NRK Meny
Normal

Stadig mindre rom for lek - Skolegårdene granskes

Skolegårdene landet rundt blir stadig trangere. Men hvordan bør de være for at barn skal kunne løpe fritt og leke? Det skal myndighetene finne ut av.

Majorstuen skolegård

LEKER TETT: Dennis Liu Baumgarten (3a), Esther-Amèlie Mäki Hallén (3b) og Amalie Kittelsen Nyquist (3b) synes skolegården er topp selv om de har dårligere plass enn mange andre barn i Norge.

Foto: Victoria Wilden / NRK

Jakob Linhave -helsedirektoratet

SKAL UNDERSØKE: Avdelingsleder Jakob Linhave i Helsedirektoratet skal sammen med Utdanningsdirektoratet se på hvordan fremtidens skolegårder skal se ut.

Foto: Victoria Wilden / NRK

– Det er kjempeviktig at barn får utfolde seg og være i lek. Vi ser fra prøveprosjekter at der barn er fysisk aktive, er de mer konsentrerte i timene og lærer bedre, sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet anbefaler at alle barn bør være aktive minst én time om dagen. Sammen med Utdanningsdirektoratet skal Helsedirektoratet finne ut hvordan en skolegård bør være for å legge til rette for fysisk aktivitet.

Fem kvadratmeter per hode

– Det er nok plass, men det pleier å være litt krasj når man løper rundt og ikke ser seg for, sier Dennis Liu Baumgarten.

På Majorstuen skole i Oslo leker tredjeklassingene Amalie, Dennis og Esther-Amélie. De har en av landets trangeste skolegårder og rundt 900 elever, dermed er mindre enn fem kvadratmeter per elev, ifølge Undervisningsbygg i Oslo kommune.

En rapport fra 2003 anbefalte at hver elev burde ha mellom 25 og 50 kvadratmeter til rådighet.

barn på Majorstuen

FORNØYDE 3.-klassinger: Amalie Kittelsen Nyquist (3b), Dennis Liu Baumgarten (3a) og Esther-Amèlie Mäki Hallén (3b).

Foto: Victoria Wilden / NRK

Trangt om plassen

At mange osloskoler stadig får flere elever, men sjeldent mer uteareal er noe av bakgrunnen for at Helsedirektoratet sammen med Utdanningsdirektoratet skal se nærmere på hvordan skolegårdene bør være.

– Det er vanskelig å utvide utearealer på skoler i Oslo. Vi synes det er viktig å få kunnskap om hvordan vi kan utnytte det arealet vi har på en best mulig måte for barna, sier Linhave.

Rapporten fra 2003 førte til retningslinjer, men ingen krav. Linhave sier at det er lettere å etterleve retningslinjene om størrelse når man bygger nytt utenfor byer og tettsteder.

Den nye kartleggingen skal være ferdig neste sommer, og vil ende opp i nye råd, ikke krav, til de som har ansvaret for skolegårdene.

Plass har noe å si

– Skolen er den eneste arenaen der vi har mulighet til å fremme fysisk aktivitet hos alle barn, sier doktorgradsstipendiat Knut Eirik Dalene ved Norges idrettshøgskole.

Han har forsket på skolegårder og fysisk aktivitet.

– Det er flere faktorer som har noe å si for aktivitetsnivået til barn. De viktigste er utforming, størrelse og hvordan de voksne involverer seg, sier Dalene.

Han viser til at flere land anbefaler halvparten av den aktive tiden hver dag bør gjøres unna i skoletiden.

Han synes det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye hver elev bør ha til rådighet, men at flere studier viser at aktivitetsnivået faller ved rundt 20 kvadratmeter per elev. Men det finnes løsninger for skoler med knappe uteområder.

På Majorstuen har ungdomsskoleelevene og barneskoleelevene friminutt til forskjellige tider. Og kanskje er det nettopp derfor Dennis, Esther-Amélie og Amalie har det bra.

– Oi! Det hadde jeg ikke trodd, sier Esther-Amèlie Mäki Hallén når de får vite at de har mye mindre plass enn de fleste andre elever.

– Det er barn som har opptil ti ganger så mye plass som dere.

– Det var også litt rart, sier Amalie Kittelsen Nyquist.