NRK Meny
Normal

Eilén startet med selvskading som 11-åring

– Jeg begynte på låret, så det ble det bare verre, sier Eilén Irene Holt (19). Hun takker helsesøster på barneskolen for at hun tidlig fikk hjelp for sine psykiske lidelser.

Eilén Irene Holt

SYK: Eilén Irene Holt ble syk på barneskolen, og ble fanget opp av helsesøster som fikk henne inn i hjelpeapparatet. Hun hun mener det er viktig å satse på helsesøstre for å forebygge angst og depresjoner blant unge.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Valglogo

– Første gang jeg ble innlagt for selvskading var det året jeg fylte 13. Helsesøster fikk meg rett inn på Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Jeg var heldig, ikke mange får den hjelpen på skolen som jeg fikk, sier Eilén Irene Holt.

Angst og depresjoner må snakkes ihjel, ikke ties ihjel

Eilén Irene Holt

70 prosent av helsesøsterpengene brukes til andre ting. Ekstrabevilgninger som skulle gå til 300 nye helsesøstre ute i kommunene, er i stedet brukt opp på noe annet.

– Klarte ikke å stoppe

– Jeg var 11-12 år da jeg startet med selvskading. Først og fremst for at jeg hadde fått ideer fra andre. Det å skade meg selv trigget følelser i meg, men jeg har aldri vist frem sårene mine eller vært stolt av det jeg har gjort, forteller hun.

Det begynte på låret, så startet hun å skade armene sine.

– Jeg prøvde å stoppe, men jeg ble helt avhengig. Der veldig merkelig å forklare det, for det er vanskelig å forstå for andre.

Selvskading Eilén Irene Holt

ARR: Hun har nesten ikke skadet seg på et år, og føler seg bedre enn noen gang. Men armene viser flere år med psykiske lidelser.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Hun holdt det for seg selv, men det året hun fylte 13 begynte hun å forandre seg.

– Jeg var den sosiale jenta. Var med i band, hadde venner over alt og hadde ikke tid til å være hjemme. Til slutt bare smalt det. Det ble for mye og jeg gikk inn i en depresjon. Jeg hadde symptomer, men skjønte ikke hva det var, forteller hun.

Hun fikk angst, hadde lite energi og dårlig matlyst.

– Jeg orket ikke å være med på alt som vanlige ungdommer gjør, men prøvde allikevel. Det er på en måte litt ambivalente følelser, forklarer hun.

Helsesøsters hjelp inn til hjelpeapparatet, ble starten på mange år med behandling for Sarpsborg-jenta.

Sju av ti helsesøstre har ikke tid til å jobbe forebyggende, og ved flere skoler har over tusen elever måttet dele en helsesøster.

– Jeg ble ekspert på å legge lokk på de farlige følelsene og følte meg skamfull. Jeg tror mange vegrer seg for å søke hjelp. Psykisk sykdom er fortsatt skambelagt.

Eilén Irene Holt

SKAM: 19-åringen forteller at det er mye skam knyttet til det å være ung og psykisk syk.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Unge som går med selvmordstanker og skader seg selv er skamfulle, mener hun. Når døren ikke er åpen hos helsesøster, er det heller ingen å snakke med.

– Angst og depresjoner må snakkes ihjel, ikke ties ihjel.

– Sju år i psykiatrien

Regjeringen har i år satt av 270 millioner kroner til helsestasjoner og skolehelsetjeneste, og har varslet en økning på 200 millioner kroner til tjenestene i kommuneproposisjonen for neste år.

Men mange frykter at pengene ikke kommer frem til barn og unge som trenger hjelp. En undersøkelse tidsskriftet Sykepleien gjorde, viste at under halvparten av pengene staten ga for å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene blir brukt til å ansette flere helsesøstre.

Kun et lite risp ved egenvilje er alvorlig. Det er like alvorlig som et kutt. Det må tas på alvor tidlig

Eilén Irene Holt

Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at antall årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har økt. Der økningen er størst for helsesøstre.

I 2014 ble det registrert en økning på 157 årsverk, som tilsvarer 7,2 prosent.

Eilén Irene Holt mener det er viktig at unge får tidlig hjelp.

– Jeg mener et av de beste tiltakene for å hjelpe unge, er at helsesøsters dør er åpen, sier hun.

Selv om hun fikk god hjelp av barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk , mener hun at flere instanser må inn tidlig. For 19-åringen forteller også om en jungel som kan være vanskelig å finne frem i for unge.

– Jeg har vært inn og ut av psykiatrien i syv lange år med innleggelser, intoxer og mye selvskading, og vet at det kan være vanskelig å finne riktig hjelp.

Eilén Irene Holt

BLOGGER: Eilén Irene Holt blogger om de vonde følelsene. På den måten hjelper hun både seg selv og andre, mener hun.

Foto: Anette Torjusen / NRK

For å hjelpe seg selv å sortere følelser startet hun å blogge, for hun ser at mange unge ikke tør å åpne seg. På den måten vil hun også hjelpe andre.

