Denne uken har det kommet mange forklaringer på hvorfor Oslo har hatt ni skyteepisoder siden februar, og at det nå er 150 unge kriminelle gjengangere.
Justisministeren mener det har vært altfor stor innvandring under de tidligere regjeringene.
Byrådsleder Raymond Johansen sier det har vært for lite politi. Noen sier for mange ressurser har gått til terrorbekjempelse. Andre peker på politireformen.
Men prest Ole Kristian Sand, som har kirken sin midt i et av de fattigste nabolagene i Norge, mener årsaken er åpenbar: fattigdom.
Tiåringer som tigger
– Har du en tier, onkel?
Sand fikk spørsmålet av en gutt i tiårsalderen på vei til jobb nylig. Flere ganger denne våren har barn tigget av han på Stovner. Det har han ikke opplevd før.
I Fossum på Stovner, den tredje fattigste delbydelen i Oslo, lever over halvparten i barnefattigdom, viser tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Sand mener lite plass hjemme, lite penger og få muligheter til fritidsaktiviteter gir mer ungdomskriminalitet.
– Når du ikke har plass til å gjøre lekser hjemme gjør du det dårlig på skolen og du får ikke jobb. Når kompisene dine begynner å deale hasj, så ser du muligheten til raske penger, sier presten.
Forskjellene innad i Stovner bydel er store. På Høybråten, like i nærheten, er andelen fattige barn rundt 13 prosent.
– Det er en oppsamling av fattigdom. I ungdomsklubben vår har ungdommene Iphone 5, mens konfirmantene på Høybråten har de nyeste modellene. Ingen går i fillete klær eller er ustelt på Fossum, men det er en mulighetsfattigdom.
– Mer sammensatt enn som så
Den vanligste definisjonen på barnefattigdom er barn i husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i Norge. Siden lønnsnivået i Norge er høyt sammenlignet med andre land, har det vært diskutert om alle disse barna kan kalles fattige. Statistisk sentralbyrå bruker definisjonen vedvarende lavinntekt.
Andelen som lever i barnefattigdom i Norge er tredoblet siden 2001. I forrige regjeringsperiode steg antallet barn i fattigdom med rundt 15 000, og har nå bikket 100 000.
Men barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) er ikke enig i Sands forklaring på kriminaliteten.
– Jeg mener at bildet er mer sammensatt enn som så. Det blir feil å si at barn som vokser opp i familier med dårlig råd blir kriminelle.
– Godt sted å bo
Prest Sand ønsker ikke å lage et skremmebilde av nabolaget sitt, men frykter for at liv skal gå tapt.
– Jeg har aldri opplevd at det er truende å jobbe her, det er et godt sted å bo. Men jeg har opplevd at en unge som går i menigheten har blitt slått helseløs. Vi må på banen før jeg må begrave noen av ungene her.
Ifølge Nina Jon, førsteamanuensis ved Politihøgskolen, er det ikke mulig å fastslå at det er en direkte årsakssammenheng mellom fattigdom og ungdomskriminalitet.
Hun er likevel enig med Sand i at fattigdom betyr mye.
– Vi snakker altfor lite om fattigdom. De mest trøblete unge guttene kommer stort sett fra ressursfattig bakgrunn. Men det er jo ikke sånn at alle barn som kommer fra ressursfattige hjem, blir kriminelle.
Vil øke barnetrygden
Sand mener både de rødgrønne og blå-blå regjeringene må ta skylden for ikke å ha prioritert de fattige.
– Barnetrygden har stått stille siden 1996. Hadde regjeringen brukt 8 milliarder på det, ville 40.000 barn vært ute av fattigdom.
Barne- og familieministeren mener det er viktigere å få folk i jobb enn å øke stønader.
– Yrkesdeltagelsen blant kvinner med innvandrerbakgrunn er svært lav. Å få mødrene med innvandrerbakgrunn ut i arbeid, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere fattigdom.
*Tidligere hevdet artikkelen at barnefattigdomstallene gjelder familier med inntekt under 292 800. Dette er feil, tallet er beregnet ut fra familiens størrelse og vil variere.