Politiet om 150 tenåringer: – Vi greier ikke å stoppe dem

De såkalte gjengangerne utgjør bare en liten andel av unge i Oslo. Samtidig står de for svært mye av den kriminaliteten som når nyhetsoverskriftene. I fjor besto gruppen av 151 unge under 18 år, registrert med minst fire straffbare forrhold.

Ifølge politiets statistikk begynner de med kriminalitet i yngre alder enn tidligere. Etter et rekordlavt nivå i 2015, har kriminaliteten unge gjengangere står for nesten doblet seg.

– Det vi ikke liker, er at den lille prosenten begår kriminalitet igjen, og igjen, og igjen. Vi evner ikke å stoppe dem. Det er bekymringsfullt i seg selv, og så ser vi at volden blir grovere, sier Janne Stømner, som leder felles enhet for forebygging i Oslo politidistrikt.

– Klarte dere å stoppe dem før?

– Ja, da var vi tidligere ute. Det vi ser nå, er at de kommer tilbake år etter år. Vi får ikke stoppet dem, noe vi hadde veldig gode prognoser på før, sier Stømner.

En av årsakene hun peker på, er at ressurser har blitt styrt over på bekjempelse av terror. Etter 22. juli 2011 og terroranslag i europeiske storbyer, har politiet prioritert beredskap og vakthold.

– Det har gjort at vi ikke har hatt de dedikerte forebyggerne ute på gata, som har fått lov til å jobbe der over lang tid. Det nytter ikke å komme etter enkelthendelser. Vi må ha de samme menneskene der ute over tid, sier Stømner.

• LES OGSÅ: Oslo-politiet hasteansetter etter voldsepisoder
• LES OGSÅ: Gatekampen – en dokumentar om gatekriminalitet i Oslo

Politiet ble truet med skytevåpen

Politioverbetjent Jan Erik Bresil i Gatepatruljen går sivilkledd når NRK er med ut en kveld. Han peker ut en tenåring og sier «der har vi en depotgutt på sykkel». Unge gutter oppbevarer våpen og narkotika, som løpegutter for eldre kriminelle.

På den måten blir en del av de såkalte gjengangerne involvert i alvorlige straffbare forhold, ifølge Bresil. Den lille gruppen med tenåringer begynner med kriminalitet i yngre alder nå. De henter rollemodeller fra filmer og ser opp til en gangsterkultur.

– Det gjenspeiler seg i språket de bruker. Det fører også til at vi har flere voldsepisoder nå med svært unge, som vi ikke hadde tidligere, sier Bresil.

– Jeg har opplevd situasjoner der vi blir ropt til av en ungdomsgjeng som står samlet rundt oss. Vi har blitt truet med skytevåpen. Gjentatte ganger finner vi kniv, machete og skytevåpen i et miljø med personer mellom 14 og 20 år.

Det har alltid blitt snakket om tysting i kriminelle miljø, ifølge Bresil, men nå hersker det en beinhard kultur der selv ikke fornærmede kan snakke med politiet uten at de blir kalt for tyster.

• LES OGSÅ: Bli med Gatepatruljen en kveld i Oslo
• LES OGSÅ: – Jenter blir brukt til å bære våpen

Hvem er de?

Oslo kommune har gjort sine egne undersøkelser, som presenteres sammen med politiet i den årlige Salto-rapporten. Disse gjelder for året 2017 og blir presentert 8. mai.

• 97 prosent av 50.000 ungdom i Oslo har ikke vært i politiets søkelys.
• Tre prosent mellom 10 og 17 år står for det meste av ungdomskriminaliteten. De fleste av disse har bare ett straffbart forhold på seg.
• 151 unge under 18 år ble registrert som gjengangere, det vil si at de hadde minst fire straffbare forhold i løpet av ett år. De utgjør bare tre promille av det totale antallet ungdommer i Oslo.
• Denne gruppen sto for 37 prosent av kriminelle handlinger begått av unge i 2017.

– Dette er gutter som er født i Norge. De kan ha utenlandske foreldre, men det er ikke en spesiell etnisitet eller gruppe som går igjen. Mange er oppvokst øst i Oslo, i små leiligheter, der de kanskje søker mye ut. Det er en del slike faktorer som går igjen, sier Janne Stømner.

Jan Erik Bresil går under Vaterlands bru i Oslo og mot sentralbanestasjonen. I løpet av dagen har Gatepatruljen stoppet en 14-åring med hammer og skrutrekker i dette området, mens to kniver ble tatt fra eldre gutter.

Flertallet av tenåringene i gruppen av gjengangere har innvandrerbakgrunn, ifølge politiet, men Bresil understreker at de er en del av det norske samfunnet.

– Dette er i all hovedsak ungdom med norsk statsborgerskap, og det er våre ungdommer. Dette er et problem vi må håndtere her, og vi må ta vare på vår egen ungdom, sier Bresil.

• LES OGSÅ: Kvinnelige vektere truet med voldtekt av tenåringer på Romsås
• LES OGSÅ: Tenåringer gir ungdom bøter for «blikking» og å «leke deilig»

– Trekkes ut mot gata

Når politiet skal ransake en tenåring etter funn av narkotika eller våpen, kan de gjerne finne at tenåringen bor med svært mange søsken i en liten leilighet.

– Det er et sted der de ikke får tatt med seg venner hjem, de har ikke det hjemmelivet med foreldrene. De ender gjerne opp med å henge på gata. Da blir det de på gata som tjener penger, som blir heltene.

Politiet snakker om fattigdom, ifølge Bresil. Ofte har ikke foreldrene jobb, eller snakker ikke norsk. De vet ikke hvor de kan henvende seg for å få hjelp, og det blir vanskelig å følge opp barna med lekser.

– I kveld har vi tatt flere unge for straffbare forhold. Når vi ringer hjem for å følge opp med tiltak, er det helt ødeleggende dersom vi ikke kan kommunisere med foreldrene. Det sier seg selv, sier Bresil.

Politiet har noen virkemidler de selv rår over, som å gi tenåringer mulighet til å slippe påtale mot at de fullfører rusprogram og ikke begår ny kriminalitet. Alternativet er ofte at sakene henlegges som påtaleunnlatelse uten vilkår, altså uten at det stilles slike krav.

– Vi må ta selvkritikk og se om vi er gode nok til å bruke de systemene vi har. Det må vi erkjenne, sier Stømner.