– Jeg blogger om sykdommen min, diagnosene mine og hvordan jeg takler det. Kanskje andre mennesker rundt meg tør å åpne seg, søke hjelp og bli friskere. Det er godt å dele erfaringer med andre i samme situasjon, og vite at jeg kan gi dem noe, forklarer hun.

Hun tror det er lett for mange pårørende å tro at barna går gjennom en ungdomsdepresjon når de starter å skade seg.

– Kun et lite risp ved egenvilje er alvorlig. Det er like alvorlig som et kutt. Det må tas på alvor tidlig. Det må brukes ressurser på å følge opp unge som sliter, sier hun.

– Lytt til skrik om hjelp

Å stikke eller kutte seg, eller ta en overdose med piller er de vanligste selvskadingsmetodene blant ungdom.

Mellom fem og ti prosent av all ungdom oppgir å ha skadet seg selv i en undersøkelse gjort av forskning.no i fjor, og de vanligste motivene er et ønske blant disse ungdommene om å lindre vonde følelser, eller et ønske om å dø.

– Å være ung i dag er ekstra utfordrende, selv om jeg opplever en større aksept for å være psykisk syk nå enn tidligere. Alle skal være så pene, så tynne og ha høye karakterer. Ikke rart man sliter seg ut, kroppen takler det ikke, sier hun.

Tilbudet til ungdom bør bli enda bedre, mener hun.

– Jeg vet at det er godt å ha noen å snakke med når man er ung og sårbar, og det å kunne gi støttesamtaler til elever, mener jeg er veldig bra, forklarer 19-åringen.

Selv føler ungjenta seg friskere enn på lenge.

– Jeg har ikke selvskadet meg i år, og nå er året snart slutt, smiler hun.

Drømmer for fremtiden er det også mange av.

– Jeg har tatt et friår nå for å ta opp fire fag. Jeg skal også jobbe aktivt for å bli frisk. Deretter skal jeg studere medievitenskap ved Universitetet i Oslo og bestå studiene med glans. Jeg synger i bandet «High Education» også, sier hun entusiastisk.

Eilén Irene Holt

SANG: Sarpsborg-jenta elsker musikk og bruker mye tid med bandet High Education. Her i øvelokalet .

Foto: Anette Torjusen / NRK

Holt var også aktivt med i AUF men måtte gi seg på grunn av den psykiske sykdommen. Hun tror det er alt for lett å bagatellisere ungdom som sliter.

– Det er viktig å vite at depresjoner kommer i alle former, og at de ikke må bagatelliseres. Selv om mange i dag kanskje blir trigget av andre som skader seg selv, og legger det ut på sosiale medier, er et skrik om hjelp noe man må lytte til. Sosiale medier har stor makt og voksne må følge godt med, understreker hun.

Etter at hun bestemte seg for å være åpen om sykdommen sin, har hun fått mye støtte.

– Jeg har fått alt fra «takk for at du har skrevet dette», til «dette kjenner jeg meg godt igjen i». Det gir meg mot til å fortsette å fortelle om sykdommen min, avslutter hun.

– Øremerk penger til helsesøstre

– Saken om den 19 år gamle jenta som oppsøkte helsesøster som 11-åring kjenner vi igjen fra lignende saker. Unge jenter og gutter sier de vil ha hjelp der de oppholder seg når de trenger det. Vi må lytte til ungdommen, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Hun forteller at 15 til 20 prosent av barn og unge har psykiske helseplager som påvirker de negativt i hverdagen.

– Vi vet at skal barn lære godt så må de ha det bra. Jo tidligere hjelpen gis, jo bedre blir resultatene. Derfor er det viktig at skolehelsetjenesten prioriteres. Ofte er sorteringshjelp, støtte og omsorg det som skal til, forklarer hun.

Tove Gundersen

ØREMERKING: Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse vil ha øremerkede penger til helsesøstre.

Foto: Steinar Sværen

Det at noen bryr seg og er en del av skolemiljøet, fører til at unge oftere tør å snakke og be om hjelp, sier hun.

– Helsesøstertilgang er gull verdt fordi det hindrer at plager utvikler seg til lidelser. I tillegg er det mye lettere å «bygge barn» enn å reparere voksne. Dette lønner seg også samfunnsøkonomisk.

Gundersen sier også at de ønsker å få psykisk helse inn i skolens læreplaner.

– Unger må lære om tanker, følelser, holdninger og sosial kompetanse. En «gymtime» for hodet. Kunnskap om hva som bygger god psykisk helse kan føre til at livets utfordringer mestres bedre. Unger må ha kunnskap for å forstå.

For å sikre helsesøsterdekning må pengene som gis øremerkes, understreker hun.

– Dette er nødvendig fordi erfaringene til nå viser at penger ofte ikke når frem til det formålet det er gitt på grunn av kommunens mange andre innsatsområder og utfordringer.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • Sparta vant over Oilers

    Sparta Warriors slo Stavanger Oilers 3-1 i Sparta Amfi i ettermiddag. Greg Wolfe scoret det tredje målet for hjemmelaget.

  • Sparta leder over Stavanger Oilers

    Etter to perioder leder Sparta Warriors 2-0 over Stavanger Oilers i Sparta Amfi. Kyle Osterberg og Kalle Eklund har scoret målene for Sparta.