Bare timer etter Tarjei ble innlagt tok han sitt eget liv utenfor sykehuset

– Selv om det ikke er sykehuset sin feil at han valgte å ta livet sitt, er det deres feil at det kunne skje, sier Brage Tvedte.

For et år siden ble Brages far, Tarjei Tvedte, innlagt ved psykiatrisk avdeling på Sykehuset Østfold Kalnes.

Bare timer etter innleggelsen gikk Tarjei ut av sykehuset og tok sitt eget liv.

Siden han var frivillig innlagt, kunne ikke sykehuset holde han igjen.

Ble funnet bevisstløs

Natt til 1. august i fjor kom Brage sent hjem etter et besøk hos en venn. Da oppdaget han at det var noe som ikke stemte.

Brage fant faren bevisstløs hjemme i Son.

Han tok raskt opp telefonen og ringte Jan Olav Pettersbakken – en av farens nærmeste kamerater.

Både Brage og Jan Olav er overbevist om at Tarjei forsøkte å ta livet sitt den natten.

– Jeg ringte ambulansen og fortalte at faren min var suicidal. Jeg sa at han hadde forsøkt å ta livet sitt, og at de var nødt til å passe på han, forteller Brage.

Vurderingene

Helsepersonellet vurderte at han hadde en økt selvmordsrisiko.

Tarjei ønsket hjelp, og samtykket til å bli innlagt ved psykiatrisk avdeling på Sykehuset Østfold.

Der ble selvmordsrisikoen vurdert til å være «lav under rammene av en innleggelse».

Sykehuset konkluderte derfor med at en frivillig innleggelse var den beste løsningen.

Det skulle vise seg å bli skjebnesvangert.

– Det var et sjokk å få vite at han ble lagt inn frivillig. Det skulle aldri verden skjedd, sier Jan Olav Pettersbakken.

Skjønte at noe var galt

Jan Olav hadde avtalt at han skulle besøke Tarjei på sykehuset, samme dag som han ble innlagt.

Men da han kom inn på sykehuset fikk han beskjed om at Tarjei hadde forlatt avdelingen.

– Da ringte alarmklokkene i meg. Jeg kjente at det ikke stemte, sier han.

Allerede da tenkte Jan Olav at hans nærmeste kamerat var borte for godt.

– Alle varsellamper blinket

Det siste halvannet året Tarjei levde, gikk han jevnlig til privat psykolog. Han slet med posttraumatisk stress, angst og depresjon. Han oppsøkte også offentlige psykiatritilbud.

Flere ganger forsøkte Tarjei å ta sitt eget liv. Sønnen forklarer at Tarjei tidligere hadde fortalt at han ikke orket å leve lenger.

– Alle varsellamper blinket, men likevel var det ingen ting som ble tatt seriøst nok til at han ble lagt på riktig avdeling. Jeg synes det er helt sykt at en slik feil kan skje, sier Brage.

Gransker hendelsen

Statsforvalteren i Oslo og Viken har opprettet tilsynssak etter de ble varslet om Tarjeis dødsfall av Helsetilsynet.

– Dokumentasjonen av selvmordsrisikovurderingen ser ut til å være grundig nok. Men nå ligger saken hos Statsforvalteren, så jeg tenker at vi også avventer deres tilbakemelding, sier Kari Gjelstad.

Hun er konstituert klinikksjef for psykisk helsevern og rusbehandling ved Sykehuset Østfold.

Tilsynsrapporten skulle egentlig vært klar i april i år, men Statsforvalteren opplyser til NRK at rapporten forventes å være klar innen desember.

– Man kan jo se i ettertid her at man kanskje i større grad burde tenkt om man skulle gjort en avtale med han om at han ikke skulle gått ut, uten å gi beskjed, sier Gjelstad.

– Det er veldig vanskelig for meg å stå her og si at den er god nok, når pasienten er død, erkjenner klinikksjefen.

I fjor var Tarjei den eneste personen som tok sitt eget liv samtidig som han var innlagt ved sykehuset. Siden 2015 har ni personer begått selvmord mens de var innlagt.

I samme periode har den psykiatriske avdelingen på Kalnes hatt over 16.000 innleggelser.

Glemmer aldri eventyrene

Brage forteller at Tarjei var en eventyrlysten og nysgjerrig fyr.

– Han elsket å oppdage nye ting. Han tok alltid med meg og søsteren min på nye eventyr. Om det var å gå tur i skogen, eller båtturer ved kysten eller dra på ferie til utlandet.

Tarjei jobbet lenge som anestesisykepleier i Oslo, og hadde tidligere vært på oppdrag som FN-soldat i blant annet Bosnia.

– Pappa var den personen jeg var mest knyttet til i hele verden. Det er et ganske kraftig bånd som har blitt revet i fillebiter over natten. Det har vært et sår som har brukt lang tid på å gro, men det begynner å bedre seg på en måte. Jeg begynner å bli vant til å leve uten han. Men det er veldig rart. Det er uvirkelig.