70 prosent av norske moskeer har ingen kvinner i styret

Vi er på kveldsbønn i Rabita-moskeen i Oslo sentrum, Norges tiende største muslimske trossamfunn. Moskeens 3318 medlemmer mottar rundt 3,3 millioner kroner i årlig statlig og kommunal støtte.

Lokalet er delt i to. Foran, med imamen som leder bønnen, står mennene, rundt 200 stykker denne kvelden. Bak en skillevegg som består av plansjer, står kvinnene. De kan ikke se imamen, og de har en egen inngang.

– Damene har krevd å få være med

I styret i denne moskeen er det to kvinner, av totalt åtte i styret. Talsmann Basim Ghozlan og daglig leder Djamel Selhi sier de har som mål å få enda flere kvinner med i styret.

– Damene har krevd at de også skal være i moskeen, de har lyst til å be, de har sagt de vil delta i alt det religiøse på lik linje med menn. Dette har pushet oss litt og litt, og nå har de fått sin plass, sier Ghozlan.

– Jeg vil ikke si at vi er i mål, men vi er på vei, sier Ghozlan.

Han understreker at det ikke er noe i de skriftlige kildene i islam som skulle tilsi at kvinner ikke var en del av moskeen.

– Den som leter, finner sikkert noe i skriftene som støtter opp om et syn om at kvinner ikke skal være i moskeen. Men jeg vet at i profetens tid deltok også damene i bønnene, under profetens veiledning. Han oppmuntret til det. Så da kan vi ikke etter 1400 år komme å si at kvinner ikke kan delta, sier Ghozlan.

NRK-kartlegging

NRKs kartlegging, som er den første i sitt slag, viser at kvinner i svært liten grad deltar i moske-styrene. Dette er hovedfunnene, som omfatter 134 muslimske trossamfunn:

I undersøkelsen fra Norges Kristne Råd går det også fram at den katolske kirke i Norge har en kvinneandel på 49 prosent i styrene i sine lokalmenigheter.

Noen moskeer opplyser på sine hjemmesider at de også har opprettet egne kvinnestyrer eller kvinnegrupper.

– Kvinner tilhører hjemmet

Religionshistoriker Kari Vogt er Norges fremste islamekspert, med flere bøker om islam og også om norske muslimer. Hun sier tallene når det gjelder norske moskeer ikke bør sjokkere noen.

– Tallene er ikke overraskende, tatt i betraktning at det i flere muslimske land fortsatt finnes moskeer hvor kvinner ikke engang har adgang, sier Vogt.

– Hvordan kan noen muslimske miljøer forsvare at kvinner i liten grad deltar?

– Det er slik at kvinner ikke er offentlige personer, de tilhører hjemmesfæren. Det tradisjonelle og konservative standpunktet er at kvinner helst ikke skal gå ut, og da heller ikke i moskeen. Det er flere grener av islam som står for dette. Kvinnen skal ta seg av mann og barn og hjem. Hun skal be, men hun skal be hjemme.

– Så det er tradisjonelle kjønnsroller som styrer dette?

– Ja, og kristne fra de samme landene har ofte mange likhetspunkter med muslimene når det gjelder kvinners rettigheter, og kjønnsroller, sier Kari Vogt.

– Menn oppfattes som mer rasjonelle

Unni Wikan er sosialantropolog, med lang forskererfaring når det gjelder muslimske land.

– Det begrunnes kulturelt med at menn er tillagt autoritet. De er kvinners verger, menn er tillagt en maktposisjon over kvinner. Slik oppfatter veldig mange muslimer det. Ikke alle, men veldig mange ser det slik, sier Wikan.

Det dreier seg rett og slett om tradisjonelle kjønnsroller, sier hun.

– En del av dette er at menn oppfattes som rasjonelle, og styrt av fornuft. Kvinner anses som mer emosjonelle, og lar seg styre av følelser. Det er også vers i hadither som støtter opp under dette, for dem som ønsker å bruke det som begrunnelse.

– Og det sier seg vel selv at hvis det var slik at menn var mer rasjonelle, så er det jo bedre at menn sitter i styret og ikke kvinner. Men sånn er det jo ikke, sier Wikan.

Ropstad: – Håpet tallene var bedre

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har ansvar for tro- og livssynspolitikken til regjeringen. NRK har vist Ropstad resultatet av vår kartlegging.

– Moskeene går glipp av veldig verdifull kompetanse når de ikke rekrutterer flere kvinner. Så min klare oppfordring er at det bør de gjøre, sier Ropstad.

Han er ikke overrasket over tallene, men hadde håpet kvinneandelen var høyere.

– Menn og kvinner kan ikke stå blandet

Tilbake i Rabita-moskeen er kveldsbønnen under muslimenes hellige måned Ramadan snart ferdig. Her går det hovedsakelig muslimer med arabisk bakgrunn. Dette er en av moskeene i Norge som har kommet et stykke på vei når det gjelder likestilling.

I kvinneavdelingen bakerst i lokalet kan de mellom glipper i plansjene foran dem skimte mennene. Imamens bønn hører de via høyttalere. Daglig leder Djamel Selhi sier at slik er reglene.

– Vi ber ikke side om side med en kvinne, men vi ber i samme rom. Noen liker det, noen liker det ikke. De fleste kvinnene selv krever at det skal være slik, sier Selhi.

Ghozlan sier kvinner kan stå på egne rekker ved siden av rekker med menn, i samme lokale. Men religiøst sett er det viktig at menn og kvinner ikke står blandet om hverandre, sier Ghozlan.

– Hvorfor ikke?

– Sånn er reglene, sier daglig leder Djamel Selhi.

Oversikt over kvinneandelen i menigheter