Denne arten er unntaket i en stadig mer negativ trend

Ny rapport viser negativ utvikling for en rekke sjøfuglarter i Norge. Men det finnes lyspunkt.

Storjo i flukt.

Arten med klarest positiv utvikling er storjo. Hekkebestanden på Svalbard er trolig et sted mellom 500 og 1000 par, hvor omkring halvparten hekker på Bjørnøya.

Foto: (cc) Noel Reynolds / Wikimedia Commons /

Denne uken ble resultater fra det såkalte SEAPOP-programmet presentert.

Dette er et nasjonalt program som overvåker sjøfugl i Norge.

Programmet strekker seg tilbake til 2005. Årlig oppsummeres noen av resultatene i rapporten «Sjøfugl i Norge».

Nå er altså årets utgave klar. Her ser forskerne få tegn til bedring:

Mange av sjøfuglbestandene har slitt med lav hekkesuksess. Spesielt har gråmåke og ærfugl utmerket seg negativt.

– Hekkesesongen 2019 var et ganske dårlig år for mange arter langs kysten vår. Bare en tredel av bestandene hadde bra suksess, sier Signe Christensen-Dalsgaard.

Hun er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), og sier funnene føyer seg inn i en langsiktig trend for flere arter.

– For eksempel krykkja, som nå er truet i Norge, fortsetter den negative utviklingen. Den har gått svært mye tilbake de siste årene.

Ulike tendenser

Totalt sett var hekkesesongen dårligere i 2019 enn året før.

Havsule og polarmåke, som begge overvåkes to steder, var de eneste artene med utelukkende god hekkesuksess i 2019.

Polarmåker spiser sel

Polarmåker forsyner seg av et ferskt selkadaver.

Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

En stor del av de overvåkede bestandene minket også i størrelse. Foruten krykkje, hadde ærfugl og alke et spesielt dårlig år, ifølge NINA.

– Det er mange arter av sjøfugl i Norge. Både de som henter mat på overflaten, de som dykker og de som flyr langt vekk fra kysten.

– Vi ser litt ulik tendenser. I fjor klarte de artene som henter mat på kysten, seg litt dårligere enn de har brukt å gjøre.

Ny utvikling

Ifølge Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har norske sjøfuglbestander samlet blitt redusert med 30–40 prosent på få tiår.

Utviklingen beskrives som «alarmerende».

Årsaken er sammensatt, sier Christensen-Dalsgaard. Hun peker blant annet på klimaendringer og endring i mattilgang.

Krykkje

Krykkja hekker i kolonier langs kysten. I Norge har den status som truet.

Foto: Tormod Amundsen / Biotope

– De siste par årene har vi også sett at fuglene på Hornøya i Øst-Finnmark sliter med predasjon. Mye havørn de siste årene har gjort at det stort sett ikke har kommet noen unger på vingene her. Det er en trist og litt ny utvikling.

Men det er lyspunkt. Havsule er én art som greier seg bra, tross endringene i det marine systemet. Den har til og med utvidet sitt område.

– Storjo har også klart seg bra veldig mange steder, og vi ser bestandene går opp.

Storjo beskrives som arten med klarest mest positiv utvikling.

Venter ny handlingsplan for sjøfugl

Naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) forteller at det er ventet at regjeringen før sommeren vi legge fram en plan.

Planen er en handlingsplan for sjøfugler. En slik «redningspakke» er noe NOF har jobbet for i mange år.

– Det er et betydelig handlingsrom for å forbedre forholdene for sjøfugler. Handlingsplanen for sjøfugler må levere varene, fremholder Eggen.

Han forteller om lokalt gode resultater på blant annet fiskemåke og gråmåke i Lofoten.

– Mange mente også de så flere terner. I fjor var det godt innsig av havsil langs deler av kysten. Så det var litt skuffende resultat fra SEAPOP, sier han til NRK.

Men peker samtidig på lyspunkt:

– Lyspunkter finnes, blant annet på Anda fyr i Øksnes.

Her er det en liten koloni med lunder og krykkjer som ser ut til å klare seg veldig bra.

– Krykkjeantallet ved Nykvågan naturreservat i Bø var på 250 par når jeg var der i helga. I 2014 var det under hundre par, tilføyer Eggen.

Naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening.
Foto: Jon Olav Larsen