Blot
En ofringsseremoni er i gang på en gammel gravplass.
Ravn Villtokt slår på en tromme under et blot i Indre Østfold.
Den store tromma brukes til å kalle på gudene. Og på vetter, nisser og andre norrøne vesen.
Forn sed står rundt en bålpanne
Det er trossamfunnet Forn sed som har samlet seg.
Forn Sed holder blot i Indre Østfold
I fjor gikk over 400 millioner kroner av våre skattepenger til tros- og livssynssamfunn.
Forn Sed holder blot i Indre Østfold

På tro og statsstøtte

På tro og statsstøtte

Den første skålen går til de døde. De som ligger gravlagt her. Og til vettene.

De tre hedningene, som de selv kaller seg, heller en slump mjød på bakken. Det er offeret til gudene.

Det skåles for høsten. For sykepleiere som har jobbet under pandemien. For gudene Tor og Odin. Og for sommeren som har vært.

Det kalles et blot. En norrøn offerfest.

Bare hør her:

– Guderog makter i nord,vær velkommen til vårt blot.

Skade Villtokt er leder i Forn sed. Hun leser fra Sigerdrivamål. De to andre stemmer i:

– Heil vere Dag,heila Dags søner,heil natt med nærskylde.
Med milde augo på oss de skode signe oss sitjande her!

Men det er ikke de norrøne gudene som har sørget for mjøden. Det er det norske skattebetalere som har.

Fordi det skal være økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn i Norge.

Men det er noen grupper som ikke får støtte. De oppfyller ikke statens krav.

Hvordan bestemmer staten egentlig at hedninger er innafor, mens pastafarianere, veganere og Resett-redaktør Helge Lurås er utenfor?

Hedningene

Mjølner

Hedningene heter Skade og Ravn Villtokt, og Laura. De er bare tre av 129 mennesker som er med i Forn sed i Norge.

Noen ber til norrøne guder. Noen ber til vetter, gjenferd, alver, jotner, nisser eller andre skikkelser innen nordisk folketro.

Det er litt opp til medlemmene selv hvem de tror på. Men utgangspunktet for alle er norrøn mytologi.

Split-bilde av Skade og Ravn Villtokt.

Ekteparet Ravn (t.v.) og Skade Villtokt (t.h.) sier de har møtt på fordommer på grunn av troen deres.

Foto: Amalie Henden / NRK

Det har de blitt latterliggjort for. Og stigmatisert.

For også enkelte nynazistiske grupper har tatt i bruk de gamle nordiske symbolene.

– Jeg får ofte spørsmål om jeg er med i Vigrid eller er nazist. Det gjør vondt. Jeg er lei av å bli satt i bås med sånne mennesker, sier Ravn.

Og fordommene er mange. Som alle spørsmålene om satanisme.

– Vi ofrer ikke barn, ler Skade.

Også ekteparets etternavn, Villtokt, får de mange spørsmål om.

Portrettbilde av Skade Villtokt, forstander i Forn sed.
– Det er de tenker at vi er gærne, ler Skade når hun skal fortelle om etternavnet.
Skade Villtokt slå på en tromme under en ofringsseremoni på Mysen i Indre Østfold. Bak henne står Ravn Villtokt med ryggen til.
Da Ravn og Skade skulle gifte seg, spilte de «Scrabble» for å finne et nytt navn. Etter mange timer ga de opp.
Bilde av hendene til Ravn Villtokt, hvor hun har tatovert Villtokt.
Katten var igjen. Alene med bokstavene. På gulvet lå plutselig V-I-L-L-T-O formet. Og sånn ble navnet til.

Vi må jo også nevne at katter er hellige dyr i norrøn mytologi.

Forn sed har vært offentlig godkjent som trossamfunn siden 1999. Derfor får de statsstøtte.

For å få det må de ha minst 50 medlemmer. Årsrapport og regnskap må være i orden. Og de må ha oversikt over medlemmene sine.

Men utenom det, sier loven lite om hva som egentlig er et livssyn eller trossamfunn. Eller hva som ikke er det.

Nesten 700.000 medlemmer av et livssyn eller trossamfunn i Norge ble sponset av staten i fjor.

Det kostet over 400 millioner kroner.

I tillegg fikk Den norske kirke rundt 2 milliarder kroner. De har over 3,6 millioner medlemmer.

Fordi Forn sed får penger, så er det gratis å være med. Pengene brukes til å lage medlemsblad, offerseremonier og ulike ritualer.

Og til måltidet som hører med etterpå. Det er viktig for dem.

