Slik lurte «Maria» ham for 10 millioner kroner

– Ja, jeg har vært naiv og blåøyd.

Kjell Samuelsen er åpen og ærlig om marerittet han har rotet seg inn i.

70-åringen fra Kopervik på Karmøy i Rogaland hadde i flere tiår jobbet med overflatebehandling og isolering på svært godt betalte skips- og offshoreprosjekter verden rundt.

Våren 2012 skjedde det noe på Gardermoen som skulle endre livet hans for alltid.

Samuelsen hadde lagt seg opp en del penger, og på dette tidspunktet tjente han mye på en jobb i Korea.

Noe av formuen ville han bruke på investeringer for å sikre seg en fin alderdom.

Kjell Samuelsen satt og ventet på flyet.

En mann ringte og presenterte seg som David Richards.

Han opplyste å være Senior Vice president i et investeringsselskap som het Crossbridge Partners i Hongkong.

Richards hadde et tilbud som Kjell Samuelsen ikke klarte å si nei til.

Denne første henvendelsen resulterte i at Samuelsen, gjennom en konto i Crossbridge, investerte litt mer enn 5000 dollar.

Han fikk opplyst at pengene skulle plasseres i aksjer i Las Vegas Sands Corporation – et velrenommert selskap notert på New York-børsen.

Samuelsen var ingen nybegynner som aksjeinvestor. Han hadde allerede en portefølje på et par hundre tusen kroner som var handlet på eget initiativ.

Investeringen hos Crossbridge førte raskt til nye henvendelser fra samme selskap.

Og nå åpnet Samuelsen lommeboka på vidt gap.

Fram til slutten av juli overførte han 368.000 dollar – tilsvarende 2,2 millioner kroner i datidens valutakurser.

Disse pengene ble det avtalt at Crossbridge skulle investere videre for Samuelsen i flere aksjer, denne gangen i olje- og gasselskapet Petromex Industries.

Etter noen måneder fikk Samuelsen vite at investeringene hans var overtatt av et annet selskap, Lear Capital Group – og fra høsten 2013 et tredje selskap som het Sovereign Wealth Capital.

Tokyo-kvinnen fra Europa

Fra Sovereign fikk Samuelsen beholdningsoversikter, og hele tiden oppdatert informasjon om hvordan det gikk med investeringene.

Og det var særlig én person som viste et sterkt engasjement for Samuelsen og hans pengeplasseringer: «Maria Andersen».

Denne kvinnen, bosatt i Tokyo, skulle bli en av Kjell Samuelsens nærmeste fortrolige de neste årene.

Maria Andersen opplyste å være «Head of Global Equity Trading» i Sovereign Wealth Capital som så skiftet navn til Fairway Capital Investments.

I tre år snakket Samuelsen nesten like ofte med henne som med sin egen kone, sier han selv.

Andersen tok hele tiden kontakt fra sitt japanske telefonnummer på jobb.

Det gikk nesten ikke en dag uten at hun ringte.

Maria fortalte at hun var nederlandsk, og gift med en dansk lege i Tokyo. En usedvanlig hyggelig kvinne.

Til å være nederlandsk hadde hun imponerende god kjennskap til Norge og norske forhold, husker Kjell.

Kjell hadde en tro på at Maria kunne være norsk, selv om samtalene foregikk på engelsk.

Maria oppnådde raskt å få Kjells fulle tillit. Hun fikk ham til å skyte inn stadig nye millioner, og nå skulle midlene investeres i Sapporo Molecular Layered Carbon og J.K. Mining Corporation Limited.

Noen skjær i sjøen

Kjell Samuelsen eide nå tilsynelatende en bit av offshore- og mineralselskaper verden rundt. Investeringene gikk bra, fikk han vite. Oppsiden var stor, ble han fortalt, siden flere av selskapene sto foran børsnoteringer og var interessante oppkjøpskandidater.

Det var nesten for godt til å være sant.

Samtidig var det en del skjær i sjøen, men ikke verre enn at Samuelsen kunne styre unna dem ved å betale inn mer penger – og da bare småpenger mot det som ventet ham av gevinster.

I en e-post 4. september 2013 fikk Kjell vite at Sapporo Molecular måtte tilføres mer likviditet fra dagens aksjonærer før selskapet kunne bli kjøpt opp av et stort internasjonalt fond – noe som ville gi de eksisterende aksjonærene en betydelig gevinst.

