Jakter på fast fjell som kan skjerme atomavfall fra nye istider

Skarpe hammerslag mot fjell.

Ved en badeplass i Halden kommune står geolog Øystein Nordgulen og slår.

Så plukker han opp en steinbit han nettopp har kakket løs og begynner å studere den.

Han ser etter spor som avslører hvordan berggrunnen under føttene våre er. Er det mye sprekker? Eller er det solide saker?

Målet er å finne et trygt sted å lagre Norges mest radioaktive avfall.

Atomavfall lagres midlertidig

Norge har forsket på atomkraft i 75 år. Det har resultert i nesten 17 tonn med høyaktivt avfall avfall, som det på ingen måte er mulig å kaste på nærmeste søppelfylling.

I fjor ble det laget en oversikt med egnede steder å lagre dette permanent. Denne uken begynte geologer fra Norsk geologisk undersøkelse (NGU) jobben med å innhente mer kunnskap fra felten.

– Det vi planlegger for er å lagre materialet til evig tid uten at mennesker trenger å føre tilsyn med det, sier sektordirektør Martin Andreasson i Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND), som har ansvar for å rydde opp etter Norges atomvirksomhet.

Forbyr import

I dag er det ingen atomreaktorer igjen i drift i Norge. Likevel koster det ifølge NND fortsatt rundt én million kroner hver eneste dag å vedlikeholde og passe på restene av aktiviteten. Totalt kan det koste rundt 21 milliarder kroner å rydde opp.

I et internasjonalt perspektiv er omfanget i Norge likevel lite.

Sverige forventer at de kommer til å ha hele 12.000 tonn brukt brensel fra sin energiproduksjon. I fjor ble det avgjort at det skal lagres på 500 meters dyp nord for Stockholm.

Finland har allerede kommet langt.

Her skal atomavfallet gjemmes i 100.000 år

Finland er først ut.

– Kan man ikke be Sverige eller Finland oppbevare vårt avfall også?

– Det er en besnærende tanke, men internasjonale konvensjoner sier at hvert land skal ta ansvar for sitt eget avfall. Det finnes dessuten lovgivning i Sverige og Finland som forbyr import av høyaktivt avfall for deponering, sier Andreasson.

Samarbeidsavtale med kommuner

Jakten på det beste og tryggeste fjellmassivet i Norge er altså i gang. Men foreløpig har geologene kun konkrete planer om å utforske området rundt Halden og Aremark i Østfold.

– Betyr det at det blir lagring i dette området?

– Nei, det gjør det ikke. Men man må starte et sted, og det er mange argumenter for å begynne her, sier Martin Andreasson i NND.

Han peker på at det bor mange med stor kompetanse på feltet i Halden, at det finnes en samarbeidsavtale med kommunen og at det eventuelt vil bli kort vei å frakte avfallet.

Men Andreasson understreker at de undersøkelsene som nå utføres kun handler om å samle kunnskap – ikke bestemme hvor i Norge et anlegg skal lokaliseres.

– Hvis det ikke finnes geologi som er egnet her, så kommer vi ikke til å gå videre. Vi må være sikre på at vi kan lage løsninger som er trygge, sier han.

Skal tåle nye istider

Selv om geolog Øystein Nordgulen (67) har startet arbeidet med å utforske steder Norges atomavfall kan lagres, blir han neppe med hele veien.

– Når dette blir noe av, har jeg nok vært pensjonist i mange år. Men vi har med unge folk som kan ta dette videre, sier han.

Men det er heller ikke sikkert at de langt yngre kollegene Ida Hilde Gunleiksrud og Mikis van Boeckel kan følge prosjektet i mål. Et anlegg for endelig oppbevaring av radioaktivt avfall beregnes ifølge NND å være ferdig i 2070.

Mens de to andre geologene nærstuderer stein, går van Boeckel rundt i skogen for å se hvordan de forrige istidene har formet omgivelsene.

Lagringstiden for atomavfallet er nemlig så lang at det må tas høyde for at nye istider vil oppstå.

– Hvis vi finner et sted som ikke ble påvirket av forrige istid, er sannsynligheten mindre for at det blir påvirket ved den neste, sier van Boeckel.

Atomsøppelbomben

De som startet opp Norges atomprogram for 70 år siden, ante ikke hvor vanskelig det skulle bli å bli kvitt søppelet.