Jubler over Oslos «rusreform light»: – Det betyr så mye

Vedtaket ble gjort i Oslo bystyre i dag med overveldende flertall.

– Vi håper å komme i en retning hvor rådgiving, helsehjelp og behandling skal erstatte et straffespor, sier sosialbyråd Rina Mariann Hansen (Ap).

Kommer til å grine litt

– Hvis den går gjennom, blir jeg himla glad. Jeg tror til og med jeg kommer til å grine litt.

Det sier Janne Bøhmer Killingstad. Hun er aktiv i Foreningen for human ruspolitikk og har selv vært rusavhengig i mange år.

Da NRK møtte Janne, hadde politikerne i hovedstaden ennå ikke vedtatt en «rusreform light» i Oslo.

Janne håper den vil gjøre Oslo til en foregangsby og føre til at færre unge får framtida ødelagt av rusdommer.

Stortinget sa nei

Hun og mange andre var skuffet da Stortinget stemte ned Solberg-regjeringens rusreform i juni i fjor.

Forslaget innebar at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skulle være straffbart.

Likevel var det tverrpolitisk enighet om at det er lite hensiktsmessig å straffe tungt rusavhengige, selv om det ikke ble stemt for avkriminalisering.

Og utviklingen går i den retningen.

Grense på fem gram

Så sent som i april kom Høyesterett med tre dommer som avklarte en ny praksis for hva slags straff narkotikabesittelse skal få.

En rusavhengig med mindre enn fem gram heroin, kokain eller amfetamin til eget bruk skal ikke straffes selv om det fortsatt er ulovlig.

Det er også aktuelt med mildere straff for rusavhengige som er noe over grensen på fem gram. For større mengder er det aktuelt å bruke samfunnsstraff mer enn før.

Ville prøve likevel

I Oslo har flere ønsket å gå enda et skritt videre. Høyre ville innføre rusreformen selv om Stortinget sa nei, men da som et prøveprosjekt i hovedstaden.

Høyres forslag om dette er bakgrunnen for dagens vedtak i bystyret.

Arbeiderpartiet i Oslo er enig med Høyre og uenig med moderpartiet i spørsmålet om rusreformen.

Aps Sosialbyråd Rina Mariann Hansen mener likevel at det er lite realistisk å få staten med på et slikt prøveprosjekt.

Hun vil i stedet gå så langt som mulig innenfor dagens lovverk.

I februar informerte Hansen bystyret om at byrådet allerede var i dialog med Oslo politidistrikt om dette:

– Byrådet har i denne prosessen som mål at de som blir anmeldt av politiet for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk vil bli møtt med hjelp fremfor straff, skrev Hansen.

Dette har nå Oslo-politikerne samlet seg om. Vedtaket ble gjort med 57 mot to stemmer.

Kristelig Folkepartis ene representant og en utbryter fra Fremskrittspartiet stemte imot. KrF mener at en avkriminalisering i verste fall vil senke terskelen for å teste narkotika.

– Betyr mye

– Dette er ikke den store rusreformen, erkjenner Høyres Hassan Nawaz. Han er partiets talsperson i helse- og sosialsaker i Oslo bystyre.

– Men det tar oss ett skritt nærmere prinsippet om å bli møtt av et behandlingsapparat og ikke en straffereaksjon.

Janne vet også at Oslo-politikernes reform ikke tar dem helt fram til mål. Men:

– Det er en stor jobb som må gjøres. En «rusreform light» er en start, i hvert fall. Det gir håp, sier hun.

– Og det betyr så mye fordi det er så stigmatisert fremdeles, mener Janne.

Hun håper prosjektet kan påvirke måten folk ser på rusavhengige på.

– Selv om vi kanskje putter i oss heroin for å flykte fra følelser og virkelighet, så føler vi smerte inni her når vi blir kalt «jævla junkies», sier Janne og tar seg til brystet.

Rådgivning

Sentralt i bystyrets vedtak er bruken av såkalt rådgivende enheter for russaker. Det var Stortinget som påla kommunene å opprette slike som et slags plaster på såret da de sa nei til rusreformen.

Samtidig fikk politiet en ny hjemmel til å henvise personer til disse enhetene som en del av en påtaleunnlatelse.

Oslo-politikerne vil nå at slik henvisning blir regelen for mindre narkotikalovbrudd, og ikke bare en mulighet politiet kan velge å benytte seg av.

– Vi oppretter én rådgivende enhet i hver bydel fra tidlig i høst. Dette blir et helt nytt tilbud, sier byråd Rina Mariann Hansen.

– Vi ønsker at politiet bruker enhetene som et ledd i hvordan de møter folk framfor et spor hvor de blir ilagt bøter eller i verste fall må sone.

Må følge loven

Politiinspektør Rune Solberg Swahn understreker at bystyrets vedtak og de rådgivende enhetene ikke betyr at narkotikabruk ikke lenger skal straffeforfølges.

Swahn leder forebyggende enhet i Oslo-politiet. Han sier at politiet heller ikke i hovedstaden kan se bort fra at narkotika er straffbart.

– Det er ikke anledning til å inngå særordninger for én kommune, sier han.

Kloke vurderinger

Oslo-politikernes ønske er at mennesker kan få hjelp og behandling gjennom enhetene uten å måtte innom den juridiske kverna overhodet.

Rune Solberg Swahn i politiet er positiv til de rådgivende enhetene, men har følgende presisering i forhold til straff.

– Selve pålegget om oppmøte er definert som en straffereaksjon, sier han.

Men:

– Det handler om å gjøre kloke vurderinger fra situasjon til situasjon.

– Dersom for eksempel en mamma eller pappa kontakter politiet med bekymring for at deres barn bruker narkotika, vil det naturlige være at politiet ikke oppretter anmeldelse, men hjelper dem med å få kontakt med kommunens tjenestetilbud, sier Rune Solberg Swahn.

Byrådet og politiet fortsetter nå dialogen om hva som er mulig i praksis.