– Det blir vanskelig å ha noe som kan brukes før et stykke inn på 2030-tallet, sier Martin Andreasson.
Han er kommunikasjonsdirektør i Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND), den statlige etaten som skal sørge for lagring og deponering av radioaktivt avfall i Norge.
Fersk atomrapport
Nylig ble rapporten «Håndtering av radioaktivt avfall – Utredning av kapasitet frem til år 2100» lagt fram. Den er tydelig på hvilke utfordringer menneskeskapte radioaktive stoffer fører med seg.
Ifølge rapporten har flere virksomheter allerede ulovlig avfall som lagres utover den årlige leveringsplikten, og som de ikke blir kvitt.
Sykehus må lagre utstyr brukt i kreftbehandling, bedrifter som har kjøpt radioaktive kilder fra Russland eller andre land får ikke levert det tilbake.
De kan bli nødt til å ha lokale midlertidige løsninger i ti år eller mer, før de kan benytte en nasjonal midlertidig løsning.
To typer lager
– Det er to typer anlegg som trengs, sier Andreasson i NND. Avfall må lagres midlertidig, fram til et deponi er på plass.
Martin Andreasson, sektorsjef for kommunikasjon i Norsk Nukleær Dekommisjonering.
Foto: NND/Veronika van Groningen– De midlertidige lagrene må vi komme i gang med så raskt som mulig. Vi leter etter tomter i Halden og Aremark, og har samarbeidsavtaler med de to kommunene, sier Andreasson.
Deponiet handler i tillegg om hva geologien sier om forhold flere hundre meter under bakken. Der er NND så langt i gang med å skaffe seg kunnskap.
Hindrer etablering av kjernekraftverk
Mangel på lagre for radioaktivt avfall er dårlig nytt for kommuner som ønsker å etablere kjernekraftverk.
31. mai ble foreningen Norske Kjernekraftkommuner stiftet, med Haldens ordfører Fredrik Holm som leder.
Fredrik Holm er nyvalgt leder av Norske kjernekraftkommuner.
Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRKHan understreker at det må avfallsløsninger på plass før man etablerer små kjernekraftverk i norske kommuner.
– Det vil være helt urealistisk å bygge små kjernekraftverk før vi har en bombesikker løsning for å håndtere avfallet som måtte komme, sier Holm.
I Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet deler Ingeborg Mork-Knutsen den oppfatningen.
– En viktig erfaring som er gjort internasjonalt er at man må ha avfallsløsninger på plass før man starter produksjon, sier Mork-Knutsen.
Strenge krav
Imens gir Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) tillatelser til virksomheter som må lagre dette på egen grunn. Da må de oppfylle strenge krav.
– Vi har for eksempel gitt tillatelse til enkelte sykehus, som kan lagre avfall i opp til tre år, slik at radioaktiviteten henfaller og avfallet ikke lenger er radioaktivt, sier Ingeborg Mork-Knutsen.
Ingeborg Mork-Knutsen, seksjonsleder for atomavfall og dekommisjonering i DSA.
Foto: DSAHun leder DSA's seksjon for atomavfall og dekommisjonering.
– Men det er andre typer avfall der radioaktiviteten vil være aktiv mye lenger, og da stiller vi strenge krav til skjerming av avfallet. Vi har også satt som krav om at virksomhetene må se på andre løsninger.
