Over 110.000 bor på kvikkleire i Norge

– Dette er et helt unikt, tragisk skred, sa regionsjef i NVE, Toril Hofshagen, på en pressekonferanse lørdag formiddag.

To personer er omkommet, og åtte er fortsatt savnet etter det store leirskredet på Ask i Gjerdrum onsdag morgen.

NVE har så langt ikke svar på hva som er årsaken. Ifølge Hofshagen har det ikke vært et skred av denne dimensjonen i Norge siden 1893 i Verdal.

– Det er like trygt å bo andre steder i Gjerdrum og rundt i landet, som det var før dette tragiske skredet her, sier Hofshagen til NRK.

Tallet er trolig høyere

Det er i utgangspunktet ikke farlig å bo på kvikkleire, så lenge grunnen får ligge i ro. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at det går om lag ett kvikkleireskred i gjennomsnitt i Norge hvert år.

Over halvparten av skredene de siste 50 årene er utløst av menneskelig aktivitet, ifølge forskning.no.

Tall NRK har fått fra NVE viser at over 110.000 mennesker bor på kartlagte kvikkleiresoner i Norge.

Tallene kommer fra en oppdatert analyse som ble gjort fredag.

– Det er nok trolig flere som bor på kvikkleire, men dette er antallet som er kartlagt, sier Lars Løkeland Slåke, avdelingsingeniør i NVE.

Kvikkleiresoner er områder hvor det kan være mulighet for større kvikkleireskred. Dette har vært kartlagt siden skredet i Rissa i 1978, som var århundrets største.

• Her kan du se om du bor innenfor en slik sone.

Flere og flere blir kartlagt

Forrige gang NRK ba om samme tall fra NVE var svaret at 90.000 bor på kvikkleire i Norge. Det var i september 2019, etter et ras i Nittedal.

Ingen mennesker ble skadet, men 25 familier ble evakuert fra husene sine i lang tid.

Tallet på antall mennesker som bor på kvikkleire i Norge har med andre ord økt med 20.000 på et drøyt år.

Det skyldes at kartlegging av kvikkleire foregår kontinuerlig. NVE har de siste årene jobbet med å samle inn kvikkleiresoner fra konsulenter.

– Det utføres nye kartlegginger og det opprettes nye kvikkleiresoner hvert år, sier Løkeland Slåke.