– Dropp nettbrettet, les heller et Donald-blad

På de nasjonale prøvene scorer 27 prosent av guttene på 5. trinn på det laveste nivået i lesing, mens dette gjelder 21 prosent av jentene.

Generelt ligger Norge litt over middels på lesenivået på PISA-undersøkelsene.

– Men det er ikke hovedgrunnen. Det viktigste er at lesing er fint og gøy, sier Røe Isaksen til NTB.

– Kan fint være et Donald-blad

Lesing er også nøkkelen til deltakelse i samfunnet. På mange områder er lesing i dag blitt nødvendig for å få innpass.

– Kravene til leseferdigheter er hevet på arbeidsmarkedet og for å kunne delta i og forstå samfunnsdebatten. Det er viktig å signalisere at lesing ikke er et pliktløp som kan droppes i ferien, sier Røe Isaksen.

Forskning viser sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og barns prestasjoner på skolen, men det er ikke en genetisk sammenheng, det handler om innstilling.

– Foreldre er rollemodeller, det de gjør hjemme er like viktig som sosioøkonomiske variabler som utdanning og jobbstatus. Ser barn foreldre lese, vil de også lese. Det behøver ikke være Dostojevskij, man kan fint lese Donald.

Lesesenteret: – Nødvendig hjernetrim

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ligger under Universitetet i Stavanger. Dosent Egil Gabrielsen påpeker at lesing er hjernetrim og krever kontinuerlig vedlikehold:

– Det er viktig å lese mye og å utvikle seg, også for voksne. Norske voksne har i snitt bra leseferdigheter. I likhet med voksne i andre deltakerland leser vi best fram til vi er rundt 45 år, sier han.

Rundt ett av tre barn i alderen fem til åtte år har tilgang til eget nettbrett, viser tall fra Medietilsynet. Men fortsatt er foreldrene mest opptatt av barnas bruk av tradisjonelle medier.

Foreldre mener barn er altfor unge når de tar i bruk mobilen – likevel gir nesten alle barna sine lov til å være på sosiale medier.

Skuffende resultater

Lesesenteret har ansvaret for en annen internasjonal leseferdighetstest for 4. og 5.-klassinger, PIRLS, som gjennomføres hvert femte år.

– Leseresultatene i 2001 og 2006 var like skuffende som resultatene fra PISA, sett med norske øyne, sier Gabrielsen.

Resultatene fra 2016 er først klare neste år, da for første gang også med resultater for elektronisk lesing.

Røe Isaksen tør ikke svare på om lesing fra bok, avis og blader er bedre enn lesing fra skjerm:

– Jeg har ikke peiling, men tipper det ikke er store forskjellen. Men når det er så viktig at barn ser voksne lese, så er kanskje den tradisjonelle boka best. Barn tenker nok ikke at foreldrene leser nettbok om de sitter og skroller på mobilen. Og ser de voksne plukke opp en bok, gjør de også det.