NRK Meny
Normal

Vi blir mer sammensveiset av å bo trangt

Familien Bostad Greek bor trangt. Det er de ikke alene om. Trangboddhet i byene har blitt et fenomen.

Når fire barn og to voksne må dele på 64 kvadratmeter blir det trangt. Det var realiteten for familien Bostad Greek inntil nylig. Nå har familien flyttet inn i ny leilighet som er 20 kvadratmeter større, men fremdeles er de trangbodde.

Stellebord på vaskemaskina

Lasse (1) er vant til at kveldsstellet gjøres på toppen av vaskemaskina.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

– I den forrige leiligheten hadde vi fire boder, her har vi bare én. Det byr på utfordringer når vi skal innrede, sier Hanne Bostad.

I gangen står esker stablet og lamper er ennå ikke montert. Det er bare én måned siden de overtok leiligheten, nå tar de seg tid til å innrede mest mulig funksjonelt.

De er ikke alene om å bo trangt. Alle som bor i leiligheter der antallet oppholdsrom og soverom er færre enn antallet mennesker som bor i leiligheten er per definisjon trangbodde.

Tendensen i Oslo, men også i de andre større byene i resten av landet, er at leilighetene som bygges blir mindre i areal og andelen ettromsleiligheter øker stadig. Siden 1983 har andelen ettromsleiligheter som bygges økt fra to til sju prosent.

Utnytter hver kvadratmeter

Å bo trangt gjør noe med hvordan man tenker.

– Det har blitt sånn at det første jeg tenker når jeg går inn i noen sin leilighet er hvordan de kunne utnyttet den bedre, sier Hanne Bostad.

– Og hvordan kan man gjøre noe større uten at det faktisk er det?

Hanne og mannen Oskar Greek har sammen med barna Anders (14), Ebba (11), Kalle (4) og Lasse (1) nettopp flyttet inn i en 84 kvadratmeter stor leilighet på Bøler.

Etter å ha levd sammen på 64 kvadrat har de lært en ting eller to om hvordan man kan utnytte hver kvadratmeter til det fulle.

Kjøkkenet måtte vike plass for soverom. Dermed er kjøkken og stue integrert og kjøkkenrør pent skjult inne i veggen på soverommet.

Bleieskiftet til lille Lasse må gjøres på stellebordet som har fått plass på toppen av vaskemaskina. Ting oppbevares under senger og over senger i skap som er montert på veggen.

Oppbevaring under seng

All plass må utnyttes når man bor trangt. Denne senga kan gjøres om til en dobbeltseng og har oppbevaringsplass under.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

Enkeltsenger kan gjøres om til dobbeltseng og de to minste skal på sikt dele en køyeseng. Familien har tre-etasjes oppvaskmaskin og et arbeidsrom som enkelt kan skjules bak et lerret.

– Hvis vi monterer en prosjektor i taket her kunne vi sett film på det lerretet, det ville jo utnyttet det maksimalt, sier Oskar.

Å bo trangt trigger kreativiteten. Oskar forteller om en kamerat som bygget en skinne i taket, der vuggen til babyen kunne henge. Når barnet sovnet i stua, kunne man bare skyve vuggen inn på soverommet! Selv har de hatt babyseng plassert oppå en kommode.

Et byfenomen

Årsaken til at vi bor trangere er sammensatt. Med en jevn innflytting av mennesker til de største byene har prisene steget enormt det siste tiåret. Prisstigningen er absolutt størst blant små leiligheter, der den ifølge Statistisk sentralbyrå har vært 300 prosent fra 1991 til 2007.

Prisutvikling til ulike leilighetssegmenter

Prisindeksutvikling for ettroms, treroms og femromsleiligheter.

Foto: SSB
Lene Schmidt

Lene Schmidt, NIBR

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

Økt befolkningsvekst har sammen med økte boligpriser lagt press på markedet og gjort det fristende for utbyggere å bygge smått i byene.

– Tidligere hadde Husbanken en mistestandard som sa at en toromsleilighet skulle være mellom 50-55 kvadratmeter, forteller Lene Schmidt ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR).

Selv om minstestandarden kun gjaldt leiligheter som var finansiert av Husbanken, mener Schmidt at det bidro til en norm i markedet om ikke å bygge for smått.

