Det er langt mellom hvert museår, og det er vanskelig å forutse når de små gnagerne kommer i hopetall. Men ugla er som kjent klokere enn de fleste, og den er ikke i tvil om at dette er året da musene vil danse på bordet.
– Uglene har en slags sans som skjønner at de kan tråkke til med mange egg og mange unger, forteller biolog Rune Aae.
Småskogmus står øverst på menyen til kattugla, og den tilpasser hvor mange egg den legger etter mattilfanget.
Og i år er det mange egg i kassene på Østlandet.
Ugleunge-bonanza
I skogen utenfor Halden yrer det av liv. I trærne har ugleentusiast Kjell Hagen hengt opp nær 100 fuglekasser spesielt designet for å tiltrekke seg kattugla.
Han har aldri opplevd større interesse fra de store fuglene.
Kjell Hagen har aldri opplevd større aktivitet i uglekassene.
Foto: Kjell Hagen/privat– I en kasse var det hele seks egg. Det er sjeldent! Og i flere andre er det fem, forteller Hagen entusiastisk.
De to siste sesongene var labre. Men i løpet av våren har Hagen allerede ringmerket 76 kattugleunger. I fjor var det til sammenligning bare 28 små som til slutt hoppet ut av uglekassene.
- Følg også: Kattugleungene i NRKs Fugleliv
Kattuglene skjønner når det kommer til å være mye mat tilgjengelig og legger derfor flere egg. Her ligger en død mus ved siden av fire kattugle-egg i fuglekassa til NRK Fugleliv.
Foto: NRKUtbredt på lavlandet i Sør-Norge
Det er mindre rovfugler og ugler som nyter godt av museår. Biolog Aae forklarer at museåret blir bekreftet gjennom alle ugleungene som faktisk overlever.
– Seks egg i en kasse er helt vilt! Og det at alle har klart å bli oppfostret, beviser bare mattilgangen.
Men det er ikke nødvendigvis museår over hele landet samtidig.
Biolog Rune Aae forteller at sist det var museår på Østlandet, var det lappugla som var størst optimist og la flest egg. I år er det kattugla som formerer seg mest.
Foto: Christian Nygaard-MonsenI år er det arten småskogmus som dominerer. Den holder til skogsområdene i lavlandet i Sør-Norge og langs kysten mot Vestlandet.
Mus står også på menyen til hoggorm, men noe ormeår blir det ikke, ifølge biologen.
– Hoggormår finnes ikke. Det er en myte. Antallet hoggorm er stort sett likt hvert år. Om vi mennesker møter på dem, handler mer om vår adferd og hvor vi ferdes, sier Aae.
- Les også:
Kan gjøre store skader
Småskogmusa yngler ikke innendørs, men den trekker ofte inn i hus og hytter for å overvintre om høsten. Ifølge Folkehelseinstituttet er den langt fra kresen og spiser all slags mat den får tilgang til.
Den kan også ødelegge tak, vegger og gulv og gnage i stykker møbler og klær.
- Les også: Slik kommer musa seg inn i hus
Den lille gnageren trenger ikke mer enn en åpning på seks millimeter for å komme seg inn.
Vil du hindre gnagerne å komme seg inn, har skadedyrbekjemper Jan Fredrik Fjugstad-Hansen i NOKAS tidligere fortalt NRK at man bør krabbe rundt huset med lommelykt og se etter mulige innganger.
– Sjekk også nettingen bak lufteventiler. De blir gjerne skadet over tid, sier han.