For Samuelsens del kunne dette enkelt løses ved å handle 40.000 nye aksjer til 1,65 euro per aksje. Nedsiden var derimot et verdifall for porteføljen på 23 prosent, sto det i e-posten.

Og Samuelsen betalte inn. Bare i denne transaksjonen gikk det en halv million kroner ut av kontoen hans.

Lys i enden av tunnelen

Det var Maria Andersen som kontaktet ham hver gang et nytt hinder måtte forseres, slik at Kjell Samuelsen i neste omgang kunne vente seg mye penger inn på kontoen.

11. juli 2014 sendte Maria en e-post til Kjell hvor han fikk vite at investeringene hans i Sapporo Molecular snart vil resultere i en utbetaling på rett over én million euro.

Pengene skulle stå på konto 24. juli.

Men det var en «liten utfordring» også denne gangen. Maria kunne nemlig opplyse at det hadde påløpt transaksjonskostnader som for Samuelsens del utgjorde 18.181 euro – eller rundt 140.000 kroner.

Uten at Kjell gjorde opp dette, kunne storgevinsten hans ikke bli utbetalt.

23. juli overførte han 18.181 euro fra kontoen sin. Hva gjorde vel det når millionene skulle renne inn dagen etterpå?

Men pengene lot vente på seg. Og det hele trakk ut.

Neverending story

Da var det godt å ha Maria Andersen der.

21. november sendte hun denne beroligende e-posten om Sapporo Molecular:

«Dear Mr. Samuelsen, we are pleased to inform you that this present cash out agreement has finally reached its execution phase».

Men nok en gang hadde det dukket opp noen problemer siden aksjene viste seg å først måtte «omklassifiseres», noe som betydde nye kostnader for Samuelsen.

Heldigvis bare 5000 euro denne gangen. Og Samuelsen betalte.

Slik fortsatte det. Og fortsatte, og fortsatte.

Alltid var det ett eller annet. Kommende børsnoteringer som krevde mer kapital, transaksjonskostnader eller omgjøring av aksjeklasser som førte til avgifter.

Og stadige trusler om utvanning av eierandeler, eller aksjer som ville bli helt verdiløse hvis Samuelsen ikke punget ut.

Bekymringsmeldingen

30. november 2014 sendte Kjell en e-post til Maria hvor han uttrykte sterk bekymring. Rogalendingen skrev at han nå fryktet alt dette bare var en evigvarende runddans hvor han ville tape alle de investerte pengene:

«Dere sier at det skal komme over én million euro inn på konto, men så dukker det bare opp nye overraskelser».

Kjell Samuelsen indikerte altså i denne e-posten i slutten av 2014 en klar frykt for å ha blitt lurt.

Like fullt: Gjennom de neste tre årene etter bekymringsmeldingen betalte han ytterligere tre millioner kroner til Maria Andersen og hennes kompanjonger i Tokyo.

– Jeg var stadig på nettet og lette etter folk som hadde dårlige erfaringer med disse selskapene, men fant ikke noe. Dessuten var alle prosedyrene slik jeg var vant med fra vanlig aksjehandel tidligere. Dette var superproffe folk som kunne bank og finans ut og inn.

Kjell erkjenner at han var livredd for å ha tapt pengene, men i håp om å redde noe betalte han inn mange småkrav, og som til slutt ballet på seg til store summer.

– For andre som ikke har stått i noe lignende kan det virke utrolig at jeg betalte stadig mer. Men det skjer noe i hodet ditt når du frykter store tap, og samtidig så intenst håper at det fortsatt skal ordne seg, sier han.

Sammenbruddet

Det haglet med e-poster og telefoner mellom Kjell Samuelsen og Maria Andersen i hele denne kritiske perioden. Beholdningsoversiktene hun sendte viste at Samuelsen ble rikere og rikere.

Men bare på papiret.

I realiteten var han i ferd med å tape alt han hadde. Til slutt måtte han begynne å ta opp forbrukslån for å innfri svindlernes krav.

I begynnelsen av 2017 forsvant Maria Andersen brått. Hos Sovereign fikk Kjell vite at hun hadde fått et nervøst sammenbrudd.

