Det bor nå rundt 4.800 asylsøkere i mottak i Norge fordelt på 33 mottak. Av disse er rundt 1.000 barn under 17 år.
Hvert år gir Utlendingsdirektoratet, UDI, penger til aktiviteter for barn og unge som bor i asylmottak. I 2018 ble det først lyst ut 24 millioner kroner i februar, deretter en ekstra pott på 5,8 millioner kroner med frist 1. juni.
Norges Svømmeforbund søkte om en knapp million av dette for å tilby svømmeopplæring til mindreårige i mottakene. Fredag fikk de beskjed om at de er tildelt 720.000 kroner.
Jan Kjensli har ansvar for svømmeopplæring i Svømmeforbundet.
Jan Kjensli i Norges Svømmeforbund ønsker å bruke sine medlemsklubber til å drive svømmeopplæring for barn og unge i asylmottak.
Foto: Norsk Svømmeforbund– Vi har et ønske om at alle skal kunne svømme. Så vet vi at det er dårlige svømmeferdigheter i denne gruppen av barn. Det ene er selve svømmingen, det andre er kunnskapen om og holdninger til vann, og hva må du passe deg for for å unngå ulykker, sier han.
Sist søndag skjedde det en tragisk ulykke i Bingedammen i Fredrikstad, der en yngre gutt med innvandrerbakgrunn omkom i en drukningsulykke. Ifølge politiet kunne niåringen ikke svømme.
- LES OGSÅ:
Kulturelle forhold
En undersøkelse i regi av Svømmeforbundet i 2013 viste at innvandrerbarn fra ikke-europeiske land er betydelig dårligere til å svømme enn etnisk norske barn og er mer avhengig av å få svømmeopplæring i skolen.
Kulturelle og religiøse forhold antydes å ligge bak denne forskjellen.
17 prosent av innvandrerbarna oppga at de ikke kan holde seg flytende i det hele tatt, mens tallene for barn med norske foreldre er på 5 prosent.
På Kruseløkka skolen i Sarpsborg er 40 prosent av elevene barn av innvandrere. Rektor Anne Elisabeth Gulland sier de har ulike utfordringer med svømmeundervisningen.
Økte svømmeferdigheter hos innvandrerbarn vil gi økt trygghet og en sosial gevinst i form av deltakelse i vannaktiviteter og forebygge ulykker, mener Svømmeforbundet.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix– Noen kommer fra områder hvor det ikke er naturlig å lære seg å svømme. Det kan være vanskelig å overbevise dem om at det er viktig å kunne svømme i Norge. En del av barna som kommer via mottak kan også ha startet sent i skoleløpet, slik at de mister svømmeundervisningen på barnetrinnet også, sier Gulland.
Jan Kjensli i Norges Svømmeforbund mener svømmeferdigheter har betydning ut over at det gir trygghet i og nær vann.
– Det betyr også mye sosialt at man kan være med ut og bade og være med på vannaktiviteter, sier han.
- LES OGSÅ:
Vil bruke klubbene
Svømmeforbundet opplyser at de har som mål å lære rundt halvparten av de tusen barna i mottak å svømme.
For å få til det, ønsker de å bruke sine egne medlemmer i klubbene der mottakene er, sier Jan Kjensli.
– Vi har mange svømmeklubber, og vi vil utlyse oppdraget til dem, slik at de står for den praktiske opplæringen.
Han ønsker også at kommunene skal bruke klubbene mer i opplæring som foregår i skolen for å styrke svømmeopplæringen.
– Utfordringen er at mange kommuner ikke har svømmeopplæring etter fjerde trinn. Hvis du kommer som barn til kommunen etter det, så er det ikke gitt at du får svømmeopplæring i det hele tatt, mener Kjensli.
