Vil stanse trakassering på byen med smilefjesordning☺️

– Det går ikke én eneste helg uten at jeg eller mine ansatte er borte ved et bord og spør om alt er bra. «Er det greit at noen har satt seg ned hos dere nå, sitter de for tett på?»

Barsjef Niclaes Norstad på utestedet «No Stress» i Oslo har mange år på baken i utelivsbransjen.

Og vet at en kveld på byen ikke alltid er like hyggelig for alle.

Senest i sommer kom det tall som viser at seksuell trakassering er vanlig. Særlig av unge kvinner og i serveringsbransjen.

Og kommunens egne kontrollører har selv sagt at mange nektes inngang på utesteder på grunn av hudfarge. Til tross for at det er ulovlig.

Smilefjes på døra

Høyre vil at bransjen skal ta mer ansvar. Nå foreslår de en enkel løsning:

Smilefjes for utelivet, inspirert av Mattilsynets ordning.

Så bargjester kan se hvilke steder som har tatt aktive grep mot diskriminering eller for å gjøre kvelden litt tryggere.

– For eksempel en enkel måte å si fra om trakassering på, sier Høyres Mehmet Kaan Inan.

Ikke lett å si fra

Som på «No Stress». Ved kjedens sju utesteder i Bergen har kjeden en spesiell QR-kode i menyen og ved baren.

Når den skannes, får den som står i baren det opp på kassa.

– Som en slags hjelp-knapp, sier Norstad.

Han vil gjerne ha en lignende ordning i Oslo.

– Men om den løsninga kommer fra oss, eller fra et politisk parti, det bryr meg egentlig veldig lite.

Det viktigste er at den gjør det mulig for gjester å si fra på en trygg måte.

For det er ikke alle som tør å konfrontere de som trakasserer direkte. I de verste tilfellene kan det gå skikkelig galt:

21 år gamle Tara ble rett og slett slått ned da hun konfronterte en mann som klådde på henne.

– Kan ikke bare klistre noe på døra

Selv om Norstad liker forslaget fra Høyre, er han tydelig på det må stilles klare krav for at utesteder skal få smilefjes.

Og at det må være mulig å miste det igjen.

– Det må være noe kontroll rundt det, så ikke alle bare kan klistre noe på døra og si, «yay, se hvor flinke vi er».

Han får støtte fra Karl-Henning Svendsen. Direktør for Noho, som eier store utesteder som Kulturhuset og Elsker.

Må ha klare krav

Han berømmer Høyre for å tenke nytt og ville gjøre noe med trakassering i utelivet. Men advarer mot å lage en forhasta løsning uten innhold.

– Det er viktig at det blir gjennomførbart, målbart, og at ordninga ikke blir en hvilepute for bransjen.

For de som driver næring er det enkelt å forstå hvilke krav Mattilsynet eller skjenkereglene stiller.

Men trakassering og diskriminering er vanskeligere å måle.

En gjest som blir bortvist i døra, kan påstå at det handler om rasisme eller homofobi. En krangel i baren kan ende med at en gjest sier de ble trakassert.

– Det kan være noen som rett og slett ikke liker en spesifikk person eller pub, og sier «jeg ble trakassert». Og plutselig har du et surt fjes i døra.

Digitalt køsystem

Det må være en form for kontroll med ordninga, erkjenner Høyres Inan.

– Det skal være vanskelig å få dette smilefjeset, du må faktisk gjøre en liten innsats, men det skal også være lett å miste det.

Han har noen ideer om ting utesteder kan gjøre. For eksempel la gjester booke plass i køen til utestedet digitalt, for å sikre at folk ikke diskrimineres i døra.

Eller la seg inspirere av USA, hvor du flere steder kan bestille en spesifikk drink for å si fra at du trenger hjelp.

Men han vil ikke liste opp konkrete krav for at utesteder skal få smilefjes, eller konkrete måter ordninga kan følges opp på.

– Vi ønsker at bransjen i samråd med oss politikere skal få mulighet til å lage denne ordninga selv.

Kan bli valgkampsak

Inan vil nå fremme forslag i bystyret. Og smilefjeset kan også bli en valgkampsak for Høyre, sier partiets ordførerkandidat Anne Lindboe.

Som mener ordninga må bety noe:

– Hvis gjester trakasserer andre gjester eller de som jobber der, så er det på huet og ræva ut, rett og slett.