Da Petters hjerte stanset

– Nå forsvinner jeg.

Få sekunder senere ligger han på gulvet på Rikshospitalet. Han har nettopp falt ned fra stolen han satt på. Flere leger og sykepleiere kommer løpende.

Han er bevisstløs.

To sitter på hvert sitt bein og to holder armene hans nede, er han blitt fortalt. De skal forhindre at han våkner med et rykk. Den femte sitter oppå ham med en lang nål og stikker den inn i brystet hans.

Legene bruker ultralyd for å se at nålen treffer riktig. Nålen går gjennom hjerteposen. Så kommer det blod ut.

Noe er alvorlig galt

Noen timer tidligere er service- og markedssjefen fra Drøbak på vei ut døren hjemme. Det er en varm dag i juni i 2013. Det hadde vært noen hektiske uker og han hadde stresset mye. Lenge.

De skal bygge et nytt senter for nyttekjøretøy i bilforhandleren han jobber i, og Petter har ansvaret. Alt må gjøres ferdig før han går ut i sommerferie. Denne dagen skulle derimot ikke bli som alle andre arbeidsdager.

I dag skulle Petter få hjertestans på sykehuset. Og komme tilbake til livet igjen.

Bombarderer hjertet med stresshormoner

Kortvarig stress er ikke skadelig. Det er noe de fleste av oss opplever. Det kan være både sunt og gi oss ekstra energi.

Det er derimot stress over lang tid som kan føre til fysisk sykdom, ifølge fagfolk.

– Stress er særlig skadelig for kroppen når vi opplever ikke å ha tilstrekkelige ressurser til å håndtere og mestre, og når vi ikke opplever å se noen ende på stressbelastningen, sier Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet.

Det finnes ikke forskning som viser hvor mange av oss som blir syke av stress i Norge. Men en undersøkelse fra Danmark viser at en av seks får fysisk sykdom av stress, og står i fare for å bli sykemeldt.

– Stressnivået er høyere i typisk vestlig industrialiserte land enn i andre land. Og data tyder på at en stor andel oppgir å være fysisk utmattet av jobb ukentlig, mellom 45 og 50 prosent.

For Petter varte stresset i flere måneder. Når vi stresser fungerer immunforsvaret vårt på lavt nivå. Da blir man mer mottakelig for sykdom.

Det kan også føre til at man får kortere lunte, blir kvalm, eller får dårlig konsentrasjon, ifølge Linn Rødevand. Hun er stipendiat ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

At langvarig stress kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer er en kjent sak. Petter stresset derimot på seg en sykdom som nesten ingen på hans alder får.

– Hjertet vårt er sensitivt overfor sterkt stress. Man tror at Takotsubo syndrom for eksempel har sammenheng med en slags bombardering av stresshormoner på hjertet, sier Rødevand.

Og det var nettopp denne diagnosen Petter Lende fikk for seks år siden.

Stresset tok overhånd

Petter var oppe klokken fem og skulle ikke avslutte arbeidsdagen før det ble kveld. Slik hadde han holdt på i en lang periode.

Han klarer ikke legge noen arbeidsoppgaver til neste dag. Innboksen må være tom for alle e-poster før han går hjem. Alt må besvares og alt må gjøres både perfekt. Og raskt.

Som hver dag bøtter Petter innpå med kaffe og prøver å få hverdagen til å gå opp. Han tar med seg koppen og setter seg på kontoret.

– Brått kjenner jeg at jeg blir veldig syk. Ikke sånn influensasyk, men man kjenner at det skjer noe alvorlig.

Han får panikk, reiser seg opp. Begynner å kaldsvette enormt. Kontoret føles lite og trangt. Han kan ikke bli der. Petter går gjennom lokalet og inn på skifterommet. Skjorta og T-skjorta tar han av seg.

De er gjennomvåte.

Han setter seg ned på en stol i bar overkropp. Svetten renner. Det ser ut som han nettopp har kommet ut av dusjen.

