Hopp til innhold

Sånn jobber de for at Norge skal unngå gjengkrig

Mange er redde for at volden i Sverige skal komme hit. Men én ting gjør at det ikke vil skje, mener ekspertene.

Innsatte ved Eidsberg fengsel.

Inne i fengselet i Eidsberg står tre unge Oslo-gutter langs veggen i gymsalen.

Foto: Nadir Alam / NRK

Inne i fengselet i Eidsberg står tre unge Oslo-gutter langs veggen i gymsalen.

Foto: Nadir Alam / NRK

– Veien til raske penger er kort når man er 15 år, og skjønner at du og familien ikke har råd til fotballkontingenten eller nye klær.

Mannen i tidlig 20-årene lener seg mot veggen inne i en gymsal. Høye gjerder med piggtråd vises gjennom vinduet.

Han er nemlig en innsatt på en høysikkerhetsavdeling i Eidsberg fengsel.

De som er her er mellom 18 og 25 år. Mange av dem er gjengkriminelle.

– Er du her på grunn av det som skjer i Sverige, spør han.

Innsatte på Eidsberg fengsel

I luftegården får de innsatte mulighet til å snakke med hverandre.

Foto: Nadir Mohammed Alam / NRK

Konflikter blant kriminelle nettverk i Stockholm og Uppsala har ført til over ti drap den siste tiden.

Eksplosjoner og drap har gått ut over uskyldige svensker.

Mange frykter at det samme kan skje i Norge, og særlig i Oslo.

Les også Voldsbølgen i Sverige: Derfor rammes de

Politi i Vasastan i Stockholm i Sverige etter et drap.

Dette gjør Norge bedre enn Sverige

Ekspertene mener derimot at den samme volden vi ser i Sverige ikke vil skje her.

– I Norge klarer politikere og politiet som regel å sette i gang tiltak raskt, når man ser en økning av kriminalitet. Spesielt i Oslo har vi sett dette, sier Manne Gerell.

Gerell har forsket på gjengkriminaliteten i Sverige og Norge.

Ifølge han er det spesielt på ett punkt Norge har lykkes for å takle gjengkriminaliteten.

Det er gjennom forebygging.

De unge gjengkriminelle

I Eidsberg fengsel i Indre Østfold er det en egen avdeling for unge kriminelle.

Det er forskjellige grunner til at de har havnet her. Men en ting har flere innsatte til felles.

De er gjengkriminelle.

Innsatte på Eidsberg fengsel

De innsatte får en luftepause etter å ha hatt undervisning.

Foto: Nadir Alam / NRK

Assisterende fengselsleder, Allan Arnesen, viser frem den delen av fengselet hvor de innsatte har undervisning.

Det er høstferie, men i noen av rommene bak han sitter innsatte og leser.

– Noen ganger kan konflikter mellom ulike gjenger bli tatt med inn i fengselet. Fiendskap legges ikke bort selv om man sitter i fengsel, sier han

Assisterende fengselsleder, Allan Arnesen.

Assisterende fengselsleder, Allan Arnesen.

Foto: Nadir Alam / NRK

Selv om disse unge mennene sitter fengslet vil Røde Kors vise dem at det finnes et liv utenfor kriminaliteten.

– Forebyggingsarbeidet slutter ikke selv om de sitter i et høysikkerhetsavdeling.

Det sier Kristoffer Høidal som jobber i prosjektet Nettverk Etter Soning i Røde Kors.

Den siste uka har 20 innsatte vært med han på aktiviteter og samtaler. Det skal motivere dem til å velge bort kriminaliteten.

De snakker om livet før og etter fengselet.

– Målet er at de innsatte skal bryte den kriminelle syklusen og bli en del av samfunnet, sier Høidal.

På slutten av uka får de et diplom, en klem og noen motiverende ord.

– De skal ut i samfunnet igjen, derfor er det ekstra viktig å så håp, sier han.

Ny sjanse etter livet bak murer

– Skal det være røverkaffe?

Spørsmålet kommer fra mannen bak disken inne på tilbakeføringssenteret til Røde Kors i Oslo.

Senteret på Grefsen er unikt, selv på verdensbasis. Her er Røde Kors, Kriminalomsorgen, Nav og flere samlet under samme tak. Alle med et felles mål.

Å sørge for at de som er ferdig sonet, skal få best mulig start på sitt nye liv.

