Oksekjøttprodusent Birger Bull nekter å stemples som klimaversting

Han produserer rødt kjøtt fra Angus-kyr, men nekter å skamme seg.

Birger Bull, bonde og leder i Tromsø Bonde- og Småbrukarlag. Han reagerer på at landbruket blir stemplet som miljøversting på lik linje med flytrafikken.

– Vi er sidestilt med klimaversting nr. 1 – flytrafikken, sier Birger Bull, og vil ha fjernt stempelet fra landbruket som miljøversting.

Foto: Christer Johnsgård/NRK

Som kjøttproduserende bonde opplever Birger Bull å stå så langt unna dagens grønne ideal som man kan komme. Produksjonen av kjøtt fra Angus-kyrne hans på Bull går i Troms bidrar til utslipp. Samtidig kommer det stadig nye oppfordringer om å spise mindre rødt kjøtt.

Han sier han ikke tviler på klimaproblemet, men nekter likevel å skjemmes. Han synes det er på høy tid at bildet som har gjort bønder til klimaverstinger blir nyansert.

– Når folk står på Dagsrevyen i beste sendetid og sier at vi må ta vare på miljøet og slutte å fly og å spise rødt kjøtt. Altså, det er ikke kjøttfrie mandager nok i et liv til å forsvare en tur til New York, sier Birger Bull, bonden som også leder Troms Bonde- og småbrukerlag.

I en kronikk i Nationen, «En klimaforbryters bekjennelse», retter han derfor skarp kritikk mot det han kaller en manglende forståelse for hva bønder faktisk driver på med.

Som kjøttprodusent opplever han at landbruket stadig har fått mer skyld for klimakrisen, men synes klimaforskningen har glemt at jordbruket er en del av et større kretsløp.

Birger Bull og angus-flokken på Bull gård.

– I all min enfoldighet har jeg mange ganger lurt på hvorfor det ikke er tall på hva vi binder av CO₂, spør Birger Bull som produserer kjøtt fra Angus-flokken på Bull Gård.

Foto: privat

– Bønder dyrker planter som renser lufta for CO₂, men får kritikk for at dyrene er utslippsverstinger. Ingen klimaregnskaper ser på hele bildet, tordner småbruker Birger Bull.

Han utfordrer derfor klimaforskere til å sette jordbruket i en større klimasammenheng når de regner på utslippene.

– Skog og gress som råtner slipper ut metan. Skog og gress som vokser binder CO₂. Det er ingenting som binder CO₂ så effektivt som å plante ny skog. Når vi har dyr i skogen, spiser de disse vekstene. Om man fjerner dyrene og legger brakk arealene, øker utslippene, sier Birger Bull.

Nå har Bull funnet en meningsfelle i departementsråd for Landbruksdepartementet, Leif Forsell. Forsell mener det bare er halen på landbruksregnskapet som tas med når klimaavtrykket sees på, og at det er trist.

Særlig for bøndene.

Bull gård

Angus-kyr ute til lunsj på Bull gård på Hansnes i Troms.

Foto: Elisabeth Johansen

– Verken kua eller elgen har skapt problemet

Forsell sier at det ble større fokus på utslippene i landbruket under arbeidet med den internasjonale klimaavtalen Kyotoprotokollen, eller Kyotoavtalen.

– Da Kyotoavtalen ble laget, var det et ønske å lage et felles mål for alt som medfører utslipp. Da ble landbruk knyttet sammen med de totale utslippene, sier Forsell.

Han mener klimaproblemet er skapt av utslipp av fossil energi, og peker på en vesensforskjell mellom utslipp av olje og gass og utslippene fra landbrukssektoren.

– I landbruket starter alt med opptak av CO₂ og utslipp av oksygen. Drøvtyggernes utslipp av klimagasser er med andre ord en del av kretsløpet til jordbruket, sier Forsell.

Forsell sier det er leit at landbruket ikke sees på som en helhet.

– Til bonden Birger vil jeg si at det virkelig ikke er kua som har skapt klimaproblemet. Heller ikke elgen, som også er drøvtygger.

Forsell sier at det haster så mye å få ned miljøutslippene at det ikke gis tid til å se helhetlig på problemet.

Kyr på Meland

Har kjøttprodusentene like stor skyld i klimakrisen som flytrafikken? Lederen i Troms bonde- og småbrukerlag vil ha et mer balansert miljøregnskap.

Foto: May-Helen Rolfsnes / NRK

Klimaforsker Robbie Andrews ved CICERO mener det er synd om noen føler seg bebreidet for at de bidrar til klimaproblemet.

– Det ville vært fint om det ble oppdaget at klimaforskningen hadde glemt at jordbruket er en del av et større kretsløp, og at utslipp fra drøvtyggere var egentlig lavt. Men forskning viser så langt at utslipp fra jordbruk, og særlig husdyrproduksjon, er et problem for klimaet.

Han mener forskere ser på hele kretsløpet når de ser på klimaavtrykk.

Les hele svaret hans nederst i saken.

– Kjøttskam er en avsporing

– Det er viktig å prioritere og handle raskt. Men kritikken av landbruket er en avsporing fra det store problemet, som er fossile utslipp, sier Forsell.

Landbruksdepartementet har siden begynnelsen av 1980-tallet jobbet for å få en helhetsforståelse av utslippene i landbruket. Men Forsell mener det trengs en internasjonal forståelse, for helheten i utslipp fra landbruket, for å få til en endring.

–Så må vi i tillegg se på hva vi kan gjøre for å begrense utslipp, sier departementsråd Forsell.

I fjøset på Bull gård jobber Birger Bull med det han kaller en sirkelproduksjon. Kyrnes avføring brukes til å gjødsle jorda med. På jorda dyrkes gress.

Hvis jeg dyrker myra bak fjøsen, og ser den i et evighetsperspektiv, slik man skal gjøre med matjord. Hvor mye CO2 binder denne myra som dyrket mark? På 100 år? 300 år? 600 år?

Birger Bull

– Gresset gjør at kyrne vokser, og av kyrne får vi kjøtt. Det går i sirkel, og da kan man ikke bare peke på utslippene. Vi binder også opp CO₂ gjennom landbruket, konkluderer han.

Raper ut klimagass

Kjøttproduksjon står for rundt 11–14 prosent av alle klimautslippene i verden, medregnet traktoreksos og aggregatdiesel til å varme opp fjøs.

De største utslippene kommer likevel fra sau og kyr som raper ut klimagassen metan når gresset blir fordøyd i magene.

Gresset er vanskelig å fordøye, og det er denne fordøyinga hos kyr og sauer som produserer metan.

Det finnes til sammen en milliard sauer og halvannen milliard kyr som til sammen står for enn stor del av klimagassutslippene i verden, og faktisk mer enn både flyreiser, biltransport og skipstrafikk.

I Norge står landbruket for rundt 8 prosent av de totale klimagassutslippene. Det er fire ganger mer enn flytrafikken her i landet.

Klimapanelet i FN slo alarm i august 2019: De mener vi må spise mindre kjøtt og at kjøttproduksjonen er en av de viktigste grunnene til at klimaet endrer seg.

Nyheter fra Troms og Finnmark

Gunnar Grindstein

Se Nordnytt med programleder Gunnar Grindstein

Se Nordnytt med programleder Gunnar Grindstein