Tenåringer gir vestkantungdom bøter for «blikking» og å «leke deilig»

På Majorstuen i Oslo samles unge fra hele byen. Politiet merker en økning i saker der med trusler og ran, og ser en tendens til at noen unge gir andre «bøter». De kan få beskjed om at de må betale en bot for å ha sett på noen på feil måte eller gått på feil sted.

Denne uken begynte en rettssak i Oslo tingrett der en gutt ble forsøkt ranet.

– Jeg fikk meldinger på mobilen der det sto at jeg hadde fått en bot. Han skrev at hvis jeg ikke møtte dem med en gang, ville de komme på skolen min, sier gutten til NRK.

Han var 15 år og elev på en ungdomsskole da meldingene kom, fra en litt eldre tenåring han visste godt hvem var i et miljø rundt Majorstuen. Selv kaller han det å «bli bota» og sier at det har skjedd med flere han kjenner.

De krevde noen hundrelapper først. Da han ikke ville møte dem, doblet de beløpet og truet med å oppsøke ham på skolen. Neste skoledag dukket tenåringen opp i et friminutt, sammen med en annen gutt, og konfronterte ham i skolegården.

– De sa «du vet hva som skjer nå?» Den ene forsøkte å berolige meg med at det ville gå bra, så lenge jeg betalte. Den andre dyttet meg litt i ryggen og vi begynte å gå ut fra skolegården, forteller han.

«Du går rundt og leker deilig»

– Jeg spurte hvorfor jeg fikk bot. De svarte at «du går rundt og leker deilig».

For ham er å «leke deilig» et uttrykk for å tøffe seg, kle seg i dyre merkeklær, snakke ned til andre eller svare eplekjekt. Samtidig tror han at de bare var ute etter penger, og ikke trengte noen grunn.

Tenåringen som sendte meldingene møtte i retten denne uken, tiltalt for ran og medvirkning til ran av fire ungdommer. Han har erkjent straffskyld i saken til skoleeleven, men har ikke gitt noen forklaring på hvorfor han kalte det en bot.

Saken er en av flere politiet har brukt ressurser på å etterforske det siste året, som omhandler bøter.

• Les også: Tenåring ble ranet på skolen

Bøtelagt for «blikking»

– Det kan være det at man går over en gate, eller står på et område man kanskje ikke skulle stå på, sier Isabel Mühleisen Ojo, kommunens SaLTO-koordinator i Vestre Aker i Oslo.

Politiet på Majorstuen har registrert saker mot et titalls ungdommer, som gjerne har brukt samme metode mot et større antall fornærmede.

– Det er alvorlig at barn og unge utsettes for vold og overgrep. Det er uakseptabelt, sier Ojo.

Unge trues til å gi fra seg penger eller personlige eiendeler, som jakker, mobiltelefoner og merkeklær. Verdisakene er lett omsettelige og det framstår som ran. Andre saker, der trusler pågår over tid, grenser til utpresning.

Det er en liten gruppe som står for ran og utpresningssaker, og antallet saker var svært lavt i 2017. Særlig i alderen 18 til 22 år var det få straffesaker sammenlignet med de siste ti årene.

Samtidig økte antallet saker med unge mellom 10 og 17 år. Antallet steg i Majorstua krets, og gjerningspersonene var særlig gutter i alder 15 til 17 år fra østkanten i Oslo.

Samles på Majorstuen

De fleste av sakene har foregått i et ganske lite område på og rundt Majorstuen. Kilder i politiet sier til NRK at i et flertall av sakene har gjerningspersonene innvandrerbakgrunn, i alderen 13 til 18 år.

– Det er vanskelig å utpeke en gruppe som gjerningspersoner, men det er ofte unge fra 13 år og oppover. De er er gjerne sårbare og har andre utfordringer i skole og hjemme, men ikke alltid. De komme både fra de vestlige bydelene, fra andre bydeler eller områder rundt Oslo.

Majorstuen fungerer som et sentrum med unge samlet fra hele byen, sier Ojo.

