– «Blikking» er skjult mobbing

Stygge blikk er én av grunnene til masseslagsmålene mellom jenter ved Hersleb videregående i Oslo den siste tiden. Mobbeombudet sier voksne må ta «blikking» på alvor.

Slåss

VIDEO: Her barker flere jenter sammen inne i et klasserom ved skolen. Senest fredag havnet flere jenter i et slagsmål.

Siden skolestart for en måned siden har det vært fire slåsskamper mellom jenter på Hersleb videregående skole i Oslo.

I flere videoer NRK har fått tilsendt ser man jenter barke sammen, slå hverandre og rope skjellsord til hverandre. Skolen sier de aldri har opplevd lignende.

Mobbeombud Kjerstin Owren

Mobbeombud i Oslo, Kjerstin Owren, sier det er viktig at elevene og ansatte må løse dette sammen.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Her ser vi et miljø der elever ikke får oppfylt sin rett til et godt psykososialt skolemiljø, sier mobbeombud i Oslo, Kjerstin Owren, etter å ha sett videoene.

«Blikking» oppleves reelt

Personer NRK har pratet med forteller at flere av slåsskampene startet fordi en jente fra en gruppering «blikket» en jente fra en annen gruppering.

Owren forklarer at blikking er en form for skjult mobbing, der man signaliserer med et blikk at noen kanskje er mindre verdt, eller at man er sint eller irritert.

Hun mener det skjer i miljøer der elever er usikre og redde for å falle utenfor. Men for voksne kan det oppfattes som «bare» et blikk.

– Det er viktig å være klar over hvor mye ungdom legger i et sånt type vondt blikk, kanskje spesielt om man tidligere har blitt ekskludert eller mobbet. Så ta eleven på alvor, dette oppleves reelt for dem, oppfordrer hun.

Laster Giphy-innhold

Mobbeombudet er opptatt av at skolen må snakke med elevene for å finne ut hvorfor de krangler og for å unngå flere oppgjør.

– Om man ikke har verktøyene til å snakke om det der og da, så kan det utvikle seg til å bli for eksempel slåsskamper.

«Blikking» er gnisten

Ingunn Eriksen, ungdomsforskar

Forsker Ingunn Marie Eriksen sier dette kan handle både om mobbing og utenforskap.

Foto: Studio Vest

Men «blikking» alene fører ikke til slåssing, mener forsker ved NOVA, Oslo Met, Ingunn Marie Eriksen. Det kan være gnisten som får det til å blusse opp, mener hun.

– Hvis elever mangler en fellesskapsfølelse i klassen, så skapes det fort grupper hvor man snakker hverandre ned og bruker mye tid på å lage fiender. Og da kan det være lite som skal til før det eksploderer i voldelig utagering.

Eriksen har skrevet boken «De andres skole», som handler om gruppedannelse og utenforskap i den flerkulturelle skolen, basert på feltarbeid ved en skole i Oslo.

– Når det er blikking som fører til dette, så ligger det gjerne noe mer under. Det er lite som skal til hvis det er ufred mellom ulike grupper, sier hun, men presiserer at hun ikke kjenner saken på Hersleb annet enn gjennom NRKs saker.

Siden skolestart har det vært fire masseslagsmål mellom jenter på Hersleb videregående skole i Oslo. Skolen sier de aldri har opplevd lignende. NRK har fått tilsendt flere videoer som viser slåssingen mellom jenter ved Hersleb vgs.

Kan også handle om utenforskap

Slike sterke grupperinger kan også føre til at jentene får mindre empati for hverandre over gruppegrensene, sier hun. Men det handler ikke nødvendigvis bare om mobbing.

– Min erfaring er at det ofte var de samme elevene som slåss i skolegården og som var mer utagerende, som hadde problemer med å trives i en skole de opplevde som norsk.

Eriksen forklarer at de elevene følte en intens utenforskap til den norske skolen.

– Voldelige episoder i skolen kan handle om at de ikke hører hjemme på et sted de må være. Det er en skolemiljøsak uansett, sier forskeren.

Mandag holder elevrådet ved skolen krisemøte om slåssingen. Også politiet og konfliktrådet er involvert.

– Både elever og ansatte ønsker å ha en skole der alle elevene har et godt og trygt læringsmiljø, sier mobbeombud Kjerstin Owren.