– Intensiteten i nabokrangler stiger med boligprisene

Én av fire nordmenn har kranglet med naboen. Men ikke alle kapper uthus i to eller tar saken til Menneskerettighetsdomstolen i Haag. De aller drøyeste kranglene er i riking-områder, mener forfatter.

Denne hekken er kjernen i nabostriden på Holmenkollen.

FEM METER HØY: Denne tujahekken er kjernen i nabokrangelen i Holmenkollen som denne uken skal behandles i Oslo tingrett.

Foto: Andreas de Brito Jonassen / NRK

Denne uken skal Oslo tingrett vurdere hvem som har rett i en nabokrangel om en fem meter høy tujahekk på vestkanten i Oslo. Selv om det ikke er dagligdags, var det 68 saker i retten i fjor som dreide seg om naboloven.

Mest kjent er trolig saken om Arne Vigeland på Nesøya, som i 2014 sagde naboens uthus i to og ble dømt til å sone 60 dager i fengsel.

Olav Brekke Mathisen

Olav Brekke Mathisen har skrevet boka «Den jævla naboen» sammen med Ronny Berg.

Foto: Anne Valeur

– Det å verne om sitt eget område er en av de tingene som trigger de dype primære følelsene våre, sier Olav Brekke Mathisen, medforfatter av boka «Den jævla naboen».

De som krangler aller mest er folk i Asker og Bærum, ifølge en undersøkelse av Ipsos for DNB Eiendom. Undersøkelsen viser også at over en av fire har vært i en nabotvist.

I fjor behandlet Konfliktrådet 696 nabokrangler, rundt 70 av dem var i Oslo og Akershus. Og det er rikfolk som drar konflikten lengst, mener Brekke Mathisen.

– Intensiteten i kranglene stiger i takt med boligprisene. I dyre områder er metodene mye drøyere, da kan folk spyle på hverandre med hageslange, kappe hus i to og trekke naboen for retten.

Handler om mentalitet

Forfatteren tror det handler om at det rett og slett bor råere folk med spissere albuer og en større «verktøykasse» i slike områder. Og da blir kranglene råere.

– Ofte er det vinnertyper, mange av dem er gjerne sjefer som er vant til å kjefte og bjeffe på andre folk på jobben. Den mentaliteten tar de med seg hjem.

På vestlandet bor det for eksempel en millionær som har bedt om å få kjøpe restopplaget av nabokrangel-boka, kun for å dumpe hele opplaget over på naboens tomt, forteller forfatteren.

– Det er flere grunner til at rike folks krangler oftere utagerer, og den underliggende mentaliteten blant velstående folk har nok mye å si, sier han.

Rev ned uthuset

KAPPET UTHUSET: Dette uthuset på Nesøya ble saget i to i april 2014. Arne Vigeland leide inn to håndverkere til å gjøre jobben mens naboene var på ferie.

Foto: Kaja Figenschou / NRK

Mye kan løses over en kaffe

En mye omtalt nabokonflikt dreier seg om et 14 meter høyt tre i Sandefjord. En nabo mente treet stod i veien, og tok saken til konfliktrådet. Deretter i tingretten og lagmannsretten, der familien tapte begge gangene.

Da høyesterett avviste saken havnet den på bordet til Menneskerettighetsdomstolen i Haag, som også avviste saken. Alle utgiftene gjorde at familien til slutt måtte selge huset sitt.

Ifølge undersøkelsen til Ipsos for DNB Eiendom har 11 % av dem som har vært i konflikt med naboen, flyttet på grunn av problemene.

– Det løser sjelden ting å ta sakene til retten. Det kan gi en falsk trygget. Folk tenker det er lurt å ringe advokaten slik at profesjonelle kan ta seg av kranglene. Men når naboen din får et advokatbrev i posten så betyr det egentlig bare én ting «Nå blir det krig», sier forfatter Olav Brekke Mathisen.

Han forteller at boken opprinnelig skulle ha et kapittel om naboer som var blitt venner igjen. Men av de hundre menneskene som ble intervjuet, så fantes det ikke et eksempel på det.

– Vi tror mye kunne vært løst med en kaffekopp eller et glass rødvin. Istedenfor å ringe advokaten, vær heller en slags hippie-Jesus, og løs konflikten over en prat og en vin.

Norges dyreste grantre?

TOK SAKEN TIL HAAG: Dette treet i Sandefjord havnet på bordet til menneskerettighetsdomstol i Strasbourg, som avviste saken. Treet har kostet eierne over en halv million kroner.

Foto: Haakon Enoksen