Banksjefer: – Politiet taper kampen mot investeringssvindlere

Politiet har ikke kapasitet til å etterforske internasjonal millionsvindel mot privatpersoner. Norske banksjefer mener de kriminelle vinner kampen hvis politiet ikke snart kommer på banen.

Samuelsen2

Kjell Samuelsen har tapt 10 millioner kroner. Ifølge svindlerne er formuen hans nå doblet, men han vil bare få den ut mot å betale et «transaksjonsgebyr» på et par hundre tusen kroner, noe som bare er et forsøk på ny svindel.

Foto: Marthe Synnøve Susort Johannessen / NRK

– Kjell Samuelsen skal ha ros for å stå fram med at han har blitt lurt. For mange er dette belagt med skam. Men politiet burde ha brukt mer ressurser på å spore opp bakmennene i slike svindelligaer.

Dette sier Thor-Christian Haugland, konserndirektør for kommunikasjon og bærekraft i Sparebank 1 SR-Bank.

Økokrim svarer på kritikken seinere i artikkelen.

NRK har tidligere omtalt hvordan svindlere rundlurte Kjell Samuelsen i Haugesund for 10 millioner kroner:

Nylig tok de kontakt på nytt for å forsøke å loppe ham for enda mer penger. Mye tyder på at svindlerne er britiske, og i denne artikkelen kan du høre lydklipp med dem:

Terje Fjeldvær, leder for Financial Cyber Crime Center i DNB, er enig med kollegaen fra Sparebank 1.

– Vi opplever at politiet i liten grad prioriterer disse sakene da de er svært ressurskrevende å etterforske. Dette er svært alvorlig kriminalitet som rammer mange, og det er viktig at politiet tar grep, sier Fjeldvær.

Det var gjennom Fjeldværs bank at Kjell Samuelsen, gjennom til sammen 75 transaksjoner, overførte hele formuen sin til svindlerne.

– Politiet blir hengende etter

Samuelsen anmeldte saken til politiet i fjor, men fikk beskjed fra Sør-Vest politidistrikt at de ikke kunne etterforske den av kapasitetshensyn.

DNB og andre banker kan ikke gå inn og etterforske slike saker på egen hånd.

Terje Aleksander Fjeldvær

Terje Fjeldvær, DNB, står i frontlinja i bankens kamp mot svindlere.

Foto: Stig B. Fiksdal / DNB

– Det må politiet gjøre, og så kan vi bistå dem. Vi vet at det finnes kompetanse i politiet, men hvis de ikke kommer på banen snart blir de hengende langt etter. Bankene kan ikke forhindre denne kriminalitetsformen alene, sier Fjeldvær.

Han understreker at de som driver med denne formen for kriminalitet blir mer og mer profesjonelle, og at stadig flere ofre rammes.

– Privatpersoner lite prioritert

Alle transaksjonene i slike svindelsaker etterlater spor gjennom flere ledd.

– Noen av sporene går til andre europeiske banker med samme krav som oss, og de sporene må politiet følge, oppfordrer Thor-Christian Haugland.

Han mener politiet først og fremst prioriterer bedrifter som er svindlet.

– Som privatperson står du nederst på lista hvis du blir lurt.

Thor Christian Haugland

Thor-Christian Haugland, konserndirektør Sparebank 1 SR-Bank.

Foto: Erik Waage / NRK

Sparebank 1 SR-Bank har registrert 20 lignende svindler så langt i år. Dette til tross for at banken gang på gang har advart mot dette. Noen ganger går banken inn og stanser transaksjonene, slik at kundene ikke mister pengene.

I flere av tilfellene mener kundene at de ikke har blitt svindlet.

– Dette viser hvor sympatiske, tillitsskapende og utspekulerte kjeltringene er, sier konserndirektøren.

En liga tjente 3 milliarder euro

Terje Fjeldvær i DNB mener det er viktig å se svindelsakene i sammenheng, og ikke som enkeltsaker, fordi det er mange personer som blir lurt av de samme svindlerne.

Samuelsen3

Kjell Samuelsen er bare ett av nærmest uendelig mange ofre for internasjonal investeringssvindel.

Foto: Marthe Synnøve Susort Johannessen / NRK

– Men er det ikke slik at politiet også kan rulle opp store nettverk ved å gå inn i saker hvor enkeltpersoner er rammet?

– Jo, det kan du si. Hvis nettverket har lurt en person, er det trolig mange ofre i tillegg til denne, sier Fjeldvær.

