Mener friområdeprosjektet er et politisk spill

Lærdal – som i dag er styreleder i det tradisjonsrike Stavanger-selskapet Lærdal Medical – er en av mange grunneiere som har mottatt ekspropriasjonsvarsel fra Stavanger kommune i forbindelse med friområdeprosjektet.

Han eier og bor sammen med familien i Gauselvågen i Stavanger – på en tomt langs sjøen hvor kommunen har vedtatt å bygge en tursti rett gjennom familiens private hage.

Både Lærdal og andre naboer som blir berørt har protestert – uten å få gehør. Kommunen har allerede varslet ekspropriasjon og at erverv av eiendommene vil bli igangsatt i løpet av året. Det kan bli en lang og dyr prosess.

• LES OGSÅ: Slakter kommunens behandling av grunneiere
• LES OGSÅ: Turveiene har kostet over en kvart milliard

Oppbrakt

I dag velger Lærdal for første gang å kommentere offentlig hans erfaringer og synspunkter knyttet både til friområdeprosjektet og prosessen han som grunneier har vært gjennom med Stavanger kommune. Han er oppbrakt over det han opplever som et politisk spill og et fastlagt løp.

Huset og eiendommen har vært i familiens eie siden faren og grunnlegger av Lærdal Medical, Åsmund S. Lærdal – kjøpte det i 1950-årene. Huset er tegnet av den kjente arkitekten Fredrik Konow Lund og er kjent for den måten det er tilpasset landskapet og den store natureiendommen. Både tidligere byantikvar i Stavanger og fylkeskultursjefen har tidligere anbefalt at eiendommen reguleres til spesialområde bevaring.

Privatlivet

Men Stavanger kommune har allerede igangsatt arbeidet med å erverve tomtene for å bygge tursti langs sjøen. Flertallet i bystyret ga sin endelige tilslutning til reguleringsplanen i november 2010.

Gauselvågen er et av få områder som gjenstår i det såkalte friområdeprosjektet. Men her er også privatlivet og eiendomsretten i enda større grad berørt fordi turveien er lagt gjennom opparbeidede hageanlegg – få meter fra husene.

Misforståelse

Lærdal sier det er en utbredt misforståelse når politikere eller forkjempere påberoper seg allmennhetens rett til friområder når det argumenteres for en turvei gjennom private eiendommer.

– Allemannsretten gjelder for rett til ferdsel i utmark. Den gjelder ikke for anlegg av turveier gjennom private hager i bystrøk. Og det er dette den omstridte turvegen i Gauselvågen dreier seg om, mener Lærdal.

Livskvalitet

I likhet med svært mange andre berørte grunneiere NRK har snakket med, er Lærdal innforstått med det overordnede målet med friområdeprosjektet. Han mener det er en viktig livskvalitet å ha tilgang til turområder.

– Friområdeprosjektet startet med de beste intensjoner for over ti år siden og har bidratt til at vi her i regionen i dag har et av landets beste tilbud når det gjelder turområder. Byen har og nærhet til milevis av jærstrender og andre flotte frilufts- og rekreasjonsområder som andre misunner oss. Så det er etter min mening en myte når det fortsatt hevdes at Stavanger mangler turområder, sier Lærdal.

Et spill

Det er også en av årsakene til at det er desto større grunn til å vurdere nye turvegprosjekter opp mot reelle behov og faktiske kostnader og avveie disse mot hensyn som eiendomsretten og verneverdier, mener Lærdal.

– Turvegprosjektet i Gauselvågen er kanskje det mest omstridte av alle, og du er en av grunneierne som er sterkt berørt av dette. Du sier du er utsatt for et politisk spill. Hva legger du i det?

– Det har virket på forhånd å være inngått en forståelse blant prosjektadministrasjonen og sentrale politikere om at traseen uavbrutt skulle følge sjøkanten, og at denne har vært urokkelig, sier Lærdal.