Og så blir han kvalm. Veldig kvalm. Petter bestemmer seg for å ta på seg en T-skjorte og gå tilbake til kontoret. På vei ut møter han en kollega som sier at de burde ringe etter ambulanse.

– Jeg var helt hvit i ansiktet.

Petter avfeier det. Han trenger kanskje bare å sette seg ned og samle seg litt på kontoret. Han er straks klar til å jobbe igjen.

Men kollegaene er av en helt annen oppfatning. De går frem og tilbake utenfor kontoret hans. Bekymrer seg. Noe er alvorlig galt med Petter.

Brått begynner han å kaste opp. Da tar kollegaene affære og kjører han til fastlegen.

Men Petter skulle ikke være hos fastlegen lenge. De kunne fastslå at noe var galt med hjertet hans. Ambulanse blir tilkalt og han blir fraktet til sykehus.

Hjertekammeret svulmer opp

Blodet ledes gjennom hjertet av hjerteklaffer. Vi har fire slike klaffer i hjertet. Klaffene ligger mellom de fire hulrommene i hjertet, to forkamre og to hjertekamre. I 1990 klarte forskere i Japan å påvise en lidelse hvor venstre hjertekammer endrer form.

Forskerne ga tilstanden navnet Takotsubo, fordi hjertekammeret blir seende ut som en slags krukke. På japansk betyr ordet en krukke som brukes for å fange blekksprut.

Forskere mener at sykdommen skyldes en bombardering av stresshormoner på hjertet, som for eksempel adrenalin.

– Det er også andre sannsynlige forklaringer. Sånn som aktivering av det såkalt autonome nervesystemet med en rekke andre substanser som virker på hjernen og deretter på hjertet i et komplisert samspill, sier professor i forebyggende medisin, Maja-Lisa Løchen ved UiT Norges arktiske universitet.

Selv om nøyaktige årsaker til hvorfor man får denne sykdommen ikke er klarlagt, er tilstanden vanligvis relatert til en psykisk eller fysisk stressende hendelse, ifølge Løchen.

Sykdommen er også kjent som «knust hjerte-syndrom». Syndromet er en midlertidig hjerte-tilstand som ofte er en følge av stressende situasjoner, for eksempel at en som står deg nær dør.

– Livshendelser påvirker hjernen som igjen kan påvirke hjertet. Det vi opplever i livene våre, kan sette spor i kroppen vår, sier Løchen.

I en undersøkelse i det anerkjente legetidsskriftet The England Journal of Medicine var 89,8 prosent av dem som fikk diagnosen kvinner og gjennomsnittsalderen var nærmere 67 år.

Petter var bare 37.

Petters hjerte stopper

Takotsubo kardiomypathi er en akutt, forbigående hjertesvikt. Kun et fåtall får hjertestans eller dør av lidelsen.

At Petters hjerte stanset, kan skyldes en komplikasjon med en undersøkelse.

Rett før han faller om på gulvet på Rikshospitalet, har en kirurg tatt noen biter av hjertet for å undersøke det. Dette kalles biopsi, og under undersøkelsen får Petter veldig vondt.

NRK har lest pasientjournalen hans. Trolig har tangen som ble brukt under undersøkelsen, gått gjennom hjerteklaffen og ført til en blødning, skriver en overlege i journalen.

Rundt hjertet ligger hjerteposen som en hinne. Denne fylles med blod. Legene handler raskt og tapper blodet, men senere stopper Petters hjertet å slå.

Han havner fort på operasjonsstuen. Kirurgen åpner brystkassen hans og hjerteposen. En blødning fra den venstre hjerteklaffen blir sydd igjen.

Hjertet til Petter kommer i gang igjen under operasjonen. Det begynner å slå selv.

Petter mener det som skjedde under biopsien er årsaken til at han falt om på gulvet den dagen i juni.

Han mener også at det tok for lang tid fra han sa ifra at han slet med å puste, til det ble funnet ut at hjerteposen nok en gang fylte seg med væske. Da var han innlagt ved Akershus Universitetssykehus.