Rune 4

Norsk folketro

Norsk folketro handler om vetter, guder og andre skikkelser innen norrøn myologi. Den eldre Edda, en bok fra norrøn tid, er viktig. Mange kaller seg selv hedninger. 

Run 2

Forn sed

Forn sed er et offentlig godkjent trossamfunn i Norge. Det betyr at de får 1.310 kroner i støtte i året per medlem.

Begrepet Forn sed dukket opp i kristen middelalderlitteratur og kan oversettes til moderne norsk som "gammel skikk".

Rune 3

Seremonier

De holder ofringsseremoni (blot), vigselssermonier, navnesermonier for barn (knesetting), overgangsseremonier fra barndom til voksen (ynglingsritual), og gravferder. 

Og så drømmer de om å kjøpe eiendom. Et eget sted der de kan lage en horg. Altså en hellig plass i naturen der de kan ha ritualene sine.

Det kan de kanskje få til en dag. Med pengene de får i statsstøtte.

Men det aller viktigste for dem er at alle medlemmene kan utøve sin tro i fellesskap. Om de har lite eller mye penger.

– Tilgangen til et religiøst fellesskap bør ikke baseres på hvor mye du tjener, sier Ravn.

Veganerne

Blad

Noen dager etter ofringsseremonien i Mysen, er det tid for samling i et annet samfunn. Norsk vegansamfunn skal walk and talk med alle som vil samles for en tur.

Noen minutter etter avtalt tid har seks medlemmer samlet seg. De småprater litt før de skal rusle.

De har ikke møtt hverandre før. Men de fleste er der for fellesskapet.

Medlemmer av Norsk vegansamfunn på walk and talk i Oslo.

På en varm høstdag samlet Norsk vegansamfunn seg til walk and talk i Oslo.

Medlemmer av Norsk vegansamfunn møtes til walk and talk i Oslo.

– Vi er ikke så opptatt av hvorfor vi er her eller hva som skjer når vi dør. Men vi er veldig opptatt av hvem vi er og at vi er et dyr blant flere dyr på jorden her, sier leder Steffen Tretvoll Althand.

Walk and talk med Vegansamfunnet i Oslo

De er på vei til et felles måltid. Det er viktig for dem. – Når jeg spiser med andre veganere, så prater vi om hvor fint det er at alt på bordet er vegansk og hvor fint det er å føle felleskap uten å bli konfrontert med valgene vi har tatt.

Walk and talk med Vegansamfunnet

Ikke alle vil bli avbildet. Mange veganere opplever å bli stigmatisert. Derfor er fellesskapet viktig for dem.

Medlemmer av Norsk vegansamfunn møtes til walk and talk i Oslo

Denne dagen er det seks medlemmer av Norsk vegansamfunn som har møtt opp. Totalt har livssynssamfunnet nærmere 800 medlemmer.

Og det er nettopp fellesskapet som er med på å gjøre dem til et livssynssamfunn.

Det mener i hvert fall den tidligere jegeren Steffen Tretvoll Althand. Nesten hele livet har hobbyen vært å jakte på dyr.

Men for tre år siden diskuterte han med en vegetarianer.

Der klarte han ikke å rettferdiggjøre for seg selv hvordan han kunne behandle dyr som ting. I stedet for individer.

Og så har han lest mye moralfilosofi. Nå er han leder for Norsk vegansamfunn. De har nesten 800 medlemmer.

Portrettbilde av leder av Norsk vegansamfunn, Steffen Tretvoll Althand.

Tidligere jeger Steffen Tretvoll Althand er leder for Norsk vegansamfunn.

Foto: Anders Fehn / NRK

Han og resten av turgjengen skal senere samles til et måltid. Som Forn sed også gjorde noen dager før.

Men i motsetning til hedningene, får ikke veganerne statsstøtte.

De har akkurat fått avslag fra Statsforvalteren på søknaden om å bli et offentlig godkjent livssynssamfunn.

Det forstår ikke Althand at er mulig. For i 2015 sa en annen del av staten, nemlig Likestillings- og diskrimineringsombudet, at veganisme er et livssyn.

Også Den europeiske menneskerettighetskommisjonen har sagt at veganisme er omfattet av livssynsbegrepet. Derfor er veganerne skuffet over svaret.

For det står i de europeiske menneskerettighetene at du skal være fri til å tro og mene hva du vil. Og få gjøre det sammen med andre.

Men veganerne er ikke alene.

Eple

Veganere

Veganere spiser ikke kjøtt, fisk, fugl eller noe av animalsk opprinnelse. De bruker heller ikke skinn, ull, dun, silke eller noe form for produkter som er testet på dyr. Hovedfilosofien er å ikke utnytte, skade eller gjøre vold mot andre levende vesener.

