Hopp til innhold

Kripos vil endre loven for å ta flere overgripere

En rapport Kripos la frem i dag viser økning i seksuelle overgrep mot barn og unge. Men nettovergripere kan være vanskelig å ta.

En person chatter på Omegle

OVERGREP PÅ NETT: Politiet rapporterer om en økning av nettovergrep mot barn og unge.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Internett og sosiale medier har gitt personer som vil produsere og dele nettovergrep store muligheter. I en ny rapport som ble lagt fram torsdag, kommer Kripos med flere tiltak de mener må gjøres for å få tatt flere overgripere.

Et av tiltakene er at IP-adresser blir lagret lenger. Det kan hjelpe Kripos i å identifisere gjerningspersonene, men i dag blir den slettet av internettleverandøren etter 21 dager.

– Vi mener det må på plass en lovendring. Eller at man i hvert fall vurderer nøye hvilke konsekvenser den situasjonen vi nå har medfører, sier politiadvokat Line Thorsberg fra Kripos.

Dersom det er mer enn 21 dager siden det straffbare forholdet fant sted når det anmeldes, og IP-adressen er alt politiet har å gå etter, blir det vanskelig og i noen tilfeller umulig å identifisere gjerningspersonen, heter det i rapporten.

Line Thorsberg

VIL HA LOVENDRING: Politiadvokat Line Thorsberg fra Kripos ønsker lovendring for å få bukt med overgrep mot barn.

Foto: Edin Babic / NRK

Produksjon og deling av overgrepsbilder rammes av Straffelovens § 311, som går på fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn, eller fremstillinger som seksualiserer barn.

I dag er strafferammen på tre års fengsel. Dette er noe Kripos tar opp i rapporten. De sammenligner også strafferammen med Sverige og Danmark der straffen er dobbelt så lang.

– Det vil være opp til andre myndigheter å avgjøre hvor straffenivået skal ligge, sier lederen for seksjon for seksuallovbrudd i Kripos, Emil Kofoed.

Politioverbetjent Emil Kofoed

RAPPORT: Lederen for seksjon for seksuallovbrudd i Kripos, Emil Kofoed var konferansier ved fremleggingen av rapporten i dag.

Foto: Peder Bergholt / NRK

Store mørketall

I rapporten tar Kripos for seg en rekke utfordringer norsk politi møter i arbeidet med å avdekke og etterforske seksuallovbrudd begått på internett.

– Vi ser for eksempel på de store sakene vi har hatt at det er politiet som primært avdekker overgrepene, sier Kofoed.

Mange av de seksuelle overgrepene utføres også av nordmenn, på barn som bor i utlandet.

–Det er mange nordmenn som betaler direkte for å få overført overgrep fra for eksempel Filippinene, sier Thorsberg.

En mann fra Bergen ble dømt til 16 års fengsel for nettovergrep mot barn i Filippinene.

Dommen 48-åringen fra Hordaland nå har fått, er trolig den strengeste som noen gang er avsagt i Norge i en overgrepssak der tiltalte ikke selv har begått de fysiske overgrepene.

To alvorlige nettovergrepssaker på Romerike

Norges hittil mest omfattende overgrepssak ble avdekket på Romerike i fjor høst.

Der ble en 26 år gammel fotballdommer tiltalt for overgrep på nett mot 300 unge gutter. Han kom i kontakt med unge gutter på chatteforum der han utga seg for å være en jente på deres alder. 26-åringen fikk guttene blant annet til å onanere på film. Han erkjenner straffskyld og rettssaken pågår nå.

Bare uker etter at saken med fotballdommeren ble kjent, rullet Politi Øst opp nok en overgrepssak på Romerike. Der ble en mann i 40-årene er siktet for å ha begått nettovergrep mot 263 barn i alderen 9–16 år via internett. Også han erkjenner straffskyld

.

Inga Bejer Engh

BARNEOMBUD: Inger Bejer Engh mener at veien for å stoppe overgrep mot barn er å jobbe forebyggende.

Foto: Caroline Tolfsen / NRK

– Viktig informasjon

Overgrep mot barn på nett er et økende problem, ifølge Barneombudet. De er derfor positive til rapporten Kripos har lagt frem.

– Det er viktig fordi vi trenger mer informasjon om overgrep på nett mot barn. Det er et økende og alvorlig problem, sier barneombud, Inger Bejer Engh til NRK.

Hun mener at veien videre er å jobbe aktivt mot forebygging, slik at barn ikke opplever å bli utsatt for overgrep.

– Man må få mer kunnskap om risikoen på nett. Vi må gå i dialog med barn og unge i forhold til å gi dem bedre digitalkompetanse. Der har vi ikke vært gode nok, sier barneombudet.

Den nye læringsplanen for skoleelever er nå på høring. Barneombudets håp er at dette temaet blir en stor del av den.