Er det egentlig en eneste flis igjen av vikingskipet?

Nyheten slo ned som en bombe. Et nytt vikingskip i Norge. Det første på over 100 år.

Arkeologene kalte inn til pressekonferanse og jublet over «en verdenssensasjon». Nyheten om storfunnet Gjellestadskipet nådde Canada og Qatar på få timer.

Vikingtidsmuseet klødde seg i hodet. De har ikke plass i det planlagte museet.

Men trenger de egentlig bekymre seg?

– Mange vil nok forvente at vi drar opp et fullt ferdig Osebergskip med alle utskjæringer og så videre. Det tror jeg er rimelig utopisk, sier fylkeskonservator Morten Hanisch i Østfold fylkeskommune.

Greit nok. Men det må da være mulig å hente opp noen planker?

Eller?

Naglene avslørte formen

For 80 år siden ble det gjort et uvanlig funn på østkysten av England. Høydedraget Sutton Hoo var kjent for sine gravhauger, men hadde aldri blitt utforsket ordentlig.

Det stoppet ikke grunneieren Edith May Pretty. Hun hadde hørt fra gamle folk i området at det var store skatter der. Dessuten hadde nevøen hennes gått over gravhaugene med en ønskekvist. Han var ganske sikker på at det var gull i den ene.

Pretty kom i kontakt med amatørarkeologen Basil Brown. For kost og losji og 30 shilling i uka begynte han å grave.

Ett år senere støtte Brown på en båtnagle. Noen timer senere fant han flere – alle i et perfekt mønster. Naglene avslørte formen til 27 meter langt skip, med høye stevner som på vikingskipene.

Brown skjønte at han hadde kommet over et storfunn. Senere ble det også funnet hjelmer, sølvboller og skjeer. British Museum kaller det «et av de mest spektakulære arkeologiske funn gjennom tidene».

Men alt treverket i skipet hadde råtnet bort.

– Ikke en eneste flis var bevart. Men ved hjelp av klinknaglene kunne man finne hele formen på skipet, sier Knut Paasche, ekspert på digital rekonstruksjon av arkeologiske objekter ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Kan det samme ha skjedd med Gjellestadskipet i Halden?

Fant vikingsverd med gravemaskin

Det største forskjellen på Sutton Hoo og Gjellestadskipet, er måten det ble funnet på.

Selv om alt arkeologene jobber med er gammeldags, jobber de ikke lenger på en gammeldags måte. Før gravde man en stripe i jorda med en gravemaskin. Da kunne fort et kulturminne gå tapt.

– Jeg har selv opplevd å finne et vikingsverd med en gravemaskin. Det er ikke noe gøy å se historie henge fra grabben, sier Paasche.

Nå sender man derimot ut en firhjuling spekket med ny teknologi.

Det sparer både tid, penger, matjord og historiske gjenstander – og gjør at man vet mer om hva man kommer til å finne før man har satt spaden i jorda.

Rekker over 10 fotballbaner

Erich Nau har kjørt firhjuling for NIKU i mange år – ved Stonehenge, på Sicilia og i Vestfold.

Da han kjørte over Jellestadjordet, hadde han med seg en georadar med 16 avanserte antenner som sendte elektromagnetiske signaler ned i jorda.

På en god dag rekker han over et område større enn 10 fotballbaner. Resultatet blir en animasjon som gjør det lett å se om det er noe spennende under jorda:

– De lyse delene av bildet er der signalet penetrerer undergrunnen og forsvinner. De mørke delene er der signalet blir reflektert tilbake på grunn av endringer i lagdeling eller strukturer i bakken, sier Nau.

Det ser ut som et skip. Men det betyr ikke at det ligger et under jorda.

Så hva kommer arkeologene til å finne?

Mye detektiv-virksomhet

Vi begynner med drømmescenarioet – arkeologenes våte drøm:

– Det som i beste fall kan være bevart, er selve kjølen og de første to-tre plankene på hver side av den, sier Erich Nau.

Men arkeologene kan også ha mareritt:

– Det kan hende at skipet er helt borte og at det bare er jord som ligger igjen i bunnen.

Fylkeskonservator Morten Hanisch i Østfold fylkeskommune ser klare likheter med Sutton Hoo-funnet i England.

– Vi kan selvfølgelig finne ut ganske mye om skipet av avtrykket i bakken. Men det er nok rett og slett mest jord igjen, sier han.

– Det er ikke så mye å ta opp?

– Det skal gjøres flere undersøkelser av hva som er igjen. Men troen på at dette er et helt og bevart vikingskip er ikke riktig. Skal man være realistisk, så må det mye detektiv-virksomhet til før vi finner ut hva dette virkelig har vært, sier han.

Sikrer kunnskapen

Edith Pretty donerte i 1939 alt de fant på Sutton Hoo til British Museum. I dag er gravgodset en sentral utstilling i det tradisjonsrike museumet.

Siden det ikke ble funnet noe treverk fra skipet, har en gruppe britiske entusiaster satt seg fore å lage en replika i full størrelse av det 27 meter lange skipet. Prosjektet startet i 2016, og byggingen skal etter planen starte til våren.

Kanskje er dette framtiden for Gjellestadskipet også?

Om det finnes planker i jorda er uansett ikke så viktig. Det mener iallefall Knut Paasche, som er ekspert på digital rekonstruksjon av arkeologiske objekter.

– Jeg er ikke så veldig bekymret, sier han.

– Jeg tror vi har så mye kunnskap i dag at vi skal klare å fange formen på dette skipet uansett. Det er kunnskapspotensialet som er viktigst å sikre, sier han.

Han er også usikker på hvor lurt det er å ta opp et nytt skip.

– Vi har tre fantastiske fartøy på Vikingskipshuset i Oslo, og de har det ikke spesielt bra. Jeg tror skipet har det langt bedre der det er, enn hvis vi skulle tatt det opp, sier han.