kapasitetshensyn.

DNB og andre banker kan ikke gå inn og etterforske slike saker på egen hånd.

– Det må politiet gjøre, og så kan vi bistå dem. Vi vet at det finnes kompetanse i politiet, men hvis de ikke kommer på banen snart blir de hengende langt etter. Bankene kan ikke forhindre denne kriminalitetsformen alene, sier Fjeldvær.

Han understreker at de som driver med denne formen for kriminalitet blir mer og mer profesjonelle, og at stadig flere ofre rammes.

– Privatpersoner lite prioritert

Alle transaksjonene i slike svindelsaker etterlater spor gjennom flere ledd.

– Noen av sporene går til andre europeiske banker med samme krav som oss, og de sporene må politiet følge, oppfordrer Thor-Christian Haugland.

Han mener politiet først og fremst prioriterer bedrifter som er svindlet.

– Som privatperson står du nederst på lista hvis du blir lurt.

Sparebank 1 SR-Bank har registrert 20 lignende svindler så langt i år. Dette til tross for at banken gang på gang har advart mot dette. Noen ganger går banken inn og stanser transaksjonene, slik at kundene ikke mister pengene.

I flere av tilfellene mener kundene at de ikke har blitt svindlet.

– Dette viser hvor sympatiske, tillitsskapende og utspekulerte kjeltringene er, sier konserndirektøren.

En liga tjente 3 milliarder euro

Terje Fjeldvær i DNB mener det er viktig å se svindelsakene i sammenheng, og ikke som enkeltsaker, fordi det er mange personer som blir lurt av de samme svindlerne.

– Men er det ikke slik at politiet også kan rulle opp store nettverk ved å gå inn i saker hvor enkeltpersoner er rammet?

– Jo, det kan du si. Hvis nettverket har lurt en person, er det trolig mange ofre i tillegg til denne, sier Fjeldvær.

Han viser til en sak fra 2017 hvor internasjonal etterforskning mot et svindelnettverk avdekket at bare denne ene gruppen hadde lurt til seg 3 milliarder euro, tilsvarende mer enn 30 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

Svindelligaen hadde forgreininger til Spania, Portugal og Tyskland, og etterforskningen identifiserte mer enn 50.000 ofre i 34 land.

Høflige briter

I den andre artikkelen om Kjell Samuelsen har vi publisert lydklipp som viser hvor høflige og tillitsskapende svindlerne framstår.

Sparebank 1-direktøren har erfaring med at svindlerne har satt seg veldig godt inn i «ofrene» på forhånd, blant annet ved å studere dem på sosiale medier.

– Ser de at du liker golf, så starter de gjerne med å diskutere golfspillingen din. De er utrolig utspekulerte.

Han mener de omfattende nettverkene som svindlerne bygger opp, er en god illustrasjon på hvor mye penger det er å tjene for dem.

– Driver også hvit business

Ifølge Terje Fjeldvær er et av problemene med å etterforske slike nettverk at sporene gjerne bare fører til callsenteret – til dem som gjør selve ringejobben.

– Bakmennene sitter ikke der. De driver gjerne ordinære selskaper ved siden av den kriminelle businessen hvor de vasker pengene hvite. Men historien viser jo at det er mulig å ta dem hvis politiet bare setter inn nok ressurser, og samarbeider på tvers av landegrensene, sier han.

– I saken til Kjell Samuelsen, er det riktig av politiet å henlegge den når så store verdier står på spill?

– Det er umulig å svare på, for jeg kjenner ikke prioriteringene i det aktuelle politidistriktet. Vi vet ikke hvilke andre saker de måtte ha lagt til side for å etterforske akkurat denne.

Økokrim: – Mest ansvar i politidistriktene

Da NRK var i kontakt med Økokrim for å få en uttalelse til denne artikkelen, ble vi henvist videre til Politidirektoratet.

Hos Politidirektoratet ønsker ikke ledelsen å gi noen kommentar, og mente derimot at det måtte være Økokrims ansvar å svare på kritikken.

Etter en ny runde svarte Hedvig Moe, assisterende sjef i Økokrim, følgende i en e-post:

«De aller fleste sakene som gjelder investeringssvindel håndteres av politidistriktene. Vi har imidlertid sagt at Økokrim framover vil etterforske noen flere saker der privatpersoner har blitt utsatt for bedragerier enn hva vi gjør i dag. Det kan blant annet gjelde investeringssvindel. Økokrim bistår også politidistriktene i saker som gjelder økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, herunder investeringssvindel. Vi forstår at folk er opptatt av denne type saker, og mener det er viktig å bidra i den samlede politiinnsatsen».

Polititillitsvalgt: – Økonomietterforskning er nedprioritert

– Det som trengs er et solid etterforskningsløft i norsk politi, sier Unn-Alma Skatvold, nestleder i Politiets Fellesforbund.

Hun viser til en ny kapasitetsundersøkelse hvor det går fram at politiet bruker opp mot 30 prosent av ressursene til å jobbe med i underkant av 3 prosent av saksporteføljen.

– Dermed må det gjøres harde prioriteringer, noe som betyr at enkelte saksfelt lider, blant annet etterforskning av økonomisk kriminalitet. Dette har vi sett mange eksempler på de siste årene, sier Skatvold.

Når ressursene er knappe mener Unn-Alma Skatvold det er riktig å prioritere etterforskning av overgrep mot barn og alvorlige volds- og narkotikaforbrytelser.

– Det er ikke nok ressurser til å etterforske alt like godt, og skal vi ta ressurser fra de andre alvorlige feltene flytter man bare problemet. Setter man voldtekt av et barn opp mot et økonomisk lovbrudd så er alle enige om hva som må tas først, sier hun.