– Maria hadde tidligere fortalt meg at hun drev rovdrift på seg selv med enormt mye jobbing og stadige reiser mellom Tokyo, Hongkong og Singapore.

Under arbeidet med denne artikkelen oppdaget vi at en norsk kvinne med et lignende navn som Kjell Samuelsens primærkontakt «Maria Andersen», gjennom hele den aktuelle perioden har jobbet i Tokyo som konsulent for internasjonale selskaper.

Vi har snakket med kvinnen, som bestemt avviser at hun noen gang har hatt oppdrag for selskapene Sovereign Wealth Capital eller Fairway Capital Investments.

Kvinnen sier hun ikke har noen oppfatning av hvorvidt Maria Andersen, Samuelsens kontaktperson, kan ha stjålet identiteten hennes.

Gledelig jul?

Like før de andre svindlerne sluttet å svare eller ta kontakt i desember 2017, ble Kjell Samuelsen forespeilet en utbetaling på 3,45 millioner euro – eller 33 millioner kroner.

En grei julebonus det – hvis pengene bare hadde eksistert.

I perioden mai 2012 – desember 2017 overførte Kjell Samuelsen nær 10 millioner kroner til de asiatiske «investeringsselskapene» gjennom til sammen 75 transaksjoner.

Ikke én krone har gått tilbake til Samuelsens konto.

– Jeg har mistet alt, slår han fast.

Hvordan er det mulig å miste hele formuen sin til ukjente aksje-«investorer» på den andre siden av kloden? Må man være dum for å havne i et slikt uføre?

– På generelt grunnlag er vår erfaring at også ressurssterke personer kan bli lurt på denne måten, slår rådgiver Anne Dybo i Økokrim ettertrykkelig fast.

– De som har blitt lurt synes ofte det er vanskelig å gi seg så lenge bedrageren sitter med pengene. De håper å få noe tilbake, og kan på den måten lures til å overføre enda mer penger, legger hun til.

Skatteparadiser

Bortsett fra Maria Andersen var svindlerne utelukkende menn som Samuelsen for det meste oppfattet å være britiske.

På denne lista står navnene som svindlerne brukte i dokumentene NRK har gått gjennom:

Vi har, gjennom søk i en rekke internasjonale databaser, funnet igjen selskaper med likelydende navn i Europa, Nord-Amerika og i diverse skatteparadiser.

Det er så langt et åpent spørsmål om noen av disse selskapene og personene som står bak dem, har tilknytning til svindelselskapene i Asia.

Lesere som sitter med, eller klarer å avdekke interessante opplysninger, oppfordres til å ta kontakt.

En reddende engel

I 2018 ble Kjell Samuelsen nok en gang ringt opp av en kvinne.

Kjells daværende kone mente å kjenne igjen stemmen til Maria Andersen – investeringsrådgiveren som så brått forsvant.

Men nå presenterte hun seg som Amelia Fletcher.

Kvinnen sa at hun jobbet for Financial Conduct Authority (FCA), det britiske finanstilsynet.

Fletcher opplyste at FCA hadde blitt bedt om bistand fra norske myndigheter for å spore opp pengene Kjell hadde mistet.

– Hun hadde så god oversikt over detaljene i investerings- og tapshistorien min at hun definitivt må ha vært Maria Andersen i ny forkledning. Norske myndigheter hadde selvsagt ingen innsikt i mine tap. Dette var en ny bløffhistorie fra svindlerne, og det var aldri aktuelt for meg å gå videre med denne Fletcher.

På Økokrims nettsider går det fram at denne fremgangsmåten ikke er uvanlig: Svindlerne tar kontakt på nytt, under en annen identitet, med tilbud om å spore opp pengene som er borte.

Her hender det at kjeltringene klarer å skvise ut de siste kronene fra sine ofre.

I april 2019 anmeldte Kjell Samuelsen svindelen til Sør-Vest politidistrikt. I slutten av august fikk han, gjennom sin advokat Hallvard Totland i KPMG, vite at politiet innstiller på å henlegge saken av kapasitetshensyn.

Svartelistene

Hele historien kunne vært unngått hvis Kjell hadde drevet bedre research om selskapene Crossbridge Partners og Lear Capital Group før han gjorde den første store investeringen på 101.000 dollar 30. mai 2012.

