Spår en usikker fremtid for butikkansatte

Dobbelt så mange kvinner som menn arbeider i varehandelen. Men det blir stadig færre arbeidsplasser i bransjen og det bekymrer ekspertene.

Hege Vang

Hege Vang (54) mistet jobben i kleskjeden B. Young og måtte tilbake på skolebenken for å få fast jobb igjen.

Foto: Silje Haugen Myrseth / NRK

I dag er varehandelen Norges største arbeidsgiver i privat sektor med 370.000 ansatte. Bransjen er en av få gjenværende som i stor grad fortsatt klarer å skaffe arbeidsplasser til ufaglært arbeidskraft.

Harald Andersen

Harald Andersen er direktør i Virke.

Foto: Virke

– Når behovet for ufaglært arbeidskraft blir borte, er det vanskelig å se hvor ellers i samfunnet disse menneskene skal finne arbeid, sier direktør i handels- og tjenesteorganisasjonen Virke, Harald Andersen.

Fallende trend

I 2008 arbeidet det totalt 218.227 mennesker innenfor detaljhandelen i Norge, ifølge SSB. Tall fra 2018 viser en betydelig nedgang, og det er kvinner med lav utdanning i bransjen som rammes hardest.

Tor Wallin Andreassen

Tor Wallin Andreassen er professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole

Foto: Norges Handelshøyskole

– En butikkjobb er et såkalt lavterskeltilbud for de med lav eller ingen utdanning, og det er oftest kvinner som befinner seg i disse jobbene, forklarer professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH), Tor Wallin Andreassen.

Sammenlignet med tall for 2008 har antallet kvinner ansatt i detaljhandelen minket med 11,5 prosent, mens antallet for menn kun har gått ned med 1,5 prosent.

Dette skyldes i hovedsak at kvinner er overrepresentert som arbeidstakere innenfor detaljhandelen. I 2018 var det ifølge SSB 127.769 kvinner ansatt i detaljhandelen, mens tallet for menn var 72.825.

Økt netthandel og flere konkurser

Tall fra både SSB og Virke viser en sterk økning i netthandelen fra 2012 til 2018. Det betyr at butikkene, som lenge har hatt et monopol på salg av varer, har fått en reell konkurrent.

– Handelen på nett har hatt en sterk vekst de senere årene. I takt med den teknologiske utviklingen og etableringen av nye handlevaner er det ingen grunn til å tro at ikke omsetningen på nett vil komme til å fortsette å vokse i årene som kommer, sier Andersen.

Virke

Netthandelen i Norge har hatt en enorm vekst siden 2012, mens handelen i fysiske butikker har stagnert.

Foto: Virke

Veksten i nordmenns netthandel mot utenlandske nettbutikker er i tillegg langt sterkere enn veksten mot norske nettbutikker.

Salget i norske nettbutikker vokste med 100 prosent fra 2012 til 2018, mens salget mot nettbutikker i utlandet har vokste med 150 prosent.

– Vi frykter også at denne trenden kommer til å vedvare. Noe som verken er bra for butikkansatte eller norsk økonomi generelt, forklarer Andersen.

Mistet jobben – ble student

Hege Vang (54) var ansatt i kleskjeden B. Young på Strømsø Senter i Drammen da hun i 2012 mistet jobben fordi butikken slet med dårlige salgstall.

Hun begynte straks å søke på nye jobber, men fikk over 20 avslag og var i ferd med å gi opp.

Hege Vang

– Når man ikke har den utdannelsen samfunnet krever av deg må man dessverre regne med å være litt her og litt der. Man har ikke den samme tryggheten som noen som er faglært, forklarer Vang.

Foto: Silje Haugen Myrseth / NRK

– Da la jeg ut en status på Facebook. En venninne svarte meg ganske raskt at hun trodde hun hadde en jobb til meg, forklarer Vang.

Vang var heldig, og fikk seg et vikariat på en ungdomsskole i Drammen.

– Jeg var veldig heldig, men man får ikke fast stilling på en skole uten å ha fagkompetansen i orden, sier Vang.

For å få fast stilling måtte Vang selv tilbake på skolebenken igjen. Først måtte hun ta opp fag fra videregående for å få generell studiekompetanse. Deretter tok hun fagene norsk, historie og menneskerettigheter.

Nå har hun akkurat levert eksamen i pedagogikk, og har bare én eksamen igjen før hun kan kalle seg lærer.

– Det har vært tøft, for jeg har jo jobbet veldig mye samtidig som jeg har studert, forklarer Vang.

Viktig med omskolering

Andreassen mener arbeidsledige fra varehandel bransjen vil komme i større bølger i tiden fremover.

To eksempler er butikkjedene Vita og Notabene som begge la ned virksomheten i november i år. Flere hundre ansatte mistet jobben.

Styreleder og deleier i Notabene, Harald Enersen, forklarer konkursen med økt konkurranse fra netthandel, dagligvare og at andre salgskanaler har påvirket et allerede presset marked.

Vita Drammenstasjon

Denne Vita-butikken på Drammen stasjon var en av de som måtte stenge når Cosmetic Group slo seg konkurs i slutten av oktober.

Foto: Azad Razaei / NRK

– Det eneste samfunnet kan gjøre er å sikre omskoleringsmuligheter slik at også voksne kan komme seg inn i andre deler av næringslivet, sier Andreassen.

Han påpeker at det verste som kan skje er at disse menneskene havner utenfor fordi de mangler kompetansen som det er behov for.

Andreassen understreker at konkurser ikke er eneste årsaken til at flere blir arbeidsledige i varehandelen. Bransjen har også blitt mer teknologisk krevende.

– For å kunne jobbe i den moderne økonomien, som blir mer og teknologisk basert, trenger man den nødvendige fagkompetansen, forklarer Andreassen.