Svenskene skyter 120.000 villsvin årlig, men spiser ikke så mange av dem. Det vil Naturvårdsverket, som tilsvarer vårt eget Miljødirektorat, gjøre noe med.
Historien om de svenske villsvinene starter på 70-tallet, da det var flere rømninger av villsvin som ble holdt i fangenskap. Disse spredte seg i naturen, og kort fortalt; nesten femti år senere er det omtrent 300.000 villsvin i de svenske skogene.
Disse er nå også i ferd med å spre seg til norsk side av grensen, til Halden-regionen og nordover mot det tidligere Hedmark.
Som å spise gris
– Villsvin og tamgris er samme art, sier biolog Marcus Öhman i Naturvårdsverket til SVT.
Biolog Marcus Öhman i det svenske Naturvårdsverket mener det bør serveres villsvinkjøtt i offentlige institusjoner.
Han sier at det blir det samme om man spiser villsvin eller svin som er avlet til menneskeføde.
– Spiser man det ene så kan man spise det andre.
Biologen foreslår å gi villsvin til skoleelever som får skolemat i Sverige, til pensjonister på eldrehjem, og til soldater i det militære.
– Det er en klok tanke å servere mer villsvinkjøtt. Det handler om holdninger til dyret og interesse hos folk flest, sier Öhman, som ser for seg at det offentlige må stimulere folk til å spise villsvinkjøtt.
Miljøvennlig mat, men gjør skade
Men svenskene sliter også med alle villsvina.
I en forvaltningsrapport fra Naturvårdsverket tidligere i år, står det at villsvin er å regne som et miljøvennlig kjøtt.
Et fransk fareskilt som signaliserer at det kan komme villsvin i full fart ut av skogen, med kollisjon som resultat.
Samtidig forårsaker dyret store skader på landbruket, det blir stadig påkjørt i trafikken, og det er en reell fare for afrikansk svinepest på villsvin i Sverige, slik det er i Tyskland.
Dette har ført til at danskene vil hindre at villsvin kommer inn i landet fra Tyskland ved å sette opp et milelangt gjerde.
Også her hjemme er den økende villsvinbestanden sett på som et problem.
I 2018 fortalte NRK om en gryende norsk villsvinjakt, og Bondelaget var bekymret.
Den norske bestanden av villsvin var da beregnet å være på maksimalt 1200 dyr, men er ventet å kunne øke til minst 40.000 på noen år.
En delikatesse i noen land
Reiser du litt lenger syd i Europa (når det igjen blir trygt å gjøre), står villsvin gjerne på menyen, ikke minst i Italia og Frankrike.
Litteraturens mest lidenskapelige villsvinspiser er utvilsomt Obelix, her fra den franske utgaven av "Astérix en Corse". (Faksimile fra heftet av René Goscinny og Albert Uderzo)
Her serveres villsvin i alle varianter, som stuing, gryterett, koteletter eller indrefilet.
Men på grunn av faren for sykdommer som kan følge med, skal hvert enkelt dyr i Frankrike sjekkes på forhånd, ved at en prøve av kjøttet sendes inn for testing før det serveres, skriver det franske mattilsynet.
Når det kommer til sammenligningen med vanlig svin, så vil man oppdage at villsvinet har et preg av – nettopp vilt, og kjøttet er rødere enn hos tamgris.