De som kommer hit er tidligere rusbrukere eller straffedømte.

Tilbakeføringssenteret til Røde Kors på Grefsen

På kantina til tilbakeføringssenteret ryddes lunsjen og forberedelsene til middagen starter.

Foto: Nadir Alam / NRK

Her på Grefsen har de fått en ny sjanse.

– Det er tirsdag, det betyr gratis mat til de som kommer hit. Det skal lages en del fårikål med andre ord, sier en av dem som jobber på kjøkkenet.

rødekors041023

Store kjeler med lammekjøtt og hodekål gjøres klart. Det er gratis matutlevering for de som vil ha.

rødekors041023

I rommet ved siden av står Øyvind Johansson og reparer en sykkel.

Selv om det er høstferie, velger noen å være med i mattetimen i etasjen over.

Mange som har sittet i fengsel går fra å føle seg sperret inne, til å bli sperret ute.

Å bli etterlatt til seg selv for å finne bolig, jobb og starte på nytt er vanskelig for mange.

Men på tilbakeføringssenteret i Oslo følger de opp rundt 400 personer som tidligere har falt utenfor samfunnet.

– Å se personer som tidligere var en belastning, bli en enorm ressurs, er noe av det beste med denne jobben, sier enhetsleder Stian Estenstad.

røde-kors-041023

Enhetsleder Stian Estenstad har i 20 år jobbet med å gi tidligere straffedømte en ny sjanse.

Foto: Nadir Mohammad Alam / NRK

Siden 2017 har bygget på Grefsen vært viktig for mange.

Men nå får det oppmerksomhet også internasjonalt. Bare i fjor ble senteret besøkt 50 ganger fra 12 forskjellige land.

Alle ønsket å lære av konseptet.

– Jeg forstår ikke hvorfor norske politikere drar til Sverige. De kan komme hit, sier Estenstad.

Forebygging er nøkkelen

Å se til Oslo for å lære er ekspertene også enig i.

Det foregår mye forebyggende arbeid i Oslo som gjør at det ikke blir de samme tilstandene som i Sverige

Forsker og kriminolog ved Oslo Met, Stian Lid sier at det forebyggende arbeidet man gjør, spesielt i belastede områder er helt avgjørende.

– For de unge er det viktigste å møte personer som er villig til å lytte og forstår nabolaget de bor i, sier han.

Å ha personer som skaper tillit, kjenner bydelen og forstår levekårsutfordringene er viktig for å lykkes.

– For å få til dette må man jobbe langsiktig. Spesielt med rekruttering av ansatte.

Les også Gjengkrigen i Sverige: De uskyldige ofrene

Store ødeleggelser på hjemmet til Soha Saad

Stedet som gir håp

Lyden av unge som spiller fotball, latter og jubel når noen scorer på det nyeste fotballspillet fyller rommet.

Inne på Trosterudklubben i bydel Alna yrer det av liv.

Bydelen i Oslo har lenge hatt utfordringer med unge kriminelle og gjengmiljøer.

Men her har de hatt stor fokus på gi unge et arena hvor de kan møtes istedenfor i gatene.

Klubben har blitt et møtested for de unge i nabolaget.

Et sted hvor man kan møte og spille med venner.

Det er fredag kveld, ungdomsklubben er full av unge. En av dem er den 18-år gamle klubbassistenten, Milki Ali.

Jobben hans er å sørge for at de unge har det bra.

Milki har bodd store deler av livet sitt på Trosterud. Gjennom oppveksten har han selv brukt fritidsklubben godt.

– Jeg lærte blant annet å spille sjakk her. Vi fikk også mat, sier han.

Fritidsklubben ble et sted han kunne være med venner, lære nye ting og få mat hvis de var sultne.

– Hadde det ikke vært for dette stedet, hadde jeg vært ute på gata. Her har jeg funnet folk som puttet meg på riktig sti.

Klubbassistenten Milik Ali.

For Milki Ali har Trosterudklubben betydd mye.

Foto: Nadir Alam / NRK

For Milki er jobben som klubbassistent en måte å gi den samme veiledningen han fikk.

Men ikke alle valgte samme sti som han. Fristelsen for raske penger ble for stor. Så stor at de heller valgte å stå på hjørnet og selge, til tross for den unge alderen.

– For meg så er det en pris jeg ikke var villig til å betale, sier han.