Hopp til innhold

«Helene» tør ikke å snakke med pressen: – Redd for konsekvenser

Fengselsansatte vil fortelle om arbeidshverdagen innenfor murene, men føler de har fått munnkurv. Jurist reagerer på rundskriv fra Kriminalomsorgen.

fengselbetjent

MUNNKURV: Flere ansatte i Halden fengsel føler de ikke kan snakke fritt til pressen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Jeg tør ikke si noe kritisk om jobben min fordi jeg er redd for konsekvenser. Jeg har ingen annen jobb å gå til, ellers hadde jeg sagt mye, sier «Helene».

Hun er ansatt i Halden fengsel.

– Jeg har veldig mye på hjertet og har det kjipt på jobb. Ledelsen minner oss med jevne mellomrom på at vi ikke trenger å gå til media om det er noe, men heller bare til dem.

Flasker med hjemmebrygg eksploderer og det er slåsskamper i blindsonene. Både innsatte og ansatte har slått alarm om forholdene i høysikkerhetsfengselet.

Fagforeningslederen reagerer kraftig på det som har blitt en frykt blant de ansatte.

– Mine kollegaer vil snakke med pressen, og ønsker at det settes søkelys på deres arbeidshverdag. Men de føler de har fått munnkurv av de øverste sjefene, sier Klaus Lintho.

Mener ytringsfriheten trues

For ett år siden sendte Kriminalomsorgsdepartementet (KDI) et rundskriv for håndtering av pressehenvendelser. NRK har fått tilgang til denne.

Her kommer det tydelig frem at det kun er ledelsen som skal svare for forhold inne i fengslene.

Halden fengsel

Ansatte i Halden fengsel føler ytringsfriheten er begrenset.

Foto: Håkon Hov Martinsen / NRK

– Ytringsfriheten er da begrenset til ytringer på egne vegne, og ikke på vegne av sin virksomhet, og er blant annet innskrenket av regler om taushetsplikt, står det i skrivet.

Ansatte i førstelinjen får munnkurv, mener fagforeningslederen.

– De sier de gjerne skulle støttet meg som fagforeningsleder, men «da vet du hvordan det blir». Det skaper en usikkerhet blant de ansatte, sier Lintho.

Jurist: – Ikke holdbart

Jurist Anine Kierulf reagerer på rundskrivet.

– Jeg antar at det KDI har ment, er å regulere ytringer på vegne av etaten. Det er ok. Men hvis man ikke leser det nøye, så er det veldig lett for de ansatte å oppfatte at de overhodet ikke kan uttale seg til mediene uten å informere ledelsen. Det er ikke holdbart.

Kierulf mener arbeidsgiver har en klar forpliktelse til å sørge for at ansatte ikke skal være redd for å bruke sin ytringsfrihet.

Rusken på nett

Jurist Anine Kierulf.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– De bør tvert imot oppfordres til å bruke ytringsfriheten på alle måter det passer dem, deretter kan arbeidsgiver velge hvem som skal uttale seg på vegne av etaten.

Kriminalomsorgen uenig

Kriminalomsorgen mener imidlertid at ansatte jevnlig snakker med mediene.

– Alle ansatte i kriminalomsorgen står naturligvis helt fritt til å snakke med hvem de vil, inkludert mediene. Det er ingenting i det aktuelle rundskrivet som tilsier noe annet, sier kommunikasjonsdirektør Paal Espen Hambre.

Hambre understreker at alle ansatte, i tråd med etiske retningslinjer for statstjenesten, har en grunnleggende rett til å ytre seg kritisk.

– Ytringsfriheten er da begrenset til ytringer på egne vegne, ikke på vegne av virksomheten. Det er blant annet innskrenket av regler om taushetsplikt.