– Etter at minstestandarden ble opphevet i 2005 har leilighetene gradvis blitt mindre. Nå er det helt vanlig at toromsleilighetene på 30-45 kvadratmeter, sier Schmidt.

Er samfunnet interessert i mer trangboddhet? Hør hva forskeren på NIBR har å si om saken her:

Populært å bo på 13 kvadrat

Etterspørselen etter små leiligheter er stor og mange må bo trangt selv om det kanskje ikke er førstevalget.

Anders Nykkelmo Solem

Eiendomsmegler Anders Nykkelbo Solem forteller at småleiligheter er lettsolgte.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

Selv de aller minste leilighetene er populære. Det kan eiendomsmegler i iHUS, Anders Nykkelmo Solem, bekrefte.

Han står i en 13 kvadratmeters leilighet i Sporveisgata på Majorstua og forteller at leiligheter som er så små som denne er enkle å selge, til tross for at kvadratmeterprisen ligger på mellom 80 og 100.000 kroner.

– Bygården vi står i ble bygget om i 2007. Kun skallet på bygården ble stående igjen, innsiden ble revet og gjort om til 34 småleiligheter.

I flere av leilighetene bor det ikke bare en, men to personer.

For å gjøre 13 kvadratmeter levelig må man tenke smart. Derfor er soverommet en hems over badet, med en smal stige for å komme opp. Det er trangt, men relativt funksjonelt. Og med mange som bor trangt i Oslo er markedet for praktiske møbler større enn før.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Flerfunksjonalitet blir viktigere

Tine Ollendorff

Tine Ollendorff vet å utnytte liten plass.

Foto: Christian Berset

Interiørarkitekt Tine Ollendorff har skrevet masteroppgave om compact living og forteller at flerfunksjonalitet i rom og møbler, altså at en og samme ting kan benyttes på ulike måter og skape flere funksjoner i seg selv, blir viktigere når man har mindre plass.

– Det å ha mulighet til å rydde bort funksjoner for så å trekke frem andre funksjoner er med på å skape luft i rommet. Sofaen, senga og arbeidsplassen trenger ikke være synlige samtidig, sier hun.

Smått, men godt

I 2007 gav hun ut boka «10m2 – inspirasjonsboka for små rom», sammen med fotograf Christian Berset. Der viser hun hvordan det er mulig å gå ned i areal og allikevel opprettholde bostandarden.

"Retroruth" fra boka "10m2"

Rommet 'Retroruth' fra boka '10m2' viser hvrdan man kan bo trangt med personlighet og funksjonalitet.

Foto: Christian Berset

Se flere bilder fra boka i bildegalleriet øverst i saken.

– Jeg vil si at det er i ferd med å utvikles en ny trend innen design, der fokuset på compact living er viktigere enn tidligere. Jeg vil tro at vi kun har sett begynnelsen
på denne utviklingen, sier Ollendorff.

Hun tror etterspørselen etter sentrale boliger, med lite plass, vil fortsette spesielt for unge kjøpere, på grunn av den høye kvadratmeterprisen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Det gjelder å tenke smart

Til tross for at de er mange på få kvadratmeter synes Hanne og Oskar at det er hyggelig å bo tett.

– Vi er jo mer sammen enn folk som har god plass og er veldig sosiale. Dessuten lærer man å ta hensyn til hverandre.

Inngangsparti

Familien Bostad synes det er hyggelig å bo trangt.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

Samtidig er det å bo tett ingen dans på roser. Til tider er det både slitsomt og konfliktfylt.

– Særlig for de to eldste blir det lite privatliv. Da vi bodde i den forrige leiligheten var det dessuten vanskelig å sende ungene på rommet hvis de kranglet, for da fortsatte de jo bare der, sier Hanne.

Familien Bostad Greek har lært av å bo tett på 64 kvadratmeter og har allerede fulgt en rekke av Ollendorffs råd. Veggene er hvitmalte, skapene er flyttet opp fra gulvet og hyller skal bygges under taket.

– Det er klart, hadde vi hatt åtte millioner hadde vi kjøpt et stort hus med hage, sier Hanne Bostad. Men vi trives godt med å bo trangt også. Det gjelder å velge smarte løsninger.