Overgang til norsk statsborgerskap de siste 37 år viser at det er færre som kan skifte statstilhørighet, som faktisk gjør det. Det kommer frem i en rapport fra Statistisk sentralbyrå som ble lagt frem i dag.
– Ikke helt som vi tror
Selv om antallet overganger til norsk statsborgerskap har økt i perioden 1977-2013, er det en stadig lavere andel blant dem som kan skifte statstilhørighet, som faktisk gjør det. Arbeidsinnvandrerne som har kommet til Norge etter EU-utvidelsen i 2004, bytter ikke i like stor grad statsborgerskap som flyktninger.
- LES:
Stortingspolitiker Bengt Morten Wenstøb i Arbeids- og sosialkomiteen tror dette handler mye om identitet.
Han er representant for Østfold som har stor arbeidsinnvandring.
– Å bytte statsborgerskap har mye med identitet å gjøre. Mange av de som søker om norsk statsborgerskap ønsker en ny start. Kanskje har de kommet til Norge som flyktninger. Norge markerer den nye starten gjennom høytidelige statsborgerseremonier. Det er bra og gir økt tilhørighet og trygghet, sier han.
Arbeidsinnvandrere lite interessert
Minst interesse for å bytte til norsk statsborgerskap de siste 37 årene, har innvandrere fra Norden, eldre EU/EFTA-land, Nord-Amerika og Oseania. Innvandrere fra nyere EU/EFTA-land, med minst syv års botid, søker sjelden om statsborgerskap.
- LES:
– Dette er en gruppe som i antall har vokst kraftig siden EU-utvidelsen i 2004, men det er så langt få som bytter til norsk statsborgerskap når de har muligheten til det. I Norge bor det altså mange arbeidsinnvandrere som oppfyller botidskravet, men som ikke ønsker eller ikke har prioritert norsk statsborgerskap, skriver Statistisk sentralbyrå.
Wenstøb tror tilhørighet gjør at mange arbeidsinnvandrere ikke søker om statsborgerskap.
– At mange arbeidsinnvandrere velger ikke å søke statsborgerskap har nok mye å gjøre med ønsket om å vende hjem til hjemlandet før eller siden, sier han.
.