Appelsin riktig

Norsk vegansamfunn

De ble stiftet i 2020, og definerer seg som et livssynssamfunn. De jobber for å fremme veganisme, og for at mennesker skal ta dyrevennlige valg. De håper de en dag får vigselsrett og egne gravferdseremonier. 

Banan riktig

Anerkjent som livssyn i Norge

Likestillings- og diskrimineringsombudet anerkjente i 2015 veganisme som et livssyn. Det betyr at veganere har en lovfestet rett til ikke å bli diskriminert fordi de er veganere.

Pastafarianere, som ber til det hellige flyvende spagettimonsteret, fikk avslag både i 2013 og 2016. Den satiriske protestreligionen har omtrent 200 medlemmer.

De er mest kjent for å ha dørslag på hodet. Troslæren er ølvulkan og strippefabrikk i himmelen.

Helge Lurås i Resett, et innvandringskritisk nettsted, forsøkte seg i 2019.

Da med Ytringsfrihetsforbundet. Et humanistisk livssyn. For folk som vil ha tilhørighet rundt det å tenke og snakke fritt, ifølge dem selv.

De fikk avslag.

Statsforvalteren mente de ikke drev med felles utøvelse av et livssyn.

De var også usikre på om de i det hele tatt hadde et felles livssyn.

For forbundet hadde selv skrevet at det var åpent for alle, uansett hvilken tro eller hvilket livssyn medlemmene representerte, ifølge avslaget.

– Vi mener vurderingen er feil. Vi vurderte å gå til søksmål, fordi vi mente de vrangleste vedtektene våre, forklarer Lurås.

I stedet søkte han igjen. Denne gangen med det nye navnet Frihetsforbundet.

De har søkt om støtte for 1785 medlemmer. De venter svar i disse dager. Lurås forventer å få godkjenning.

Vegan-leder Steffen er klar i sin mening; enten bør alle som søker få statsstøtte, eller så bør ingen få.

– Jeg kan ikke se hvordan noen skal ekskluderes fra det, uten at de bryter grunnleggende menneskerettigheter, sier han.

Men hva er egentlig et tros- og livssynssamfunn?

Religionsprofessoren

Oldemoren til professor Dag Øistein Endsjø møtte en gang en nisse. Det var i Follo på 1880-tallet, har han blitt fortalt.

Da han hørte historien, visste han kanskje ikke helt hva en nisse var. Men siden har han lest seg godt opp.

Endsjø er nemlig professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Selv han undrer seg over hvordan staten egentlig definerer et trossamfunn eller livssyn.

– Staten kan ikke bruke sine egne kriterier for dette. Det er vanskelig å få en absolutt definisjon på religion, ifølge menneskerettighetene, forklarer han.

Men det handler om at det må være langvarige og solide overbevisninger.

Portrettbilde av Dag Øistein Endsjø.

Dag Øistein Endsjø er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Foto: Margarete Strandberg / OUS

For sånn som loven er i dag finnes det noen ganske enkle, konkrete ting å forholde seg til. De må altså være minst 50 medlemmer og ha en del formelle ting i orden.

Og så står det; tros- og livssynssamfunn er sammenslutninger for felles utøvelse av tro eller livssyn.

Hva betyr egentlig det?

– Ifølge menneskerettighetene har ikke staten noe skjønn til å bestemme hvorvidt en religiøs tro eller måten man uttrykker en slik tro på, er legitim, sier religionsforskeren.

Statsforvalteren

I et åpent kontorlandskap på Bislett i Oslo sitter de på mange av svarene.

Her jobber det seks mennesker, som innimellom søknader om ekteskap, skilsmisser og bygningssaker, også svarer på krav om statsstøtte. De jobber for Statsforvalteren i Oslo og Viken.

De behandler alle søknader i sitt område. Søknader fra resten av landet tar Statsforvalteren i Agder seg av.

For de som nå ble litt usikre: Statsforvalteren sørger for at det som bestemmes av Stortinget og regjeringen, faktisk blir gjort ute i fylkene og kommunene.

Derfor var det Statsforvalteren i Agder som sa nei til vegansamfunnet. Fordi veganerne har klaget på saken, så vil ikke de i Agder si noe nå.

Men Hege Skaanes Nyhus, som er sjefen til de seks menneskene på Bislett, forklarer hva som må til for å få statsstøtte.

– Det må være lagt til rette for at man kan utøve tro og livssyn i en sammenslutning av mennesker som har en tilhørighet der.

Som det står i loven. Men det må jo være noe mer, ellers ville vel alle ha fått?

