Fem omkom i skred i 1953 - står ikke på farekartet i dag

Oslo flyter på leire, men har få kvikkleiresoner. Hvorfor er det slik? Vi prøver å gi deg svar.

190 meter bredt

Om morgenen 7. oktober 1953 raste grunnen ut på Bekkelaget i Oslo. Det 190 meter brede kvikkleireskredet rev med seg både Mosseveien og Østfoldbanen.

Fire personer om bord på Drøbakbussen omkom. En passasjer på toget fikk hjerteinfarkt og døde.

• Les også: – Jernbanelinjene hang i løse luften

67 år senere er området ikke avmerket på NVEs kart over soner i Norge der det kan gå kvikkleireskred.

Neppe skjedd i dag

– Jeg forstår at man kan stille spørsmål ved det, sier sjefingeniør og geotekniker Stein-Are Strand i NVE.

Han sier at det er flere grunner til at steder der det beviselig er kvikkleire, og til og med har gått skred, glimrer med sitt fravær.

Den viktigste er at NVEs har konsentrert seg om steder der terrengforhold og høydeforskjeller er slik at kvikkleire kan skli ut naturlig.

– Man har fokusert på områder der det kan være naturlig utløste skred, altså der det kan være erosjon fra bekk eller elv, sier Strand.

Han sier at Bekkelagsskredet ble utløst av anleggsaktivitet og større oppfyllinger i forbindelse med veiarbeid.

– Bekkelagsskredet ville nok ikke skjedd med dagens regelverk, sier han.

Få soner i Oslo

Mange har vært inne og sjekket om det er kvikkleire der de bor etter det tragiske skredet i Gjerdrum.

• Se NVE-kartet her

Kartleggingen av mulige skredområder startet etter Rissaraset i 1978. Til nå er mer enn 2.300 kvikkleiresoner med over 110.000 beboere tegnet inn.

På Romerike ligger sonene som et lappeteppe.

I Oslo er de svært få.

En er rundt gigantbarnehagen i Kværnerdalen, som NRK omtalte fredag.

Ellers de ligger de fleste langs en strekning av Alnaelva i Groruddalen.

Marin leire

Samtidig er det kjent at store deler av Oslos bygningsmasse ligger på tykke lag av marin leire. Dette er leire som ble avsatt på havbunnen da havet gikk opptil 220 meter høyere enn i dag.

Den største faren ved dette er setningsskader på den gamle murgårdsbebyggelsen. Oslo kommunes såkalte Undergrunnsprosjekt, som tar for seg alt som fins under jorda i byen, skriver mye om dette.

Men også kvikkleire vies plass:

– Hele byggesonen i Oslo ligger i praksis under marin grense, noe som innebærer at det flere steder er fare for kvikkleire i grunnen, heter det i sluttrapporten fra 2019.

– Nye analyser gjennomført av undergrunnsprosjektet bekrefter at det er kvikkleire også utenfor områdene med definert risiko for kvikkleireskred, heter det videre.

Annerledes på Romerike

Ifølge NVE er likevel ikke de naturlige forutsetningene for skred til stede.

– Romerike, for eksempel, er helt spesielt med tanke på hvordan landskapet er utformet: Masse ravinedaler, høydeforskjeller opp og ned, veldig store avsetninger av leire som igjen kan være kvikkleire.

– Det er naturlig at det blir flere kvikkleiresoner i sånne typer områder, sier Stein-Are Strand.

200.000 punkter

I Oslo kan man få vite mye om hva som befinner seg nede i bakken - hvis man leter.

I plan- og bygningsetatens undergrunnsarkiv fins det rapporter om dybde til fjell på 200.000 borepunkter.

For 12.000 av dem fins det også informasjon om hva som fins mellom overflaten og grunnfjellet.

Ved å dykke ned i de historiske grunnundersøkelsene har Undergrunnsprosjektet påvist kvikkleire flere steder utenfor NVEs soner.

– Vi har digitalisert informasjon fra Hovinbyen og Majorstua og laget kart som viser punkter med kvikkleire.

– Vi holder nå på med det samme på Stubberud i Groruddalen, sier prosjektleder Ingelöv Eriksson. Hun er kommunegeolog i Oslo.

Anbefalinger

Prosjektet anbefaler at all informasjon i arkivet blir digitalisert og sammenstilt. De ønsker også å samle alle grunnundersøkelser som offentlige og private sitter på i én database.

– Det vil gi oss bedre kunnskap på sikt om grunnforholdene både i Oslo og hele landet, sier Eriksson.

Også NVE oppfordrer alle aktører til å melde inn nye og reviderte kvikkleiresoner.

Fare eller ikke?

Men så til det store spørsmålet: Er det skredfare utenfor de definerte kvikkleiresonene?

– Hvis det gjøres menneskelige inngrep som graving og bygging uten at områdestabiliteten er vurdert, kan det finnes risiko for det.

– Men dette skal være vurdert i alle utbygginger, også utenfor kvikkleiresonene, sier Ingelöv Eriksson.

På Majorstua understreker hun at selv om det er påvist kvikkleire i enkelte punkter, er ikke de andre forutsetningene for skred til stede.

Sjefingeniør Stein-Are Strand i NVE sier også at kvikkleireskred utenfor definerte områder oftest er relatert til byggeaktivitet.

– Sånn sett er det viktig at lov og forskrift følges.

Ny befaring

I Oslo skal den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen revideres i år. Den vil også ta for seg faren for kvikkleireskred, forteller direktør for Beredskapsetaten, Ann Kristin Brunborg.

Usikkerheten etter skredet i Gjerdrum gjør at Beredskapsetaten allerede nå har bestilt en geoteknisk befaring av de definerte sonene langs Alnaelva.

– Det er i lys av situasjonen og at vi har hatt mye nedbør i vinter. Det er for å se på topografi og erosjon og bevegelser i landskapet og komme med anbefalinger om eventuelle tiltak på kort sikt, sier Brunborg.