9. mai skal politikerne i Skedsmo beslutte om de skal kjøpe ut en rekke beboere ved den gamle søppelfyllinga i Brånåsdalen. Beboerne ønsker å flytte vekk fra problemer med søppelgass og skakke hus.
Et gammelt møtedokument som NRK har funnet i Skedsmos arkiv viser at lokalpolitikerne var klar over at det var risikabelt å bygge ved dynga og åpnet for å kjøpe tilbake en rekke tomter.
Et enstemmig formannskap vedtok i juni 1988 at kommunen måtte kjøpe tilbake 13 tomter dersom de av «sikkerhetsmessige» grunner ikke kunne bebygges. Disse tomtene lå inntil og delvis over det enorme avfallsdeponiet.
En gjennomgang som NRK har gjort viser at de 13 eiendommene ble seksjonert opp til 23 tomter etter fortettingen som ble vedtatt i 1990.
Politikere splittet
– Intensjonen i vedtaket var at vi ikke skulle bygge boliger her hvis det ikke var trygt.
Det sier Turid Lundschien, som den gang hadde Guntvedt til etternavn og var fungerende ordfører for SV da vedtaket ble fattet i 1988. Hun mener at vedtaket fra 1988 bør få følger når kommestyret på onsdag skal behandle saken.
Les også: Helsesjefen advarte mot boligbygging
Partifelle Kåre Mæland, som sitter i kommunestyret, er helt enig.
– Vi bør tilby en form for innløsning, gjerne en kombinasjon av takst og kompensasjon for verditap som skyldes deponiet.
Da saken ble behandlet i formannskapet 25. april i år var politikerne splittet i to leire om innløsning. Mindretallet mener det er riktig å kjøpe ut alle som er rammet. Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre avviser dette, men åpner for individuelle vurderinger.
Gruppeleder for Arbeiderpartiet, Jørgen Vik, mener vedtaket fra 1988 ikke endrer noe.
– Dokumentet fra 1988 understreker det som har vært viktig hele tiden, nemlig at det skal være trygt å bo der. Kommunens administrasjon kartlegger nå om sikkerheten er ivaretatt. Hvis kartleggingen viser at boliger er ubeboelige, må vi få beskjed om det.
VEDTAKET: Et enstemmig formannskap vedtok 27. juni 1988 en klausul for salg av tomter som grenset til søppelfyllingen.
Foto: FAKSIMILEMange advarte
Hittil ukjente dokumenter viser at Oslo kommune i 1988 advarte Skedsmo mot utbygging. Oslo hadde selv forbud mot boligbygging på deponigrunn. I brevet til Skedsmo advarer de mot giftig søppelgass og eksplosjonsfare.
I 2017 måtte en bolig i Skedsmo rives etter at søppelgass hadde tatt fyr på badet. På tomten ble det også målt høye nivåer av kreftfarlig benzengass.
Korrespondansen fra 1988 viser at dersom Skedsmo likevel bygget ut området, anbefalte både Oslo og fylkesmannen å etablere en dyp leirevegg mellom avfallet i deponiet og husene, for å beskytte mot gass. Etter at dette ble gjort, ga kommunen klarsignal til bygging.
Over tjue år senere kom de første klagene fra naboer om det som viste seg å være gass fra deponiet.
Les også: Kjemikaliefabrikk fikk dumpe miljøgift i skandalefylling
GASS: Da den gamle søppelfyllingen ble stengt i 1990, ble et anlegg som skulle fjerne gass fra grunnen bygget. Gassen suges inn i tre store tanker, før den blir sendt ned til dette bygget der gassen brennes i en pipe.
Foto: Dag Aasdalen / NRK– Spesiell sak
Fredrik Holth, dosent i juridiske fag ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, som underviser i plan- og bygningsrett, mener vedtaket fra 1988 er interessant.
– Vedtaket viser at kommunen var klar over mulige farer ved å bygge så nærme søppelfyllingen. Kommunen har etter plan- og bygningsloven et selvstendig ansvar for å påse at byggegrunn er trygg når det reguleres til boligbygging, og når det gis tillatelser, sier han.
– Forplikter det kommunen rettslig til å kjøpe ut dagens boligeiere på de aktuelle tomtene?
– Saken fremstår som spesiell. Kommunen har etter det jeg får presentert fra NRK vært både planmyndighet og eiendomsutvikler. Dette er i selv ikke ulovlig. I tillegg er det kommunen selv som har hatt søppelfylling på arealene tidligere. Dersom vi holder oss til de offentligrettslige sidene av saken kan det stilles spørsmål ved om kommunen som planmyndighet, med den kunnskapen de allerede hadde, burde undersøkt arealene grundigere før disse ble regulert til bolig, og før byggetillatelser ble gitt.
Holth mener det i så fall kan det være tale om et erstatningsansvar.
– Faktum i denne typen saker er likevel ofte svært sammensatt. Ansvar vil bli vurdert ut ifra den kunnskapen kommunen hadde, eller burde ha, da tillatelser ble gitt. Det vil være opp til domstolene å konkludere om partene ikke blir enige. Det er ingen plikt til å kjøpe ut boligeiere i saker som dette etter plan- og bygningsloven.
Les også: Julie (16) bor ved den gamle søppelfyllingen og våkner med hodepine hver dag
