NRK Meny
Normal

Kunstsnø redder langrennssporten

Snøfattige vintre har gjort langrennssporten avhengig av kunstsnø landet rundt. I Oslo og Akershus gikk ett eneste skirenn i regi av skikretsene på natursnø forrige sesong.

Målgang snøkanoncross Hakadal

BARNESKIRENN: Takket være kunstsnø kunne Hakadal IL arrangere snøkanoncross allerede i månedsskiftet november/desember.

Foto: Bjørnar Valstad

På langrennsstadion ved foten av Varingskollen i Hakadal åpnet skisesongen forleden med såkalt snøkanoncross; barneskirenn på kunstig produsert snø med innlagte hopp og hindre, pepperkaker og gløgg.

Fantastisk

Olav Grindalen

AVGJØRENDE: Olav Grindalen i Hakadal IL sier at de er avhengig av kunstsnø for å komme tidlig i gang med skisesongen.

Foto: Olav Juven / NRK

– Det er helt fantastisk at vi kan ha skirenn såpass tidlig, men det er takket være kunstsnø, da, sier leder i langrennsgruppa i Hakadal Idrettslag, Olav Grindalen.

Han sier at kunstsnø er helt avgjørende for å komme i gang tidlig med skisesongen.

– Hvis ikke hadde det kanskje ikke blitt på mange uker. Men kanskje aller viktigst er at det blir vanskelig med rekrutteringen hvis folk ikke ser at det er noen muligheter for å gå på ski, spesielt for de aller minste, sier han.

Stabile forhold

Norges skiforbund forteller at situasjonen er den samme for klubber over hele landet.

– Snøproduksjonsanlegg er blitt et must for å ha stabile og forutsigbare skiforhold, sier anleggsrådgiver Marit Gjerland.

Hun forteller at de to siste sesongene har vært spesielt utfordrende på grunn av milde vintermåneder.

– Så langt berger de fleste anleggene og klubbene seg med snøproduksjonsanlegg, men det blir mer og mer krevende å kunne tilby stabilt gode forhold.

I Buskerud skikrets har antallet renn på natursnø blitt halvert fra sesongen 2013-14 til forrige sesong.

Snøfattige vintre

Kunstsnøanlegget i Varingskollen blir bygd ut i etapper, og Hakadal IL håper på sikt å ha mellom tre og tre og en halv kilometer med kunstsnø i lysløypa. Da vil det være investert fem millioner kroner i anlegget.

Klimaendringer og snøfattige vintre har gjort at det har dukket opp et tjuetalls kunstsnøanlegg for langrenn i Oslo og Akershus, alt fra nasjonalanlegget i Holmenkollen til mindre anlegg for skileik og enkel trening for barn og unge.

Om lag femten av disse er konkurranseanlegg. Flere bygges ut, og nye er under planlegging.

– Kunstsnø er blitt helt avgjørende, dessverre, sier Jørn Raastad, som er anleggsansvarlig i langrennskomiteen i Oslo Skikrets.

Han møter NRK på Skullerud, mens snøkanonene går for fullt og løypemaskinene fordeler snøen i løypene, pakker og setter spor.

Jørn Raastad

SETTER SPOR: Jørn Raastad i Oslo Skikrets og Rustad IL kan glede seg over at løypemaskinene er ute i sporet på Skullerud.

Foto: OLAV JUVEN / NRK

Ett natursnø-renn

Også anlegget i Østmarka på Skullerud er under utbygging. Det skal blant annet bli lys i hele den fem kilometer lange kunstsnøtraseen.

Raastad forteller at ikke et eneste terminfestet renn i Oslo Skikrets gikk på ren natursnø forrige sesong – eller «villsnø», som flere har begynt å kalle det. I Akershus gikk alle renn på kunstsnø så nær som ett, på Nordåsen i Nannestad, ifølge Akershus Skikrets.

– Uten kunstsnøanlegg blir det rett og slett helt umulig å gjennomføre skirenn, treninger, skiaktiviteter og skileik. Hele underlaget for langrennssporten vil bli borte på sikt, sier Raastad.

Dilemmaer

Utviklingen byr på flere dilemmaer. Kritikerne peker blant annet på det paradoksale i at skisporten tilpasser seg klimaendringene ved hjelp av energikrevende snøproduksjon.

Jørn Raastad i Oslo Skikrets peker på et annet dilemma knyttet til langrennssportens sjel.

– Det er selvfølgelig synd hvis langrennssporten blir en ren arenasport på sikt. Vi ønsker jo primært å få alle ut i skogen.

– Det er fint at vi kan ha skirenn og skileik på arenaer, men langrenn er jo først og fremst en friluftssport, konstaterer han.

Snøkanoner på Skullerud

KANONFORHOLD: Snøkanonene på Skullerud kan lage snø hvis temperaturen er 3,5 minusgrader eller lavere.

Foto: Olav Juven / NRK