Han viser til en sak fra 2017 hvor internasjonal etterforskning mot et svindelnettverk avdekket at bare denne ene gruppen hadde lurt til seg 3 milliarder euro, tilsvarende mer enn 30 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

Svindelligaen hadde forgreininger til Spania, Portugal og Tyskland, og etterforskningen identifiserte mer enn 50.000 ofre i 34 land.

Høflige briter

I den andre artikkelen om Kjell Samuelsen har vi publisert lydklipp som viser hvor høflige og tillitsskapende svindlerne framstår.

I'm kindly calling on behalf of Mr. Michael Ritz. He would like for me to confirm the details I have received, Mr. Samuelsen.
Thank you very much for your time today, Mr. Samuelsen. It was a pleasure to speak with you, and have a very successful day to you, sir.
Thank you, the same.
Thank you very much. Bye, bye for now.
Bye, bye.

Sparebank 1-direktøren har erfaring med at svindlerne har satt seg veldig godt inn i «ofrene» på forhånd, blant annet ved å studere dem på sosiale medier.

– Ser de at du liker golf, så starter de gjerne med å diskutere golfspillingen din. De er utrolig utspekulerte.

Han mener de omfattende nettverkene som svindlerne bygger opp, er en god illustrasjon på hvor mye penger det er å tjene for dem.

– Driver også hvit business

Ifølge Terje Fjeldvær er et av problemene med å etterforske slike nettverk at sporene gjerne bare fører til callsenteret – til dem som gjør selve ringejobben.

– Bakmennene sitter ikke der. De driver gjerne ordinære selskaper ved siden av den kriminelle businessen hvor de vasker pengene hvite. Men historien viser jo at det er mulig å ta dem hvis politiet bare setter inn nok ressurser, og samarbeider på tvers av landegrensene, sier han.

– I saken til Kjell Samuelsen, er det riktig av politiet å henlegge den når så store verdier står på spill?

– Det er umulig å svare på, for jeg kjenner ikke prioriteringene i det aktuelle politidistriktet. Vi vet ikke hvilke andre saker de måtte ha lagt til side for å etterforske akkurat denne.

Økokrim: – Mest ansvar i politidistriktene

Da NRK var i kontakt med Økokrim for å få en uttalelse til denne artikkelen, ble vi henvist videre til Politidirektoratet.

Hos Politidirektoratet ønsker ikke ledelsen å gi noen kommentar, og mente derimot at det måtte være Økokrims ansvar å svare på kritikken.

Fungerende Økokrim-sjef Hedvig Moe

Hedvig Moe, Økokrim.

Foto: Jon Petrusson / NRK

Etter en ny runde svarte Hedvig Moe, assisterende sjef i Økokrim, følgende i en e-post:

«De aller fleste sakene som gjelder investeringssvindel håndteres av politidistriktene. Vi har imidlertid sagt at Økokrim framover vil etterforske noen flere saker der privatpersoner har blitt utsatt for bedragerier enn hva vi gjør i dag. Det kan blant annet gjelde investeringssvindel. Økokrim bistår også politidistriktene i saker som gjelder økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, herunder investeringssvindel. Vi forstår at folk er opptatt av denne type saker, og mener det er viktig å bidra i den samlede politiinnsatsen».

Polititillitsvalgt: – Økonomietterforskning er nedprioritert

– Det som trengs er et solid etterforskningsløft i norsk politi, sier Unn-Alma Skatvold, nestleder i Politiets Fellesforbund.

Leder av Politiets Fellesforbund i Østfold, Unn Alma Skatvold

Unn-Alma Skatvold, nestleder i Politiets Fellesforbund.

Foto: Bjørn Ruud/NRK

Hun viser til en ny kapasitetsundersøkelse hvor det går fram at politiet bruker opp mot 30 prosent av ressursene til å jobbe med i underkant av 3 prosent av saksporteføljen.

– Dermed må det gjøres harde prioriteringer, noe som betyr at enkelte saksfelt lider, blant annet etterforskning av økonomisk kriminalitet. Dette har vi sett mange eksempler på de siste årene, sier Skatvold.

Når ressursene er knappe mener Unn-Alma Skatvold det er riktig å prioritere etterforskning av overgrep mot barn og alvorlige volds- og narkotikaforbrytelser.

– Det er ikke nok ressurser til å etterforske alt like godt, og skal vi ta ressurser fra de andre alvorlige feltene flytter man bare problemet. Setter man voldtekt av et barn opp mot et økonomisk lovbrudd så er alle enige om hva som må tas først, sier hun.