Foreldre ber om hjelp – har ikke råd til barnas idrett

Vi møter alenemoren i en håndballhall i Drammen, en av byene som har størst andel av lavinntektsfamilier i Norge. Her tilbringer både hun og tre av barna hennes mye tid.

Håndballen er viktig for hele familien, men tidligere i år truet dårlig økonomi med å sette en stopper for barnas favorittaktivitet.

Til tross for at hun er i full jobb, gjorde høye priser på strøm og mat at lommeboka ikke lenger strakk til.

– Jeg synes det var forferdelig, og hadde vondt i magen hele tiden. Jeg prøvde å ikke tenke på det. Man føler at man ikke kan gi barna det de trenger, forteller Veronica, som ikke er hennes egentlige navn.

Fikk hjelp av idrettsklubben og Frelsesarmeen

I en økonomisk tøff hverdag må firebarnsmoren prioritere steinhardt. Dermed havnet kontingenten til idrettsklubben nederst i regningsbunken. Til slutt kom beskjeden om at medlemskapet til barna måtte avsluttes, dersom ikke pengene ble betalt. Da tok hun kontakt med idrettsklubben, for å forklare situasjonen

– Det krevde mye mot, for jeg synes det var flaut, forteller hun.

Til Veronicas overraskelse, ble hun møtt med stor forståelse. Med hjelp fra idrettsklubben og Frelsesarmeen, fikk barna hennes fortsette med favorittaktiviteten.

– Det har betydd alt. Når jeg fikk hjelp og den regninga ble borte, følte jeg meg nesten som et nytt menneske. Jeg er utrolig takknemlig, forteller Veronica.

Idrettsforening: – Flere sliter

Alenemorens historie er langt fra unik. Daglig leder i Åssiden Idrettsforening, Ørjan Handal Dimmestøl, har opplevd en økende strøm av foreldre som ikke lenger klarer å betale kontingenten.

– Det er vanskeligere for folk å betale. Vi merker at dette gjelder flere enn før. Det er tøft, fordi dette går utover barna, sier Dimmestøl.

Idrettsklubben har samarbeidet med Frelsesarmeen for å skaffe hjelp til de som trenger det. Nå har pågangen blitt så stor at de må se på en annen løsning.

– Det er et kraftig signal om at noe virkelig har skjedd, sier Dimmestøl.

Han mener situasjonen forverret seg kraftig etter at regjeringen valgte å avslutte støtteordningen med Fritidskortet tidligere i år.

– Fritidskortet var en veldig god løsning. Det er rart for meg at vi får en sosialistisk regjering, som velger å fjerne det, sier Dimmestøl.

Idrettsforbundet frykter at idrett blir salderingspost

– Når mange med helt normale inntekter må ty til matkasser for å få hjulene til å gå rundt, er det liten tvil om at mange vil slite med å betale for barnas idretts- og fritidsaktiviteter. Vi må sette alle kluter til for å unngå at idrett blir en salderingspost i husholdningsbudsjettet, sier kommunikasjonssjef Finn Aagaard i Norges idrettsforbund.

Han etterlyser en ordning der kommunene får overført mer statlige midler til utsatte barn. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, økes tilskudd til inkludering av barn og unge med 96 millioner kroner. Denne potten skal blant annet brukes til å dekke kostnader til fritidsaktiviteter.

– Når vi vet at det finnes ca. 115.000 barn og unge i lavinntektsfamilier, sier det seg selv at denne potten ikke vil dekke det faktiske behovet. Vi er i god dialog med Kulturdepartementet for å diskutere tiltak som skal sørge for at økonomi ikke blir en barriere for idrettsdeltakelse, sier Aagaard.

Aagaard mener idrettsklubbene stort sett har vært flinke til å ikke øke treningsavgiftene og holde kostnadene nede for idrettsdeltakelse. Han tror idretten kunne bli skadelidende fordi familier i første rekke må prioritere utgifter til livsopphold.

– Mener du sånn «pengefotball»?

– Det er ekstra mange som tar kontakt for å få hjelp nå. Også folk som er i vanlig jobb, sier koordinator i Frelsesarmeen, Iselin Heggestad.

Så mange har henvendt seg, at tiden ikke lenger strekker til.

– I høst har jeg brukt mye tid på å følge opp disse familiene. Så mange har henvendt seg via samarbeidet med idrettsklubben, at tiden ikke strekker til. Nå har jeg ikke lenger kapasitet til å være første instans lenger, sier Heggestad.

Hun forteller om hjerteskjærende episoder der barn har havnet utenfor, fordi foreldrene sliter økonomisk.

– Moren til en ungdom som hadde spilt basketball i ett år, fortalte at de hadde brukt Fritidskortet til å betale kontingent, men hadde ikke råd til å betale lisens. Dermed fikk ikke gutten lov til å spille kamper lenger. Da hadde de ikke råd til å betale verken lisens eller kontingent, forteller Heggestad.

– En annen 10 år gammel gutt vi kom i kontakt med, fortalte at han var veldig glad i å spille fotball. Da han ble spurt om hvilket lag han spilte på, svarte han: mener du sånn pengefotball?

Heggestad har nå sendt et brev til politikerne i Drammen, der hun ber politikerne i byen handle på den nye fritidserklæringen, som ble signert tidligere i år av Staten og frivillige organisasjoner

– Jeg foreslår å opprette et fond, der folk kan søke om støtte. Det økonomiske presset mange opplever nå, kommer til å føre til at mange barn slutter med fritidsaktivitetene sine, sier Heggestad.