Mista jobben som oljeingeniør – men kan jobbe hvor som helst

– På den tida hadde jeg plagsomt mange jobbtilbud. Da hadde jeg fire-sju henvendelser hver uke. Men de dagene er over, sier nå arbeidsledige oljeingeniør, Dag Rune Brekke.

Han mimrer fem år tilbake da han hadde flust av jobbtilbud.

Nå er han en av over 15.000 som har mista jobben siden oljenedturen startet for to år siden. Og han er en av mange med ingeniørtittel som ikke har høyere utdanning eller formalisert kompetanse.

– Jeg føler jeg havner nederst i bunken fordi jeg ikke har formalisert kompetanse, sier Brekke.

Usikker på om gapet er reelt

Når det da dukker opp ingeniørjobber i kommune, stat og vegvesen er det da vanskelig å vite for arbeidsgiver om de ledige ingeniørene er kvalifiserte.

– Vi ønsker å finne ut om det faktisk er et gap. Om de som har jobbet i oljeindustrien trenger omskolering, eller om de faktisk kan gå rett inn i jobb, sier Elisabeth Kvinnesland i NITO Rogaland.

Nå har de strekt ut en hånd til NHO, LO, Nav og KS for å undersøke dette, og snart sendes en spørreundersøkelse ut til ledige ingeniører og aktuelle bedrifter.

Kvinnesland forteller at flere av de ledige ingeniørene som søker seg til landbaserte jobber får beskjed, direkte eller indirekte, at de har feil kompetanse. Men hun er usikker på om det faktisk er et kompetansegap, eller om mye sitter i hodene på bedriftseiere.

Også frykten for at oljeingeniøren forsvinner når oljeprisen går opp har vist seg mange ganger, noe NHO bekrefter.

– Det er nok en stor utfordring. Er du etablert i Rogaland og tar en jobb et annet sted i landet nå, så vil nok enhver arbeidsgiver være redd for at han bare ser fartsstripene etter deg når oljeprisen går opp, sier politisk rådgiver Tormod Andreassen i NHO.

Vil ha svar

Han tror ikke nødvendigvis kompetansegapet bare sitter i hodene til bedriftseierne, men at også de ledige har en jobb å gjøre.

– Hvis du har holdt med en eller annen ventil langt under bakken i Nordsjøen, så er det vanskelig for Tine meierier å skjønne hvordan de kan bruke den kompetansen, sier Andreassen.

Målet er at spørreundersøkelsen og resten av prosjektet skal kunne gi noen svar om hva ingeniørene kan, og hva bedrifter på land trenger innen statsbudsjettet kommer til høsten.

Brekke er spent på fremtida, men gjør sitt for å sikre seg med et bacehlorstudium.

– Når jeg er 55 år gammel, nyutdanna og med 25 års erfaring, da må jeg vel være attraktiv, avslutter Brekke.