Kjemikaliefabrikk fikk dumpe miljøgift i skandalefylling

12/3: NRK skrev først at Dyno hadde tillatelse til dumpe fem typer kjemisk avfall. Etter at saken ble publisert har vi fått innsyn i ytterligere dokumenter fra 1971, som viser at Brannstyret i Skedsmo ikke tillot to av dem. Dermed kan den totale mengden kjemisk avfall i dynga være lavere enn de 1.000 tonnene som vi antydet i første versjon av saken.

Ingen har visst nøyaktig hva som ligger nede i den mye omtalte søppelfyllinga i Skedsmo. Det har vært kjent at kjemikaliekjempen Dyno leverte miljøgift der, men ikke hva slags avfall, eller hvor mye.

I dag heter fabrikken Dynea. Nå viser kommunale dokumenter som NRK har fått innsyn i, at Dyno i 1971 søkte Skedsmo kommune om å få kaste flere typer kjemiske avfallsstoffer på kommunens søppeldynge (se sidesak).

Deponiet er nå omkranset av flere hundre hus.

NRK har tidligere fortalt om gasser som siger inn i boliger, og beboere som sier de har fått helseplager. I et hus tok metangass fyr på baderomsgulvet og det ble målt høye konsentrasjoner av kreftfremkallende benzen på tomta.

I søknaden anslo Dyno det årlige behovet til mellom 20 og 50 tonn. Både kommunale og statlige etater stilte seg positive til søknaden, men Brannstyret nektet å godta to av fem avfallstyper, fordi det var frykt for at de kunne selvantenne, viser dokumentene.

Da tillatelsene ble gitt var det ikke klart at det skulle bygges boliger over og ved deponiet. Det ble vedtatt på 1980-tallet.

Har ingen oversikt

– At Dyno hadde et behov for å kaste 50 tonn årlig, høres ikke urimelig ut, sier Terje Braaten.

Han er administrerende direktør for Dynea, som er en moderne avlegger av Dyno, som opprinnelig het Gullaug kjemiske fabrikker. Industrigiganten har produksjonsanlegg for lim og bindemidler til maling og lakk liggende i utkanten av Lillestrøm.

Selv har ikke bedriften noen oversikt over hvor avfallet ble kjørt i denne perioden. Men Dynea-sjefen er fornøyd med at bedriften fulgte lover og regler.

Folkehelseinstituttet reagerer

Folkehelseinstituttet, som har gitt råd til Skedsmo kommune om hvilke gasser kommunen bør søke etter i boligene, finner opplysningene interessante.

– Jo mer vi vet om hva som ligger nede i denne fyllingen, jo bedre er det. Dette er noe vi er nødt til å se nærmere på og vurdere om det har helsemessig betydning som eventuelt må følges opp, sier avdelingsdirektør Johan Øvrevik.

– Nå får vi se på de nye opplysningene, og om det er behov for å utvide antallet gasser som skal undersøkes.

Ekspertene ved Folkehelseinstituttet har tidligere anbefalt vertskommunen å søke etter det kreftfremkallende stoffet benzen i leiligheter ved dynga.

Kommunen fant søknaden

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har vært bekymret for situasjonen rundt det nedlagte avfallsdeponiet og ba i fjor Skedsmo kommune redegjøre for hva som ligger i fyllinga.

Norconsult fikk jobben med å lage rapporten for kommunen. Her står det at Dyno leverte avfall, men det er ikke spesifisert hva slags, eller hvor mye.

Opplysningene var basert på intervjuer av tidligere ansatte ved avfallsdeponiet.

At Dyno har søkt om og tilsynelatende fått aksept for å dumpe store mengder miljøgift er ikke omtalt i rapporten.

En kartlegging som Norges geologiske undersøkelse og Norges Geotekniske institutt gjorde av spesialavfall i deponier og forurenset grunn i Akershus i 1990, slår fast at 60 prosent av innholdet i dynga er industriavfall, sannsynligvis iblandet mye spesialavfall. Heller ikke denne opplysningen er nevnt i rapporten.