Oppløftende prøvemetode mot brystkreft : – Ville ikke stått her uten den

Det er morgen på Radiumhospitalet i Oslo. Guri de Lange har kommet fra Bergen for å møte kreftforsker Jon Amund Kyte.

Hun fikk påvist trippel negativ brystkreft i 2014, men var symptomfri lenge. I 2018 fikk hun tilbakefall.

– Det ble oppdaget en skygge i lungen min. Det ble tatt biopsi og jeg fikk bekreftet at det var spredning.

Til nå har det vært lite å gjøre for kvinner som har fått spredning av denne aggressive brystkreftformen. Dødeligheten er høy, og forventet levetid etter spredning bare ett år.

Men i 2017 satte kreftforskere ved Oslo universitetssykehus seg et mål. De ville prøve noe nytt for å gi kvinner med en uhelbredelig kreftform et håp.

68 pasienter ble invitert inn i et testprosjekt som fikk navnet ALICE. Det skulle vise seg å bli svært lovende.

Trippel negativ brystkreft rammer rundt 15 prosent av alle kvinner som får brystkreft. Kreftformen kan spre seg raskt, og rammer også yngre kvinner.

Har dårlig immunsystem

Årsaken til den dårlige prognosen ligger i at pasientenes immunforsvar ikke klarer å mobilisere på linje med andres. De har derfor ingen effekt av dagens immunterapi.

Derfor var tanken å kombinere to metoder for å få bedre resultater, sier overlege og kreftforsker Jon Amund Kyte.

– Vi ville både ta bort bremsene i immunsystemet og gi gass samtidig.

Det gjorde forskerne ved å fjerne en brems med immunterapi, og samtidig stimulere immunforsvaret med cellegift. Det kunne de gjøre med preparater som er hyllevare i dag.

Av de 68 deltakerne fikk 40 den nye behandlingen, mens resten fikk cellegift og saltvann. Ingen visste hvem som fikk hva. Heller ikke legene.

Guri de Lange var en av kvinnene som ble invitert inn i studien.

– Jeg synes det var viktig å delta i forskningen, selv om jeg ikke ville fått resultater av det selv, sier hun.

Overrasket over resultatet

I sommer, fem år etter at forsøket startet, åpnet de kodene og kunne måle helsetilstanden til pasientene opp mot behandlingen de hadde fått.

Resultatet var bedre enn de hadde turt å håpe på.

Av de som hadde fått den nye behandlingsmetoden, hadde en av to noe effekt, og sju fått langvarig bedring.

Og selv om mange av de som hadde fått behandlingen ikke viser noen bedring, er utfallet likevel oppsiktsvekkende, mener Kyte.

– Det er gledelig å se at det gikk så mye bedre med noen av pasientene, og det gir grunnlag for å gå videre med å utvikle metoden. Spesielt er det viktig at vi så effekt hos pasienter som ikke hadde en immunaktivert svulst fra før.

Han har nå et håp om å kunne behandle trippel negativ brystkreft, selv om veien fram til ferdig godkjent behandlingsmetode kan være lang.

– Hvis dette kan bekreftes i flere studier, kan det også få betydning for pasienter med andre kreftformer.

Vekker oppsikt og glede

ALICE-studien har raskt blitt lagt merke til utenfor Norge. Torsdag ble den publisert i det internasjonal ledende tidsskriftet Nature Medicine.

Resultatene er så gode at det anerkjente tidsskriftet ville framskynde publiseringen.

– Den har blitt godt mottatt og vi presenterer det samtidig på en internasjonal konferanse for brystkreft, sier Kyte.

Her hjemme er Kreftforeningens leder Ingrid Stenstadvold Ross entusiastisk på vegne av kvinner med en kreftform som inntil nå har vært dødelig.

– Dette viser at forskning nytter. Her kan en gruppe med en alvorlig kreftform få et behandlingstilbud. Det finnes mange ulike typer kreft, og denne gruppen har til nå hatt svært lite fremgang, dårlig prognose og lav overlevelse. Derfor er dette et viktig gjennombrudd, sier Ross.

Hun kjenner selv flere kvinner med trippel negativ brystkreft.

– Dette er yngre kvinner som selvfølgelig ønsker å leve, og derfor gir disse resultatene ekstra mye håp.

Følte at hun hadde fått medisinen

Underveis i ALICE-prosjektet har Guri de Lange reist annenhver uke til Stavanger Universitetssykehus for behandlinger.

Etter som tiden gikk og hun ikke ble dårligere, fikk hun en følelse av at hun måtte være i gruppen som fikk den aktive immunterapien.

Hun fremdeles i god form og har ikke hatt tilbakefall.

– Antageligvis hadde jeg ikke levd lenger om jeg ikke hadde fått immunterapi. Det måtte jeg bare forholde meg til. Men det var også viktig for meg å bidra til å utvikle medisinen, sier hun.

På Radiumhospitalet i Oslo har Guri hatt en prat med overlege og kreftforsker Jon Amund Kyte.

Han vet at Guri hadde en svært dårlig utsikt til bedring uten forsøksbehandlingen.

– Det er veldig flott når vi ser den effekten dette har hatt. Hun er ikke bare bedre, men også i full jobb, og ser ut til å ha god livskvalitet, sier Kyte.