– Som den store vinteridrettsnasjonen me er, bør me ta eit initiativ til å arrangere framtidige OL, men berre om IOC gjer fleire nødvendige grep.
Per Bergerud veit mykje om å arrangere store meisterskap. Den tidlegare verdsmeisteren i hopp var direktør for VM i skiskyting 2016 og leiar nå VM i Orientering i Østfold 2019.
Vil tilbake til røtene
– Me har hatt nye vintersportsstader i tre OL på rad nå, Sotsji, Pyeongchang og Beijing (neste OL). Men ein kan ikkje berre plante nye frø, og gløyme røtene. Me vil tilbake til røtene, sa presidenten og nemnde Noreg som ein slik stad.
Er nesten dobbelt så stort som 1994-OL
Bergerud er einig i resonnementet til Bach, men meiner mykje står att frå IOC si side om det skal bli aktuelt.
– IOC har gjort eit lite grep ved å gå bort frå kompakte leiker, men må ta ytterlegare grep. Ein må få ned kostnadane for arrangørlandet, og ein bør sjå på talet på øvingar. Det har vore nesten ei dobling sidan Lillehammer.
På Lillehammer blei det delt ut medaljar i 61 øvingar, i Pyeongchang var talet 102.
– OL er komen ut av alle dimensjonar. Kvifor skal langrenn, skiskyting og skøyter ha 12–14 øvingar, medan andre greiner har 1 til 3. Her ligg det potensial for å kutte og spare kostnadar, meiner Bergerud.
– Forstår ikkje argumentet
Tidlegare olympisk meister på skøyter og IOC-medlem, Ådne Søndrål, trur ikkje det er vegen å gå.
– Eg forstår ikkje det argumentet. Om ein har ein ekstra fellesstart på ski eller lagtempo skøyter må ein likevel ha arenaen og hallen. Dei nye øvingane har vore med på å fylle dei 16 dagane ein uansett har. Eg er einig i at IOC må ta grep, men eg har meir tru på å spreie øvingar geografisk enn å kutte dei, seier Søndrål.
Generalsekretær i Skøyteforbundet, Halvor Lauvstad er einig.
– Eg klarer ikkje å forstå at det å kutte skøyteøvingar vil gjere det billegare. For oss er det viktig å utvikle oss og ha eit attraktivt program. Me skulle gjerne fått inn lagsprint på OL-programmet også, seier Lauvstad.
Han meiner det er viktig for utviklinga av sporten.
– Fleire øvingar og distansar gjer at ulike type utøvarar kan hevde seg. Både på skøyter og i langrenn. Me må alltid utvikle oss, og sjå om me kan oppdatere konkurranseprogrammet. Spørsmålet er om det skal gå på bekostning av noko.