– Vi føler at tiden er inne for å dyrke røttene til vintersporten igjen, sier Thomas Bach til NRK.
IOC-presidenten kaller lekene i Sør-Korea en suksess, til tross for at OL i Pyeongchang har blitt preget av både vindtrøbbel, tilskuersvikt på flere øvelser og ikke minst dopingproblematikken rundt Russland.
Men Bach innrømmer også at han nå ønsker å ta OL tilbake til steder der man har mer tradisjon for å drive med vintersport enn hva Pyeongchang har.
Som for eksempel Norge.
– Vi har hatt nye vintersportssteder i tre OL på rad nå, Sotsji, Pyeongchang og Beijing (neste OL). Men man kan ikke bare plante nye frø, og glemme røttene. Vi vil tilbake til røttene, sier presidenten.
«Pengesluk» og dårlig for miljøet
Grunnen til dette ønsket er blant annet at IOC har fått massiv kritikk gjennom årene for hvordan OL-anlegg blir stående ubrukte for bare å råtne bort i ettertid.
Denne arenaen ble ferdigstilt like før OL i Pyeongchang, og skal rives nå som lekene er ferdig. Den ble brukt til åpningsseremonien.
Foto: PAWEL KOPCZYNSKI / ReutersDette har man sett senest med anleggene som ble brukt i Sotsji for fire år siden, samt sommer-OL i Rio de Janeiro for to år siden.
Å arrangere OL har derfor blitt kalt både et pengesluk og en fare for miljøet. Sotsji-OL skal for eksempel ha kostet rundt 51 milliarder kroner, men da NRK var på besøk en tid etterpå ble vi møtt av folketomme gater og anlegg som ikke lenger var i bruk.
I Pyeongchang bygde man også opp mange av anleggene før OL, for eksempel det gigantiske stadionet hvor åpningsseremonien ble holdt. Denne skal rives etter lekene. Det er ikke bruk for den mer.
Bach hevder IOC vil ha en slutt på dette.
– Vi vil vise at vi kan organisere på en bærekraftigmåte, så man kan få utbytte av det i etterkant. Paris og LA viser at de har nesten 90 prosent av infrastrukturen på plass allerede, og det er noe vi ønsker også for et vinter-OL, sier han til NRK.
I tillegg har verken Sotsji eller Pyeongchang vært de virkelig store folkefestene som et OL kan være. Det labre tilskueroppmøtet på øvelser i de nordiske grenene i Pyeongchang har fått mye medieomtale under OL, både i Norge og i utenlandske medier.
Slik så det ut på tribunen under herrenes utfor i alpint.
Åpen for Norge
På spørsmål om Bach mener Norge, med sine tradisjoner, bør søke om OL igjen, svarer han:
– Det spørsmålet må stilles i Norge. I IOC har vi sagt at vi vil tilbake til en tradisjonell vintersport-destinasjon. Det er har vært noen år med nye steder, men nå føler vi det er tid for å dyrke røttene til vintersporten. Om det er Europa, USA eller Asia vet jeg ikke, men Norge er uten tvil et slikt sted.
Idrettspresident Tom Tvedt ønsker seg et OL i Norge, men vil ikke ha en ny prosess som Oslo 2022 ble.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixI Norge blusset OL-debatten opp igjen i høst da Telemark ønsket å søke om OL i 2026, selv om dette kjapt ble lagt på is.
Idrettspresident Tom Tvedt sier han personlig er mer enn villig til å prøve å få OL til Norge en gang til, men at en forutsetning er at folket er mer samlet enn sist.
– Det er naturlig at Norge arrangerer OL og Paralympics med jevne mellomrom. Men det norske folk og idrettsorganisasjonene må være klare til å invitere verden tilbake igjen, sier han.
Det skapte enorm splittelse da Norge vurderte å søke om å få arrangere OL i 2022. Da fikk prislappen og IOCs mange krav til arrangører mye oppmerksomhet i media.
Søknadsprosessen ble til slutt avsluttet, noe som vakte oppmerksomhet over hele verden.
Tvedt sier han tror ikke dette nødvendigvis vil skape problemer for Norge dersom man finner på å søke igjen.
– IOC hevder de vil ha mer bærekraftige OL. Tror du det er mulig å få til?
– Ja, jeg tror det. I de samtalene jeg har hatt med Bach og IOC, ønsker de OL tilbake dit det er anlegg fra før. Sånn sett er det spennende det som skjer nå i Sverige og søkeprosessen der. IOC har vært krystallklare på for eksempel bob- og akebakker, det bygges ikke mer fordi det er for dyrt, sier Tvedt.
