På grensa ved Svinesund kommer det daglig godt over tusen vogntog med varer på vei til norske mottakere. En del må gjennom Vegvesenets kontrollstasjon, der de sjekker kjøretøyets tekniske stand, og at lasten er godt sikret.
Men det er godt kjent at en del utenlandske yrkessjåfører har svært lave lønninger, og må bo i bilen i lengre perioder.
Inntil nå har ikke Vegvesenet hatt anledning til å sjekke sjåførenes lønns- og arbeidsforhold, og rapportere funnene videre.
Stortinget vedtok i dag en lovendring som gir Statens vegvesen rett til å undersøke dette og varsle Arbeidstilsynet ved brudd på reglene.
Kjetil Wigdel er avdelingsdirektør for utekontroll i Statens vegvesen.
– Denne lovendringen vil styrke samarbeidet mellom Statens vegvesen og Arbeidstilsynet. Alle er tjent med å få stoppet useriøse aktører i transportbransjen. Det bedrer sjåførenes arbeidsmiljø og det gjør vegene våre tryggere for alle trafikanter.
Målet er å avsløre de transportørene som underbetaler sjåfører og lar dem jobbe under kritikkverdige forhold.
Norsk lastebilnæring fornøyd
Pris er en viktig faktor når næringslivet velger hvilken transportør de skal bruke for å få varene fra fabrikk til mottaker på tvers av landegrensene.
Og da kan valget lett falle på billige øst-Europeiske vogntog, som også har lov til å ta ekstra oppdrag i Norge når de først har fått en tur hit.
Administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Geir A. Mo, er fornøyd med vedtaket.
– Dette vil åpenbart styrke og effektivisere tilsynet med lønns- og arbeidsvilkår, og være et viktig bidrag til like konkurransevilkår i transportnæringen, sier han.
Mo understreker at bestemmelsene vil gjelde alle som driver innlandstransport i Norge, inkludert utenlandske arbeidsgivere.
Regjeringen skal også legge frem et forslag om at Statens vegvesen skal gis mulighet til å stanse kjøretøy etter vedtak fra Arbeidstilsynet.
Innførte digitalt fraktbrev
Dagens skjerping av kontrollen med useriøse transportører kommer kort tid etter at Stortinget i slutten av mars sa ja til å innføre digitale fraktbrev.
Det betyr at det blir vanskeligere å trikse med fraktpapirene, som har gjort det mulig for utenlandske transportører å kjøre flere oppdrag i Norge enn de har lov til.
For ett år siden ble en såkalt «svart terminal» avslørt ved Sarpsborg. Her ble varer lastet om til flere kjøretøy som i neste omgang kunne ta langt flere oppdrag innenlands i Norge enn det ene vogntoget som kom over grensen.
I likhet med sosial dumping, som man vil komme til livs med nye kontrollregler, er dette metoder som svekker konkurranseevnen til norske transportører.
– Dette er kriminell virksomhet som truer norske arbeidsplasser, sa politioverbetjent Jan Kevin Brunvoll i Øst Politidistrikt, under aksjonen i Sarpsborg i mars i fjor.