Portrettbilde av Hege Skaanes Nyhus som jobber hos Statsforvalteren i Oslo og Viken

Hege Skaanes Nyhus er avdelingsdirektør for juridisk avdeling hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Foto: Amalie Henden / NRK

Skaanes Nyhus forklarer at de aller fleste som krever støtte er samfunn innenfor kjente religioner eller livssyn.

Da er det ikke så vanskelig. Har de det formelle i orden, så får de penger.

Men det blir vanskeligere når det er helt nye samfunn.

Da må Statsforvalteren sjekke om de faktisk er en gjeng som tror og mener det samme, og at de er organisert sånn at de kan gjøre det sammen.

– Et livssynssamfunn som driver med politikk eller kultur blir ikke registrert. Eller fremmer helse. Vi ser på menneskesynet og at de er opptatt av etiske spørsmål.

Det gis heller ikke støtte til samfunn som bryter loven, diskriminerer eller krenker andres rettigheter og friheter.

Og så de ser mest på hvordan de tror. Ikke så mye på hva de tror på. For det skal ikke staten legge seg opp i, forklarer hun.

– Vi må gjøre en vurdering, sammenholdt med det vi har av praksis.

For å gjøre det bruker de en hel del kilder.

Først og fremst loven om tros- og livssynssamfunn. Og noe som kalles forarbeider til loven. Og mange gamle innstillinger til tidligere versjoner av loven.

Som en innstilling fra 1981, med det litt kronglete navnet Innst. O. nr.; 84. Det er det nærmeste vi har funnet en definisjon av hva tro og livssynssamfunn faktisk er.

Alt dette kan være vanskelig å vurdere noen ganger, medgir Skaanes Nyhus.

Men søkerne kan klage. Da er det Barne- og familiedepartementet som bestemmer.

– Det er godt å ha en overordnet myndighet. Det er jo med på å lage vår praksis.

Morgendagen

Ved hvert sitt bord sitter medlemmer i to ulike samfunn med hvert sitt måltid. De deler hver sine tanker om livet. Om etikk. Om menneskets plass i tilværelsen.

Begge mener måltidet i seg selv er viktig. Som en seremoni.

Det ene måltidet er enn så lenge betalt av staten. Det andre er ikke.

Nå er det opp til Barne- og familiedepartementet om veganernes neste måltid kan sponses av statsstøtte.

De vet ikke når de får svar på klagen. De har ikke tenkt å gi opp.

Å kalle treffene «sosiale treff der dere drøfter filosofiske spørsmål» er en trivialisering som kan sammenlignes med å beskrive kristendommens nattverd som en «sosial kjeks-og-vin-kveld der man prater om overnaturlige fenomener»

Norsk vegansamfunns klage til Statsforvalteren i Agder

– Vi håper jo vedtaket blir omgjort. Om ikke så får vi søke på nytt og formulere oss annerledes, sier vegan-lederen.

Men mens veganerne venter på godkjenning, er hedningen i Forn sed bekymret for at de skal få avslag i fremtiden.

For med ny regjering, kommer også nye regler.

Skade Villtokt ser opp mot himmelen under et blot i Indre Østfold

Skade ser mot himmelen og skåler i mjød. Det er kanskje den eldste drikken i verden med alkohol. Det er brygget av honning, gjær og vann. I norrøn mytologi er det mange historier om mjød.

Ravn Villtokt ser opp mot himmelen under et blot i Indre Østfold

Ravn vender også blikket opp mot skyene. Hen har alltid vært glad i naturen og liker godt at seremoniene er utendørs.

Skade og Ravn Villtokt står i en park på Mysen i Indre Østfold

Ekteparet håper de kan fortsette å arrangere blot for medlemmene i Forn sed. Uten at de skal måtte betale for det.

Tidligere har både Senterpartiet og Arbeiderpartiet sagt at de mener trossamfunn må ha langt flere enn 50 medlemmer for å få støtte.

Både 100 og 500 medlemmer har vært nevnt. Og i den nye regjeringsplattformen har de varslet at de vil se på reglene på nytt.

– Det tenker jeg er fryktelig leit, sier Skade.

I Forn sed er det nemlig ikke lov å misjonere. De vil ikke dytte troen sin på andre. For tro er personlig. Noe man må finne ut av selv, mener de.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor noen skal diskrimineres fordi de ikke samler mange nok.

Hei!

Takk for at du leste helt ned hit! Tenkte du på noe da du leste denne artikkelen? Send meg gjerne en epost!

Har du tips til andre saker jeg bør se på?

Ta kontakt med meg.