Vern

Han viser til at faginstanser som både Byantikvar og Fylkeskultursjef har påpekt at en turvei gjennom eiendommene vil medføre store utfordringer i forhold til verneverdier.
Både Byantikvar, Bydelsutvalget og et flertall i Kommunalutvalget for Byutvikling gikk også lenge inn for en alternativ trasé for deler av strekket. Men fylkesmannen hadde innsigelser mot det alternativet. Hovedargumentet var at den på grunn av stigningsforholdene ikke kunne anlegges med såkalt universell utforming

Feil fakta

– Vi følte innsigelsen ble begjærlig grepet av administrasjonen for å kunne legge bort dette alternativet, med begrunnelse av at det ikke kunne egengodkjennes. Det kom derfor aldri til votering i Bystyret, hvor for øvrig et solid flertall i Høyre stemte for å avvise saken, sier Lærdal.

Tore Lærdal og hans nærmeste naboer fikk deretter gjennomført en privat oppmåling som etter deres mening påviste at Fylkesmannens innsigelse var basert på feil fakta og at den politiske behandlingen derfor ble gjennomført på sviktende grunnlag.

Uinteressert

Når Fylkesmannen i Vest-Agder vurderte klagen av saksbehandlingen valgte han kun å vurdere selve vedtaket – og unngikk derfor igjen å ta stilling til den alternative traseen som ikke ble fremlagt i saksfremlegget, mener Lærdal.

– Vi følte ingen var interessert i å forholde seg til de faktafeil vi påviste. Aftenbladets enorme dekning av saken gjorde det heller ikke lett å snu i denne etter hvert betente saken. Vernehensynene har siden også blitt skjøvet til siden, ved at det ikke har vært mulig å få til noen dialog med administrasjonen som inkluderte Byantikvaren – slik Bystyrevedtaket forutsatte. Derfor føler jeg vi er utsatt for et politisk spill, sier Lærdal.

Lokaldemokratiet

NRK vil i en serie om lokaldemokratiet denne uken sette søkelys på friområdeprosjektet. Både fordi det berører forholdet mellom allemannsrett og eiendomsrett, bruk av offentlige midler, benyttelse av tvangsmidler, forholdet mellom administrasjon og folkevalgte, men også forvaltning av fellesskapets naturressurser.

Lærdal mener friområdeprosjektet – slik det er gjennomført – er problematisk i et lokaldemokratisk lys. Han viser til at bystyret forutsatte ved igangsettingen at prosjektet skulle legge fram årlige planer og kostnadsvurderinger for behandling i de politiske organene.

– På det grunnlag skulle prosjektet inngå i kommunens handlingsplaner og årsbudsjetter. Denne forutsetningen har ikke vært fulgt, sier Lærdal.

Status

For to uker siden la administrasjonen i kommunen fram en statusrapport om friområdeprosjektet for Forhandlingsutvalget i kommunen. I den rapporten heter det at grunnerverv av eiendommer i Gauselvågen vil være prioritert i 2014. En av disse eiendommene tilhører Tore Lærdal og familien. I rapporten heter det også at statusrapporten vil bli sendt til orientering til Kommunalstyret for miljø og utbygging, til Kommunalstyret for Byutvikling og til Formannskapet.

– Men mandatet forutsatte at slike rapporter årlig skulle sendes til behandling – ikke orientering – i disse politisk organene og at fremlagte forslag skulle underbygges av beregninger av kostnader og risiko for kommunen. Jeg kan ikke se dette har skjedd, sier Lærdal.

Administrasjonsstyrt

Han mener Friområdeprosjektet i langt større grad enn forutsatt er administrasjons-styrt og applaudert av en liten gruppe sentrale politikere, uten den forutsatte formelle behandlingen.

– Jeg merker meg også at rådmannen i sakspapirene angir at statusrapporten er utarbeidet på anmodning fra ordføreren i forbindelse med en spesiell sak sist høst, og helt unnlater å nevne styringsrammene som ble gitt da prosjektet ble opprettet i 2001. Det gir grunn til å spørre om politikerne har mistet oversikten, godt hjulpet av administrasjonen, sier Lærdal.

Påfallende

Han synes også det er påfallende at det i rapporten heller ikke nevnes et ord om at politisk ledelse i kommunen har bedt Rogaland revisjon om å foreta en gjennomgang av Friområdeprosjektet. Bakgrunnen for undersøkelsen er flere oppslag i media der grunneiere har omtalt både prosesser, saksbehandling og forskjellsbehandling i saker hvor kommunen har ervervet eller ekspropriert eiendom.

– Dette får selvskrytet i innledningen til rapporten noen uker før granskingsrapporten er ventet, til å fremstå i et noe underlig lys, sier Lærdal.