70 prosent av helsesøsterpengene brukes til andre ting

Ifølge Barneombudet mangler det helsesøstre i 1500 stillinger for å nå Helsedirektoratets anbefalte minstenorm for skolehelsetjenesten.

I Nordlands-kommunen Ballangen er helsesøster Nina Finn redd det skal gå utover barn og ungdom.

– Vi opplever at vi ikke rekker over. Ungdommene ønsker mer tid enn det vi har å tilby. Vi kunne vært mer til stede og hatt bedre tid til å drive forebyggende arbeid blant ungdom.

Helsesøster Nina Finn hadde ønsket seg bedre tid, både til ungdom og barn som selv tar kontakt, og til å følge opp meldinger fra lærerne som ber dem ta en samtale med ungdom som sliter.

112 nye stillinger

Både for 2014 og 2015 ble det bevilget store summer for å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Da pengene ble lagt fram ble det anslått at de ville føre til 300–350 nye årsverk.

Men tall fra SSB viser at kommunene bare opprettet 112 nye stillinger. Resten av pengene havnet i asfalt, eldreomsorg, eller til å betale lån.

Ballangen-ordfører Anne-Rita Nicklasson, sier de må redde budsjettene:

– Vi er på ROBEK, vi har brukt altfor mye penger, og vi går også mot et stort overforbruk også i år. Det vi har brukt mest penger på er pleie og omsorg, og tekniske tjenester. Vi har jo også to skolar, så mye penger går til barn og unge, sier Nicklasson til NRK.

– Vil se resultater framover

Helse- og omsorgsminister Bent Høie tror likevel tallene vil bedre seg. Hans medisin til kommunene er mer penger.

– Den gangen visste ikke kommune om dette var en engangssatsing fra staten, og om pengene ville forsvinne neste år. Nå vet de at dette er noe regjeringen har prioritert flere år på rad, så jeg tror vi vil se en enda sterkere effekt av disse pengene i 2015 og 1016, sier Bent Høie til NRK.