Gapet til svenske spritavgifter øker: – Svenskene er kjempehappy

Grafen i artikkelen er endret slik at den loddrette aksen starter på null og ikke 175, noe som kunne gi inntrykk av at de norske avgiftene er fire ganger så høye som svenske.

Nylig ble det kjent at Systembolaget senker prisen på den billigste ølen til 6,90 kroner. Det gjør de for å hindre at svenskene drar til Danmark eller Tyskland for å handle, der prisene kan komme helt ned i 3-4 kroner per 0,33-boks.

Men det er ikke bare på øl prisgapet mellom Norge og Sverige har økt. Siden 2011 har spritavgiften i Norge blitt justert opp i takt med den generelle prisutviklingen. Samtidig har avgiften på sprit nærmest stått stille hos söta bror, viser tall fra det svenske Skatteverket.

Avgiftene på en liter vanlig brennevin med 40 prosent alkohol, som for eksempel konjakk eller whisky, var på 247 norske kroner for ti år siden. Neste år vil avgiftene være 66 kroner mer

I Sverige var avgiften på den samme flaska 201 svenske kroner for ti år siden, og vil være på 207 kroner neste år.

Prisforskjellen mellom Norge og Sverige er mer enn doblet på ti år.

– Dette er oppsiktsvekkende høye tall, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i Vin- og brennevinimportørenes Forening (VBF).

Hun kaller det stadig økende prisgapet mellom de to landene en gavepakke til Sverige.

– Svenskene henter ut milliarder av kroner i Strømstad, i det som vi kaller Norges største vinmonopol. Svenskene er jo kjempehappy med norske avgifter. Det sikrer arbeidsplasser og verdiskapning på andre siden av grensa, sier Jordheim.

– Sverige har redusert

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet sier at regjeringen reelt sett ikke har økt avgiftene siden de blå tok over makten i 2013. I stedet har de kun justert for prisvekst. At gapet mellom Norge og Sverige vokser, forklarer han slik i en e-post:

– Da har man reelt sett redusert avgiften i Sverige, mens den i Norge har vært uendret. Frp ønsker ytterligere avgiftsreduksjoner, men det blir vanskelig i denne stortingsperioden, sier Næsje.

Statssekretæren viser til at det var et krav fra KrF for å støtte og senere gå inn i regjeringen at alkoholavgiftene ikke skulle senkes. I KrFs partiprogram står det at partiet vil «opprettholde et høyt avgiftsnivå på alkohol og tobakk».

Mens i Frps program står det at partiet vil «redusere avgiften på alkohol og tobakk til nivået hos våre naboland for å unngå handelslekkasje og smugling». Det har ikke skjedd i løpet av de seks årene Frp har hatt finansministeren.

– Det bør ikke være overraskende at en regjering der KrF er med ikke foreslår betydelige kutt i alkoholavgiftene, selv om dette er noe vi ønsker. Frp er enige med Vin- og brennevinimportørenes forening i at avgiftene bør senkes for å redusere grensehandel og få mer salg i Norge, men det er vi helt alene om i norsk politikk, sier Næsje.

Sluttet med indeksjustering

I Sverige er avgiftene på sprit ikke endret siden 2013, og heller ikke neste år er det varslet noen endring, opplyser seksjonssjef Titti Campalto i det svenske skatteverket.

– Frem til 1998 var det en indeksjustering av alkoholavgiften, men ikke etter det, skriver hun i en e-post.

Om svenskene hadde justert etter sin konsumprisindeksen de siste ti årene, ville spriten kostet 229 kroner i år. Siden den «bare» er på 207 kroner, har avgiften derfor reelt sett gått ned.

– Alkoholavgiften er et politisk virkemiddel og har et folkehelseperspektiv. Skattesatsene bestemmes politisk, skriver Campalto.