– Selvtilliten begynte å synke. Jeg ville også gjøre noe, tjene penger, sier Ingrid Rebecca Ovenstad Simensen (26).
Ensom og arbeidsledig satt hun hjemme og drømte om jobb og venner. Hun ville bare være til nytte.
– Dette er ikke noe liv, tenkte jeg.
Trenger 1000 nye jobber hvert år
– Dette er diskriminering. Fordi man holder en stor gruppe mennesker ute fra arbeidslivet.
Det sier en opprørt Flemming Trondsen hos Arbeidsgiver – og interesseforening for vekst- og attføringsbedrifter (ASVL).
Det finnes bare 12.000 tilrettelagte arbeidsplasser i landet. Behovet er større.
Ifølge nye tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet trengs det over 1.000 nye tilrettelagte jobber hvert år.
Det er det ikke satt av penger til i det nye statsbudsjettet.
– Det betyr at de som går ut av videregående skole i 2023 og som har et behov for en tilrettelagt jobb, blir skjøvet rett ut i arbeidsledighet, sier Trondsen.
Ifølge ASVL står i dag om lag 85 prosent av de med tilretteleggingsbehov mellom 18 og 25 år uten arbeid.
Meningsløse dager
Ingrid Rebecca Ovenstad Simensen (26) og venninnen Isabella Holth Voie (30) har begge fått tilrettelagt jobb på avdelingen for søtsaker hos Eiker vekst i Mjøndalen.
De satt hjemme i flere år og håpet på arbeid.
– Jeg ble veldig ensom, deprimert og fikk angst, minnes Isabella.
– Egentlig ville jeg bare ligge og sove, for jeg hadde ikke noe å gjøre uansett, sier hun.
Blikket faller ned på rekken av den egenproduserte, eksklusive marsipansjokoladen som transporteres i hopetall på samlebåndet foran dem.
Slik fortonet dagene seg for Ingrid og Isabella, før arbeidslivet. Samlebånd og transportetappe.
Dager som bare gikk. Dager som sekundviseren skjøv bak seg i en endeløs rekke av minutter, timer, uker og meningsløshet.
– Jeg hadde ingen venner på den tiden. Ingen å prate med bortsett fra familien, men jeg ville gjerne ha mer enn det, sier Ingrid.
Trenger flere arbeidsplasser
– Vi erkjenner at det er behov for flere plasser innenfor varig tilrettelagt arbeid. Denne gangen så klarer vi å gjøre like mye som vi gjorde i fjor, så får vi se hvordan det utvikler seg i årene fremover, kommenterer statsråd Tomas Norvoll (Ap).
– Faren er jo der for at folk går rett ut i arbeidsledighet. Er det greit?
– De menneskene vi snakker om her er ikke arbeidsledige. De er unge uføre. Inntekten deres kommer fra uføretrygd. Det vi diskuterer her er hvordan de skal få en meningsfull hverdag, svarer Norvoll.
Frustrasjon og fortvilelse
På Eiker vekst er produksjonen av julegodteri i full gang. Her det sjelden noen som slutter. I bedriften er det 72 tilrettelagte arbeidsplasser og i dag står 12 på venteliste.
Sannsynligvis må de stå årevis i kø.
Daglig leder David Correia Hemmingsen opplever at bekymrede foreldre ringer og ber om jobb til barna.
– Det er en enorm frustrasjon. Foreldrene kjenner på en håpløshet. Vi må bare fortelle dem realitetene og være ærlige.
– Dette er bare trist. Vi går glipp av en hel haug med ressurser som kunne vært med å bidra i verdiskapingen, sier Hemmingsen.
Fikk et helt nytt liv
Smilende forteller Ingrid om sin nye hverdag. Hun har fått jobb, dagene har fått mening og fylde, og hun fant et evig vennskap i Isabella.
– Det var her det snudde. Livet mitt er blitt mye bedre. Jeg kan lage ting som gleder hjerter der ute.
Nennsomt røkter Ingrid sin plikt. Hun ser til at sjokoladetrekket kles nydelig på konfektbitene med marsipan. Julegodteri som skal «glede hjerter der ute».
Hun har en bønn til politikerne:
– Sånne arbeidsplasser er utrolig viktige for alle de som er uføre og som ikke kan ha en arbeidsplass som på en måte er «normal», i hermetegn. Vær så snill, ikke knus de drømmene.