Vil at sauer skal prompe og rape mer miljøvennlig

«Bæ, bæ, bæ»

På en gård på Ås i Eidsvoll blir sauer lastet inn i en lastebil. En etter en skal de inn for å få rapen og prompen sin målt som de første i landet.

Sauene blir plassert i hver sine lufttette bokser. Deretter måles det hvor mye metangass en sau slipper ut på 50 minutter.

Jordbruket står for 8,8 prosent av norske klimagassutslipp, viser tall fra Miljødirektoratet. Det meste av utslippene kommer fra fordøyelsen til dyrene – spesielt fra ku og sau.

56 prosent av metanutslippene i Norge kommer fra jordbruket.

– Nå ønsker vi å se om vi kan drive avlstiltak for å få ned metanutslippet, sier Thor Blichfeldt, avls- og seminsjef i Norsk Sau og Geit.

Med teknologi fra New Zealand, skal medlemsorganisasjonen Norsk Sau og Geit reise rundt i landet og måle utslipp fra sauer. Målet er å finne ut om mengden metangass som slippes ut har med gener å gjøre.

I så fall kan man avle frem mer klimavennlige sauer.

På New Zealand har de allerede startet et avlsprogram for å avle frem sauer som slipper ut mindre metan, ifølge The Guardian. I 2013 slo en forsker i landet fast at metan-raping hos sau er arvelig.

• Les også: Oksekjøttprodusent Birger Bull nekter å stemples som klimaversting

– Like viktig for oss

– Det er like viktig at bønder er med på sånne tiltak som alle andre, sier sauebonde Helge Olaf Aas.

Han mener bønder må omstille seg og tenke på hvordan produksjonen kan bli mer klimavennlig. Det er hans sauer som er de første ut til å bli målt i lastebilen.

– Det vi jo håper på det er jo at vi kan gjennom metoder redusere det naturlige metanutslippet fra drøvtyggere.

– En bonde lever av natur, og vi ser jo klimaendringene vi og. Vi kommer aldri til å glemme 2018, tørkesommeren. Vi har jo også hatt store nedbørsmengder som har ødelagt mye for oss, så det er klart vi er opptatt av klima, sier Aas.

• Les også: Bonden som møtte det nye været

Skal forske i to år

Foreløpig vet man ikke om mengden metangass som slippes ut av saue-rap og promp i Norge er arvelig. Det vil forskningen vise, forklarer Blichfeldt i Norsk Sau og Geit.

– Metan er en veldig potent klimagass og kan vi få ned metanutslippet vil det gjøre inntrykk på det kortsiktige. Det er rask virkning hvis vi får til det.

Frem til februar neste år skal de måle om lag 3000 dyr på 60 gårder rundt i landet. Resultatet vet vi først om to år.

– Etter to år må vi ha gjort opp en mening om hvor bra dette her er, og da håper vi det er sånn at vi kan ta det inn i det vanlige avlsarbeidet sammen med de andre egenskapene vi legger vekt på.