– Vi ser er at gjerningspersonene ofte er ungdommer med begrensede ressurser, som har falt utenfor skole og fritidstilbud. En plass de kanskje opplever mestring er ute på gata, sier Johan Benitez, som leder forebyggingsarbeidet ved Majorstuen politistasjon.

De trenger ofte ikke bruke vold for å true andre, forklarer Benitez, fordi de allerede har et rykte på seg.

– De har bygget seg opp en skremselskapital, fordi de har vært grenseløse med vold tidligere, sier avsnittslederen.

• Les også: Skal få bukt med økt vold og trusler blant unge

  

Krevende etterforskning

Sakene etterforskes ut fra hvor gjerningspersonen bor, ikke hvor ranet eller trusselen skjer. Grønland politistasjon har etterforsket flere saker det siste året. Politiadvokat Shaista Jabeen Abid er blant to jurister med ansvar for sakene.

– De kan si «du har fått en bot på 2.000 kroner». Hvis du ikke betaler tar de mobilen din. Jeg har også opplevd saker der det trues med at «hvis du ikke slår til han der, får du en bot», sier Abid.

Det kan være snakk om alt fra 200 kroner opp til flere tusen, men de færreste av barna har tilgang på beløpet. Både de som gjør dette og de som utsettes for det kan være helt ned i 12 års alder.

– Det er gjerne snakk om utpresning av noen i sitt eget miljø eller på sin egen skole. De bøtene som er under 5.000 kroner er ofte satt på jevnaldrende, sier Abid.

– Det er krevende saker å etterforske fordi det foregår i det offentlige rom, ofte uten vitner og bevis, slik at det blir ord mot ord. Vi må gjerne ha flere saker, med flere fornærmede som uavhengig av hverandre forteller om noe som samsvarer, sier Abid.

Derfor er de avhengig av at sakene blir anmeldt og at de som utsettes for det stiller opp og vitner. Både politiet og kommunen regner med store mørketall.

Mørketall

– Det er frykt for represalier. Vi har fått kjennskap til saker i ettertid, der foreldrene også har vært redde og tenkt at de måtte ordne opp i dette selv, sier Johan Benitez ved Majorstuen politistasjon.

– Jeg syns at vi beveger oss i feil retning da. Derfor har vi vært ganske offensiv i tilnærminga til de sakene vi har fått.

Eleven som ble oppsøkt på ungdomsskolen, forteller at han kjenner til flere saker som ligner hans, også saker som aldri ble meldt til politiet. Han sier at «boting» var et større tema blant hans jevnaldrende for et års tid siden, men det kan også ha sammenheng med at gjerningspersonene velger seg yngre ofre.

– De vil ha penger, og hvis du ikke betaler må du slåss. Jeg tror at det fins langt flere saker enn politiet får kjennskap til, fordi mange ikke går til politiet, sier eleven.

Læreren grep inn

En lærer ved skolen hans hadde fått beskjed om at noe var på gang, da han var på vei ut fra skolegården sammen med de to guttene. Læreren stoppet guttene og sa at eleven skulle bli med ham. Guttene lot dem gå, men ba eleven om å sjekke mobilen sin senere.

Skolen tilkalte politiet, og mens de undersøkte mobilen tikket nye trusselmeldinger inn. Det ble brukt som bevis mot avsenderen, som ikke bestrider ransforsøket.

– Jeg var lettet over at læreren grep inn. Da de kom til skolen min var jeg egentlig ikke så veldig redd, jeg forsto at de ikke ville gå løs på meg der og da fordi de ikke hadde fått pengene sine. Jeg var nok mer redd da meldingene først begynte å komme, sier eleven.

Han har ikke blitt kontaktet av guttene etter den dagen og opplever ikke at noen har vært ute etter hevn på grunn av anmeldelsen og straffesaken.

– Man skal ikke anmelde for å straffe noen, men hvis jeg og andre ikke stiller opp og forteller om saken, så slipper de kanskje unna, sier eleven.

– Hvis du anmelder kan de få hjelp. Hvis ikke er det større sjanse for at det skjer igjen.