Birgitte Tengs-saken: Drapsdommer blir sjelden omgjort

– Det vil ofte være vanskelig å få omgjort en dom fra tingretten fordi saken som regel er veldig grundig etterforsket, sier lagdommer Rune Bård Hansen. Han er også medlem av dommernes mediegruppe.

6. februar i år ble 52 år gamle Johny Vassbakk dømt til 17 års fengsel for drapet på Birgitte Tengs i 1995.

Vassbakk har hele tiden nektet for å ha noe med det 28 år gamle drapet å gjøre, og han anket derfor naturlig nok dommen.

Saken starter i Gulating lagmannsrett 5. september.

NRK har gått gjennom alle drapsdommer som er anket til lagmannsrettene i Norge fra 2015. Da trådte en ny straffelov i kraft. Sakene som er gjennomgått er etter straffelovens § 275.

Drapsforsøk er ikke tatt med. Vi har kun sett på saker hvor skyldspørsmålet er anket.

– Beviskravet tas på alvor

Skyldspørsmålet er anket i 47 drapsdommer siden 2015. I tre av disse er den dømte blitt frikjent.

Jusprofessor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo (UiO) mener tallene forteller at det strenge beviskravet i strafferetten tas på alvor i tingrettene. Samtidig kan de tolkes på andre måter:

– De er forenelige med en påstand om at det må foreligge et overveldende bevisbilde for å bli dømt. Men tallene er også forenelige med en påstand om at førsteinstansens standpunkt setter et for sterkt avtrykk, sier Høgberg til NRK.

Han er enig med lagrettsdommer Rune Bård Hansen i at det skal mye til for å få gjort om en drapsdom fra tingretten.

– Når skyld anses bevist utover rimelig tvil av første instans, skal det selvsagt mye til for å snu dette inntrykket for en annen instans, sier han.

– Hva skal til?

– Det kan være forskjellige ting som like fullt kan snu bevissituasjonen. Det dukker for eksempel opp nye vitner. Eller det viser seg at bevismidler er undersøkt på en uholdbar måte, sier Høgberg.

– Kvalitetstegn

Lagdommer Rune Bård Hansen i dommernes mediegruppe mener Norge vanligvis har en grundig og god etterforskning av drapssaker.

– Det kan være et kvalitetstegn at det er forholdsvis sjelden at en som er dømt i tingretten blir frikjent i lagmannsretten, sier han.

Hansen mener det hadde vært urovekkende om mange ble frifunnet i lagmannsretten.

– Det kunne tydet på at mange saker i tingretten ble dømt på for tynne bevis, sier lagdommeren.

Han er likevel glad for at noen dommer blir omgjort.

– Hvis ingen hadde blitt frifunnet etter å ha blitt dømt for drap i tingretten, så hadde jeg også syntes det var urovekkende, sier Hansen.

Han sier det kan dukke opp nye bevis underveis som tingretten ikke har kunnet ta stilling til. I tillegg kan bevis bli vurdert annerledes av en lagmannsrett enn en tingrett.

Ønsker frifinnelse

Johny Vassbakks forsvarer, Stian Kristensen, ønsker ikke å kommentere tallene NRK har funnet. Men han mener Tengs-saken er veldig spesiell. Dette fordi det er en 28 år gammel sak.

– Bevissituasjonen er dessverre en helt annen enn den ville vært i en nyere sak, sier Kristensen.

Han har likevel full tiltro til at dommerne i lagmannsretten vurderer anken og skyldspørsmålet ut fra de bevis som blir presentert i retten.

– Det er dette DNA-beviset en har. Og så er spørsmålet hvordan en skal lese og tolke det, sier forsvareren.

Vassbakks DNA ble funnet på strømpebuksa til Birgitte Tengs. Forsvarerne sår tvil om DNA-beviset. Det gjorde de også i tingretten. Nå har de hentet inn en ny sakkyndig til lagmannsretten.

– Har din klient tro på full frifinnelse?

– Han har helt siden pågripelsen sagt at han er uskyldig. Han sier han ikke har noe med dette å gjøre, og han har stor tro på at han skal bli frifunnet i lagmannsretten, sier Kristensen.