Regjeringen vil ha kjønnsbalanse – men Fatima vil ikke tvinges inn i moské-styre

– Det er på tide at kvinner kommer inn i styret, men det er feil å sette krav, sier Fatima Egeh.

I en årrekke har hun vært medlem av Tawfiiq Islamsk Senter, en somalisk moské i Oslo.

Moskéen ble grunnlagt av norsksomaliere for over 30 år siden. Frem til i dag har det ikke vært en eneste kvinne i styret.

Ifølge Egeh står det ikke noe i vedtektene som forbyr dette. Hun kjenner heller ikke til at kvinner er blitt nektet styreverv.

I Hurdalsplattformen står det at tros- og livssynssamfunn må ha likestilling for å få offentlig pengestøtte.

Hvis regjeringen får med seg stortingsflertallet på dette, vil alle trossamfunn som ikke har minst 40 prosent kvinner i styret, miste mulighet til å få statsstøtte.

– De bør ikke tvinge noen

Fatima Egeh har vært medlem av Tawfiiq-moskéen siden hun kom til Norge i 1993.

Hun har aldri hatt noe problem med å gå i en menighet som styres kun av menn.

Hun er opptatt av at kvinner er med og styrer menigheter. Men hun forstår at mange ikke ønsker slike verv.

– Kvinner er ikke interessert.

Hun viser til at somaliske kvinner ofte er opptatt av barn, skole, hjem og jobb. Egeh mener regjeringen ikke bør stille krav på denne måten.

– De bør ikke tvinge noen så lenge kvinner ikke blir nektet å sitte i styrer, sier Egeh.

– Det står ikke på viljen

– Hensikten med kravet er god, sier informasjonsansvarlig Mustafa Mahmood i Islamsk Råd Norge.

Han mener det er viktig at trossamfunnene har et styre som gjenspeiler medlemsmassen. Men han mener et krav er uheldig.

– Dette kan føre til at moskéene blir tvunget til noe de nødvendigvis ikke har kontroll over, sier Mahmood.

Han viser til at det er vanskelig for enkelte moskéer å rekruttere kvinner til styrene fordi det er frivillige verv.

Årsaker kan være fulltidsjobb, familie eller andre hobbyer og interesser.

– Det er heller ikke sikkert at det er mulig med tanke på medlemsmassen i enkelte moskeer hvor det er overvekt av menn.

Han understreker at det ikke står på viljen.

Kristne trossamfunn kan også bli rammet

I 2019 kartla NRK 64 kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke.

Av totalt 410 styremedlemmer var 123 kvinner.

15 prosent av disse trossamfunnene hadde ikke kvinner i styrene den gang.

Blant muslimske trossamfunn var andelen høyere:

Islamsk Råd Norge mener situasjonen i dag er en helt annen.

– Kvinner er representert i moskéer både som deltakere og i styrer. Det er økende.

Mustafa Mahmood mener kravet regjeringen nå har varslet, ikke er overraskende.

– Vi har sett dette her komme. Man har jobbet konsekvent med dette med å få inn kvinner i styrene.

1. januar 2021 trådte en ny lov om tros- og livssynssamfunn i kraft. I årsrapportene de sendte til Statsforvalterne i april for å få støtte, måtte de redegjøre for kjønnslikestilling i virksomheten.

De måtte også fortelle hva de eventuelt gjør for å oppnå dette.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har ikke statistikk over hvor mange kvinner som sitter i styrer i tros- og livssynssamfunn i dag.

Konsekvenser for menigheter

Islamsk Råd Norge mener regjeringens likestillings-krav til tros- og livssynssamfunn vil få konsekvenser.

– Det vil ha innvirkning på økonomien for moskéer som driftes av det.

Paraplyorganisasjonen for norske moskéer ønsker derfor gode løsninger som ivaretar alle.

De har en appell til Støre-regjeringen.

– Vi ønsker et godt samarbeid rundt dette punktet her, sier informasjonsansvarlig Mustafa Mahmood i Islamsk Råd Norge.

Har innført kjønnsbalanse i styret

I 2019 startet Islamic Cultural Centre (ICC) Alna et pilotprosjekt hvor halvparten av styremedlemmene skulle være kvinner, og halvparten menn. Almas Ali ble valgt til styreleder.

– Personlig synes jeg det har vært en stor overgang. Det har vært ganske krevende og et stort ansvar. Med jobb, familie og alt. Men det blir jo bra etter hvert, sier hun.

Hun mener det er bra at det er fokus på likestilling, men er kritisk til regjeringens nye forslag.

– Det er sikkert bra at det kommer. Men jeg tenker at det er mer effektivt hvis det starter internt i organisasjonen, enn om det blir påkrevd.

Ali tror også at dette vil komme automatisk med neste generasjon. ICC Ungdom har allerede hatt denne modellen i over fem år.

Til kvinner som vurderer å ta et verv i et styre, sier hun:

– I starten var det tøft. Og det var ikke bare jeg som følte det. Men jeg fikk veldig mye støtte, respekt og tillit fra alle styremedlemmer og frivillige. Jeg blir hørt.

Usikker på styreverv

I løpet av året skal Tawfiiq-moskéen velge nytt styre. Fatima Egeh er spurt om hun vil stille som styremedlem.

Dette er hun usikker på.

Hun er utdannet sykepleier og gjør i dag noe frivillig arbeid for menigheten.

– Hvis jeg skal gå inn i et styreverv, opplever jeg at frivilligheten blir borte. Det blir mer som en jobb. Det ønsker jeg ikke. Som frivillig kan jeg i dag svare ja eller nei til oppgaver der og da.

Hun innser at noen må ta ansvar for å drive en stor organisasjon som menigheten er. Men om hun blir én av dem, gjenstår å se.

– Jeg vet ikke om jeg kan påta meg et slik ansvar, sier Fatima Egeh.