– Hovedmålsettingen er å sørge for at traumatiserte flyktninger og asylsøkere får et likeverdig og nyttig behandlingstilbud når de har psykiske problemer, sier overlege ved SUS, Jone Schanche Olsen.
Jone Schanche Olsen, overlege og leder for transkulturelt senter.
Foto: Svein Jacob Mathisen / NRKHan er leder av senteret, som også samarbeider med alle kommunene i Sør-Rogaland. Særlig prioritet har kommunene som har asylmottak. Flere av disse kommunene har store utfordringer knyttet til psykisk syke flyktninger og asylsøkere.
– De sitter med veldig store oppgaver og utfordringer. Kommunene gjør et kjempearbeid, men i forhold til noen av dem som er alvorlig syke og traumatiserte, strever de mer enn de selv mener de kan håndtere på egen hånd, sier Schanche Olsen.
- LES OGSÅ: – Syria-flyktninger tas lettere imot
- LES OGSÅ: UDI-sjef: Flyktninger bør få velge hvor de vil bo
Ny hverdag
Irene Asheim Ivesdal, enhetsleder i Sandnes kommune.
Foto: Svein Jacob Mathisen / NRKOg nettopp der vil SUS med sitt transkulturelle senter bidra. For enhetsleder i Sandnes kommune, Irene Asheim Ivesdal, er sykehusets tilbud et viktig bidrag.
– Dette senteret vil si en helt annen hverdag for våre helsearbeidere. De vil oppleve at de kan ringe senteret, vi kan komme ut og drøfte saker, og vi vet at de vil få god hjelp, sier Ivesdal.
Hun tror at samarbeidet med senteret vil styrke tjenesten i Sandnes.
– Både den faglige kompetansen ved senteret, og erfaringen de ansatte har med personer med store traumer, vil kunne tilbakeføres til mine folk som helsearbeidere. De kan også mye, men dette er likevel virkelig en styrke for tjenesten vår, sier Ivesdal.
- LES OGSÅ: – Regjeringen må bli rausere overfor syriske flyktninger
- LES OGSÅ: Asylsøkertallene er de høyeste på 5 år
Flere kommuner har store utfordringer knyttet til psykisk syke flyktninger og asylsøkere. Det skal Stavanger universitetssjukehus være med å hjelpe til med.
Foto: Marte Monsen Strandskog / Flickr/Stavanger UniversitetssjukehusFlest kvinner
Sandnes kommune har drevet med behandling og hjelp for asylsøkere siden 1994. Ved helsestasjonen i kommunen kommer rundt 280 personer som trenger hjelp hvert år.
Flesteparten av dem er kvinner i 30- og 40-årsalderen, men også barn og unge trenger hjelp fra helsestasjonen.
– Kvinner har lettere for å åpne seg når de møter andre kvinner. Det kan være overgrep, seksuelle overgrep og mishandling. De kan også ha blitt skilt fra sin egen familie og opplevd at folk har blitt drept, forteller Ivedal.
Prøveprosjekt
Seks millioner kroner er satt av til prøveprosjektet på SUS, som skal vare i en periode over to år. Når prosjektet er over håper Schanche Olsen at senteret kan fortsette arbeidet videre.
– Da håper jeg at dette er et helt uunnværlig tilbud, og at det ikke er mulig å legge det ned, sier senterlederen.