To uker tidligere hadde nemlig den svenske Finansinspektionen lagt ut en advarsel på sine nettsider, søkbart på Google, og med følgende overskrift:

«Warning för Crossbridge Partners».

Finansinspektionen skrev i advarselen at Crossbridge tok kontakt med kunder på telefon, men at de ikke hadde noen autorisasjon til å drive verdipapirvirksomhet i Sverige.

I oktober, fem måneder seinere, havnet Lear Capital Group på en tilsvarende svarteliste hos Finanstilsynet i Norge. Sovereign Wealth Capital ble inntatt på den samme listen til Finanstilsynet i januar 2014.

Det fjerde selskapet som Samuelsen har tapt pengene sine gjennom, Fairway Capital Investments, dukket opp på en slik svarteliste i Belgia høsten 2017.

Ble ikke fanget opp av DNB

NRK har gått gjennom alle de 75 transaksjonene til Samuelsen, og sjekket dem mot tidspunktene for de ulike markedsadvarslene.

Det viser seg at rundt sju millioner kroner har gått ut fra DNB på tidspunkter hvor advarslene fra finanstilsynene var gjeldende.

Vi har forelagt opplysningene for DNB.

Kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø opplyser at banken i dag kjenner til 74 ulike konti som tilhører de fire selskapene Kjell Samuelsen har blitt svindlet gjennom.

– I dag stanses alle nye transaksjoner til disse kontoene, samtidig som kunden blir kontaktet, sier Dalsbø.

Kjell Samuelsen sier at banken har fått mange av disse kontonumrene fra ham.

Ifølge Dalsbø ble investeringsbedragerier på falske tradingplattformer på nett først et stort problem fra slutten av 2016.

– DNB var først ute av de nordiske bankene med å avdekke slik svindel, og vi har i dag et miljø som er ledende på området. Det var langt mer utfordrende for oss da denne konkrete saken startet i 2012. Når det er sagt klarer vi heller ikke dag å stanse alle transaksjoner knyttet til falske tradingplattformer, sier Dalsbø.

– Dyp manipulering

Utfordringen er, ifølge DNB, at de kriminelle gruppene flytter virksomhetene sine mellom helt svarte, grå og lovlige selskaper. De bruker dessuten ulike former for dyp manipulering av kunder for å nå sine mål.

– Selskapene oppretter også jevnlig nye konti med ulike mottaksnavn som gjør arbeidet krevende. Den siste tiden har vi likevel klart å redusere gjennomsnittlig tap per sak for kundene våre, sier Dalsbø.

– Hvorfor stanset dere ikke Kjell Samuelsens transaksjoner når flere finanstilsyn i Europa, også i Norge, advarte mot selskapene han overførte penger til?

– Det er ikke slik at DNB kan følge med på alle lands markedsadvarsler. Vi ønsker at Finanstilsynet skal ta en mer aktiv rolle, og vi har oppfordret til dette, sier Dalsbø.

Han understreker dessuten at markedsadvarsler fra Finanstilsynet handler om manglende lisens, og ikke om mulige bedragerier knyttet til å investere hos slike selskaper.

– DNB kan ikke stanse alt som frarådes. Vi må kunne påvise at overføringen med sannsynlighet kan relateres til organisert kriminalitet. Våre egne utredninger går lengre enn kun å se på markedsadvarsler. Vi gjør grundige undersøkelser rundt eierskapsstrukturer, konti og kontoavtaler før vi velger å stanse transaksjoner til enkelte tilbydere, sier han.

Gry Evensen, sjef i seksjon for verdipapirforetak i Finanstilsynet, bekrefter at ingen av de fire selskapene som Samuelsen har blitt svindlet gjennom, har konsesjon i Norge.

– Kjennetegn ved henvendelser fra slike foretak er ofte at tilbudet kommer uoppfordret, at selgeren er svært pågående, at investeringen fremstilles som meget lønnsom og uten nevneverdig risiko, og at det er viktig at kunden tar en rask beslutning. Finanstilsynet ser også en tendens til at slike foretak ofte skifter navn, sier hun.

Finanstilsynet publiserte i fjor 682 advarsler fra utenlandske tilsynsmyndigheter knyttet til foretak som yter investeringstjenester i EU/EØS uten tillatelse. Hittil i 2019 er tallet 386. Finanstilsynet publiserte på eget initiativ seks markedsadvarsler i 2018, og seks hittil i år.