Petter søkte om pasientskadeerstatning.

– Først og fremst beklager jeg, på vegne av Rikshospitalet, at Petter fikk en så dramatisk komplikasjon under oppholdet hos oss, skriver overlege ved hjerteavdelingen på Rikshospitalet i en e-post til NRK.

Det ble vedtatt at han ikke hadde rett på erstatning, da de ikke kunne se at dette var en svikt. Petter klaget avslaget inn til Pasientskadenemnda, men den ble ikke tatt til følge.

Avdelingssjef ved Hjerteavdelingen på Akershus universitetssykehus sier det er beklagelig at Petter ikke er fornøyd med behandlingen.

– Vi har gått grundig gjennom saken og kan ikke se at plagene skyldes feil behandling på Ahus.

Veien tilbake

– Kom inn, kom inn!

Petter står på kjøkkenet og lager middag til familien. I stekepanna er det laks og spagetti. Han dekker på det store spisebordet i stua i Drøbak. Fire glass, en flaske med lettbrus og tallerkener.

Den yngste sønnen på 18 måneder sitter ved bordet og prøver å spise selv. Men kameraet til NRK er mer spennende enn middagen. Med store øyne snur han seg hver gang han har tatt litt av maten. En liten oppdelt bit av spagettien av gangen.

Hjemme med familien slapper han helt av. Men angsten slipper ikke helt taket. Han er redd for å legge seg, selv hjemme.

– Selv om jeg er trøtt, så er det liksom bedre å sove på sofaen.

Men angsten kom først i etterkant. Da Petter var syk, rakk han ikke å være redd. Alt gikk så fort.

Noen ganger gjenopplever han hendelsen i drømmer eller tanker. Noen ganger begynner han å gråte uten å helt forstå hvorfor.

Vitsene sitter løst, og Petter ser positivt på livet. Det eneste som har stått i hodet hans siden den sommeren i 2013, er familien og barna.

– Man har ikke lyst til å ikke være der, når barna vokser opp.

Å ikke bite over for mye

Etter sykdommen var det en annen ting Petter kjempet hardt for. Han ville tilbake på jobb.

Petter ville komme tilbake raskere enn noen annen hadde før han. Han jobbet intenst med opptrening av kroppen og med psyken.

Men for å unngå å bli så stresset igjen, måtte det en omstilling til. Han måtte snu om på tankegangen og innse at han må roe ned. Tidligere klarte han ikke gå fra jobben og legge de arbeidsoppgavene som ikke hastet, til neste dag.

Han har lært seg et par triks for å ikke bite over for mye. Ligger det en e-post eller to ubesvart over natten, så går det fint.

– Jeg har innsett at går det ikke å gjøre alt en dag, så går det i morgen.

Seks måneder etter at han lå på gulvet på sykehuset og kjempet for livet, gikk han inn på kontoret igjen. Da hadde han seiret over døden, angsten og stresset.

Fra stua kan man se en ny, flott sykkel. En gave fra kona til Petter. Arbeidet med å holde kroppen i gang tar aldri slutt. Sykkelen har blitt viktig for å få mosjon.

Og sykle har han gjort en hel del siden sykdommen. Året etter han ble syk, reiste han med sykkel til Lillehammer. Med seg hadde han sjefen sin.

– Vi syklet Birken sammen, og jeg hadde den beste tiden jeg har hatt noen gang. Men det var sikkert fordi jeg hadde gått ned 26 kilo mens jeg lå på sykehuset.

Han roser sjefen og arbeidsplassen for oppfølgingen han fikk.

Selv om treningen og helsen er viktig, nyter Petter livet. Han er en fyr med godt humør og livslyst. Han er ikke redd for å ta karuseller med sønnene sine på Tusenfryd. Og på julebordet danser han som bare det.

Men han blir stadig spurt om hvordan det var å «dø».

– Det var ingen tunnel å gå i eller noe sånt. Det var helt mørkt, men det var som å gi slipp på et eller annet. Jeg følte en ro.