Truls prøvde å ta sitt eget liv: – Vi menn er dårlige til å prate om ting

Hokksund tirsdag 5. juni 2018:
Alle nødetatene rykker ut til et byggefelt i Hokksund.

Ambulansehelikopteret går ned for landing. I et hvitt hus bor Truls Håkenstad (44) med familien sin. Denne tirsdagen ender ikke som han hadde tenkt.

– Jeg prøvde å ta livet mitt, og la meg bakover i en stol og ventet på å dø. Ved siden av ham ligger avskjedsbrevene han hadde skrevet til familien. Men selvmordsforsøket lyktes ikke.

Til slutt føles det uutholdelig. Han ringer selv etter hjelp.

På vei inn i helikopteret roper ambulansepersonell navnet hans hundrevis av ganger for å holde ham våken. De letter og setter kursen mot Ullevål.

Gråt i bilen etter jobb

Da han våknet etter en stor operasjon tenkte han: Faen, selvmordsforsøket gikk ikke.

Han husker det første møtet med kona og døtrene. De var så triste, men han så håpet i øynene deres.

– Pappa og mamma kom inn, de så ut som om de var i halv størrelse der de stod i døra og kikket inn på meg. Triste i blikket, men med håp.

Psykologen spurte om det handlet om kjærlighet eller økonomi. Det var ingen av delene.

Truls er gift og har to voksne døtre. Han driver en butikk sammen med sin søster og trives på jobben. Han er den fødte selger. Flink til å snakke med folk, ærlig og ekstremt serviceinnstilt. Men likevel klarte han ikke å glede seg. Han var ofte lei seg. Gikk ofte med blikket ned. Han klarte ikke sette fingeren på hva som var problemet. Han følte seg bare veldig trist.

– Det er vel det som kalles en depresjon. Til slutt orket jeg ikke mer, og tenkte vel som mange selvmordskandidater gjør at familien får det bedre dersom jeg ikke er her.

Problemene holdt han for det meste inni seg. Det var bare kona som visste hvordan han egentlig hadde det. Men, hun hadde aldri trodd han skulle prøve å ta livet sitt. De tok lange kjøreturer sammen. Da snakket han om at han var sliten og trist. Den siste depresjonen var ille. Han gråt i bilen etter jobben. Utad merket ingen det.

– Vi menn er dårlige til å prate om ting. Jeg har lært at det er viktig å være ærlig og ikke være redd for å spørre om hjelp. Det er ingen skam å være åpen selv om du er mann, sier han.

– Jeg nådde bunnen, men det kan snu.

Overlevende ønsker åpenhet

– Nei, Truls står ikke alene. Det kan være godt for ham og andre å vite.

May Vatne er førstelektor ved OsloMet og har forsket på erfaringer fra personer som har overlevd selvmordsforsøk. Blant ti intervjuobjekt var fire av dem menn.

– Det finnes ingen sikker statistikk på selvmordsforsøk, men det anslås å være 7–15 ganger flere enn selvmord. Så det er mange som berøres av denne tematikken, forklarer Vatne.

Alle som Vatne intervjuet, ønsket mer åpenhet rundt tema selvmord.

Livet til Truls har endret seg etter selvmordsforsøket. Han har våget å være åpen om det som skjedde, og det har hjulpet han.

– Vi kan få en større og dypere forståelse av hva som kan være drivkrefter til at livet blir for vanskelig, gjennom personlige historier, som den Truls forteller om, sier Vatne.

Eva Brekke Voss jobber i Leve, en forening for etterlatte ved selvmord. Hun mener det er viktig å gi de som sliter håp om at livet kan blir bedre.

– Truls ga ikke opp håpet etter selvmordsforsøket, og det er utrolig bra, sier hun.

Truls håper at hans historie kan hjelpe andre som sliter med selvmordstanker.

Maud Angelica hedret med pris for åpenhet rundt selvmord

Fikk hjelp i tide

Etter å ha vært innlagt på Kongbserg distriktspsykiatrisk senter i over en måned var han hjemme i huset igjen. I ett år var han sykmeldt. Han fikk tett oppfølging.

– Det er rart å fjerne skolisser fra egne sko fordi det kan ta liv, sier han.

Profesjonell hjelp fungerte. Men det har tatt tid å bearbeide selvmordsforsøket. I dag har han diagnosen bipolar 2. Veien tilbake til profesjonell hjelp er kort dersom han trenger det. Det er godt å vite, synes han. Han får full støtte fra familien, og har fått mye hjelp fra venner og bekjente.

Reaksjonen han så hos sine nærmeste etter selvmordsforsøket var sterk. I ettertid skjønner han at det var feil å tenke at de ville hatt det bedre uten ham.

Truls synes livet har blitt bedre og bedre. Å våkne opp sammen med kona, jobbe sammen med søsteren, slå av en prat med foreldrene ute på terrassen. Polere bilen. En treningstur på skauen. Hverdagslige ting som han setter stor pris på. Livet er bra. Til høsten skal han bli morfar og han gleder seg.

– Det hadde jeg aldri fått oppleve om jeg hadde begått selvmord. Venner og familie hadde et håp. Jeg prøvde å ta livet mitt, men jeg lever fortsatt, og det er jeg utrolig glad for.

– Når jeg i ettertid ser hvor godt jeg har det nå, er jeg glad for at selvmordsforsøket ikke gikk.

Rekordmange unge tek kontakt om sjølvmord

Else Kåss Furuseth ønsker mer åpenhet om selvmord